DNB på oljespekulantenes side – mot Sioux-nasjonen

0
Anne Merethe Erstad

Har den omstridte oljerørledninga i Nord-Dakota i USA egentlig noe med Norge å gjøre? Så absolutt. Norges største bank, DNB, har finansiert mor-selskapet og samarbeidende selskaper med over 340 millioner dollar. Hvis DNB er din bank, kan det være verd å vite at DNB står på oljespekulantenes side – mot indianerne.

Standing Rock Sioux-nasjonen vant en foreløpig seier 9. september, da Obama-administrasjonen satte videre bygging av Dakota Access oljerørledning på vent. Planen er at ledninga skal frakte råolje gjennom fire stater i USA, fra Nord-Dakota til Illionois. Representanter for Standing Rock Sioux-reservatet har protestert mot prosjektet helt siden de ble kjent med planene og i løpet av spesielt de siste ukene har støtten til indianerne økt med nesten eksplosiv kraft. Ikke bare har «beskytterne av vannet» fått støtte i sosiale media over store deler av verden, men folk fra 200 urfolknasjoner i USA – og fra andre land på det amerikanske kontinentet – har strømmet til leiren på Standing Rock  Sioux-reservatet. Det er faktisk historisk. Aldri før har så mange «stammer» samlet seg bak én av dem. Og det skjer i kampen for å beskytte jorda – og det livsviktige vannet.

Den frivillige organisasjonen Food&Water Watch i USA har utarbeidet en oversikt over hvem som finansierer det gigantiske oljetransportprosjektet mange mener er en alvorlig trussel mot vannforsyningene til flere millioner mennesker.  Her går det fram at Norges største bank er indirekte involvert.  Se oversikten her.

Oversikten viser at DNB finansierer følgende selskaper med til sammen 340.558.456 dollar: Energy Transfer Partners, Sunoco Logistics og Energy Transfer Equity. Energy Transfer eier oljerørprosjektet Dakota Access. Det går fram av selskapets egne nettsider, her.

Oversikten er viderepublisert både av LittleSis, en frivillig organisasjon som driver en åpen database for å dokumentere «hvem er hvem» blant storselskaper og banker, hovedsakelig i USA ,og av Democracy Now!, som også intervjuet Hugh Macmillan i Food&Water Watch om de finansielle kreftene bak Dakota Access. 17 banker står direkte bak akkurat dette prosjektet, med til sammen 2,5 milliarder dollar – av en samlet prosjektkostnad på 3,7 milliarder. Men mange flere, deriblant norske DNB, finansierer morselskapet Energy Transfer, som er blant de største selskapene for transport av olje og gass i USA.

sioux

Et søk på nettet gir lett tilgang til ytterligere dokumentasjon på forbindelsene mellom Energy Transfer og DNB, for eksempel dette.

Her er både DNB Markets og DNB Capital nevnt i forbindelse med «Project Down Under».

*

Flere tusen demonstranter er samlet i leirer på Standing Rock Sioux-reservatet akkurat nå. I mange uker har de stått samlet i en ikke-voldelig kampanje for å stanse oljerørledningene. På bakgrunn av tidligere erfaringer med lekkasjer fra liknende ledninger, frykter de at oljetransporten truer vannforsyninga ikke bare på reservatet, men for opp til 10 millioner mennesker. I tillegg hevder de at deler av ledninga ødelegger hellige områder, blant annet minnelunder for de døde – eller kirkegårder, som vi ellers kaller det.

Sosiale media, spesielt Facebook, var lenge det eneste stedet der saka fikk oppmerksomhet. Vanlige aviser og etermedier var ikke interessert. Men da et privat sikkerhetsselskap med skarpe hunder ble brakt inn forrige helg for å spre demonstranter som blokkerte bulldosere og gravemaskiner, spredte nyheten seg fort. Videoer fra stedet viser sammenstøt der demonstranter blir jagd vekk, og ulike versjoner av hvem som egentlig var aggressive verserer fortsatt.

Noen dager senere skapte det nye overskrifter – og kraftige reaksjoner, da Nasjonalgarden ble trukket inn, for å beskytte folk i området. Og, ikke minst, for å beskytte de som arbeidet på rørledninga. Mange fikk ubehagelige assosiasjoner; en væpnet nasjonalgarde mot indianere…

*

Ledelsen for reservatet har hele tiden manet til fredelige aksjoner, ikke-vold og, framfor alt bønn for å beskytte det livgivende vannet. «Bønn» i denne sammenhengen rommer mye mer enn mange kanskje tenker over. Den nå avdøde poeten og aktivisten John Trudell, som ble kjent som talsmann for aksjonistene under «okkupasjonen» av Alcatraz i 1969 og siden ledet AIM (American Indian Movement) i mange år, manet til bønn. Han hadde lite tiltro til «håp», som han mente var for de passive. Bønn, derimot var en aktiv handling, som rommet potensiale. I den spirituelle tradisjonen til flere av Amerikas urbefolkningsnasjoner er «bønn» viktig – i begrepets videre forstand, med eller uten ritualer.

Men Standing Rock Sioux-nasjonen har også gått rettens vei, og appellert om stans i bygginga av Dakota Access-rørledningene. Rettsavgjørelsen har vært utsatt, men i går, 9. september, avviste dommer James Boasberg  (U.S District Judge i Washington) kravet om en rettsordre for å stanse bygginga. Bare minutter seinere kom beskjeden fra Obama-administrasjonen, ifølge Reuters.

«Denne saken har satt søkelys på behovet for en alvorlig diskusjon om hvorvidt det er behov for en landsomfattende reform for å ta i betraktning (indianer)stammenes synspunkter på denne typen infrastruktur-prosjekter», gikk det fram av en felles uttalelse fra Justisdepartementet og departementet for «Army and Interior» (som styrer The Army Corps, hvis ingeniører i utgangspunktet støttet byggeplanene etter å ha utredet saka).

To dager tidligere, på en pressekonferanse i Laos, ble president Obama spurt av en student fra Malaysia om urfolksrettigheter og Dakota Access-rørledninga. Da svarte han at han ikke kunne si noe spesifikt om denne saka, men at han ville samsnakke med staben sin.

To dager etter grep altså administrasjonen hans inn og sørget for en midlertidig stans i bygginga. Hva som skjer videre, gjenstår å se, men for «vokterne av vannet» er dette uansett en delseier.

I byen Bismark i Nord-Dakota samlet indianske (and ikke-indianske) aksjonister seg for å feire. Nasjonalgarden sto klar, og marsjerte inn. Denne fantastiske videoen viser hva som hendte, da væpnede voktere møtte vokterne av vannet.

For oss som følger saka på lang avstand, som beundrer de hundrevis av modige kvinnene som følger sitt folks tradisjon om å beskytte vannet, og mennene, som kjemper ved deres side for Moder Jord – og barna (!) som kjemper for sin egen framtid, har det vært lite vi kunne bidra med annet enn å følge oppfordringene om å dele mest mulig informasjon på sosiale media.

Nå har vi en mulighet til: vi kan kontakte landets største bank og gi uttrykk for vår hjertens mening.

 

 

»

 

Forrige artikkelRAND Corporation percibe la guerra USA vs. China
Neste artikkelNTB, norske mediers grå eminense.