Harvard: – USA stagnerer og falmer – og klarer ikke å løse problemene

0

I en stor analyse fra Harvard Business School med tittelen Problems Unsolved and a Nation Devided blir det dokumentert at USAs økonomi stagnerer og går tilbake, samtidig som verken det økonomiske eller det politiske systemet evner å ta tak i problemene. (Rapporten kan lastes ned her (pdf).)

De viktigste problemene

USAs konkurranseevne begynte å smuldre opp en god stund før den store resesjonen. USAs økonomiske utfordringer er strukturelle, ikke sykliske. USA evner ikke å ta de nødvendige grepene for å ta tak i den økende svekkelsen av landets økonomi.

Denne manglende evnen til å ta de nødvendige grepene skyldes en urealistisk og ineffektiv nasjonal samtale og diskusjon om virkeligheten og om de utfordringene USA står overfor.

USAs økonomiske ytelse nådde toppen seint i 1990-årene og begynte så å smuldre opp når det  gjelder viktige indikatorer som vekst, vekst i antall arbeidsplasser og investering.

us-economy2
Veksten går markant tilbake. Mens den før lå på fra 4% til 3% har den siden 2000 ligget rundt 2%. Oppgangen i 2015 er avløst av ny stagnasjon i 2016.
us-economy3
Etter 2000 har produktivitetsveksten stupt og den fortsetter å stupe åtte år etter finanskrisa.

Sysselsettingsgraden nådde toppen i 1997. Med færre mennesker i arbeidsstyrken er inntektene per innbygger blitt redusert.

Medianinntekten per husholdning har sunket siden 1999 og inntektene stagnerer i nesten alle inntektsgrupper. Dette rammer særlig dem i de lavere og midlere inntektsgruppene.

us-economy4
Sysselsettinga og utviklinga av nye jobber svekkes

En tilsvarende splittelse har oppstått mellom stor og små selskaper. De store selskapene blir stadig rikere, mens de små selskapene sliter og klarer ikke å fungere som motorer for å skape arbeidsplasser.

us-economy5
Markant nedgang i sysselsettingsgraden fra 1997

Fattigdommen øker langsomt og folk i de midlere og lavere inntektsgruppene får ikke del i inntektstrømmen. Dermed er den amerikanske drømmen i fare.

USAs økonomi er fortsatt sterk på områder som høyere utdanning, entreprenørskap, IT, innovasjon, kapitalmarkeder og avansert bedriftskedelse. Men dette undergraves av svakheter i skattesystemet, utdanningssystemet, infrastrukturen innen transport, helsesystemet og det politiske systemet.

USAs økonomi bidrar ikke lenger til en deling av velstanden. Store selskpaer og de som leder dem og investere i dem får fordelene, mens arbeidere og småbedrifter fanges i landets viktigste svakheter.

USA har et presserende behov for en nasjonal økonomisk strategi. Da må man også innrømme og ta tak i svakhetene. Til nå har det politiske systemet vært den viktigste hindringa for dette.

Rapporten viser til at bedriftene ikke investerer nok, at opplæringa av arbeidskrafta svikter.
Dernest peker den ut svakhetene i skattesystemet og et dysfunksjonelt politisk system som de viktigste problemene.

Et dystert, men sant bilde

Rapporten fra Harvard kan virke dyster, men den kan ikke beskyldes for svartmeling. Hvis forskerne hadde sett på hvordan USA står i forhold til sine konkurrenter, og ikke minst Kina, ville det hele blitt enda mer dramatisk. USA taper på alle fronter. Samtidig med at industrijobbene forsvinner i USA, har Kina blitt verdens fabrikk, og landet tar ikke bare innpå og går forbi i masseproduksjon, også innen høyteknologi og områder der USA pleide å være verdensledende, slik som romfart og forskning og utvikling innen naturvitenskapene, har landet blitt innhentet og forbigått av Kina.

Men fortsatt snakker Washington som om USA fortsatt er en ubestridt leder på alle områder. Hillary Clinton snakker om at «USA fortsatt er Ronald Reagans shining house on a hill». Å si noe annet, blir oppfattet som noe nær nasjonalt forræderi.

I stedet for å ta tak i USAs reelle og svært alvorlige problemer, pisker man opp til nye kriger og mer opprustning, som er det eneste området der USA fortsatt er en ubestridt verdensleder.

Forrige artikkelVil Bayer-konsernet sluke Monsanto?
Neste artikkelBestikkelser skal hindre 11/9-rettssak mot Saudi Arabia
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).