– Demokratiets selvskading

0

På område etter område fjernes det tradisjonelle vernet om demokratiske rettigheter og erstattes med politistatens metoder. Argumentet er hele tida at man skal verne samfunnet mot terror.

Advokat Jon Wessel-Aas skriver på bloggen Uhuru en artikkel under tittelen Demokratiets selvskading som nettopp handler om dette. Han skriver om den typen tenkning som går ut på at terrorhandlinger kan forhindres dersom man har strenge nok lover og nok overvåking.

I tiden etter terroranslaget i USA i 2001 har denne logikken dominert våre vestlige politiske systemer. I Norge har den gjennom stadige, stykkevise og delte lovendringer ført oss dit at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i dag har hva en av våre ledende professorer i strafferett, Erling Johannes Husabø, har beskrevet som carte blanche til å overvåke store deler av befolkningen til enhver tid.
Allerede i 2004 forlot vi kravet om mistanke om straffbar virksomhet som minstevilkår for å bedrive hemmelig overvåkning av noens private kommunikasjon. Siden 2013 har PST hatt fullmakt til å bedrive hemmelig overvåkning av personers private kommunikasjon når det er grunn til å undersøke om noen «forbereder å forberede» en fremtidig terrorhandling. Enkelt sagt innebærer det hjemmel for overvåkning av individer som ikke engang i sitt eget hode har har bestemt seg for å begå noe som helst – for å undersøke om de kan være i ferd med å utvikle et slikt forsett. En jakt på potensielle intensjoner, eller en tankejakt.
Kan man gå så mye lenger enn dette, uten at det faktisk blir carte blanche?

Regjeringa Solberg følger opp det arbeidet som ble påbegynt av regjeringene Stoltenberg. Nå skal politiet og PST få lov til å bruke overvåkingsmetoder som bryter med grunnloven.

Andreas Bakke Foss skrev på kronikkplass i Aftenposten:

I Norges grunnlov står det følgende: «Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller.
Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet.»
Regjeringen vil ha store utvidelser av politiets overvåkingsmetoder. Lovforslaget skal behandles i Stortinget i juni.
Nå skal politiet kunne lese det som skrives på tastaturet til en datamaskin eller en telefon. Det gis grønt lys for romavlytting for å avverge straffbare forhold.
Romavlytting regnes som et av de aller mest inngripende virkemidlene norsk politi kan bruke.

Regjeringas forslag til lovendringer ble vedtatt av Stortinget 13. juni 2016. Det var en viss reservasjon fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet i komiteen, men man kan ikke akkurat kalle merknadene prinsipielle.

Jon Wessel Aas skrev i 2014 en rapport på vegne av blant annet Fritt Ord, Status for ytringsfriheten i Norge.

Der skriver han:

Etter den gjennomgangen av utviklingen og dagens rettstilstand som er gjort  under punkt 4 og 5 ovenfor, kan det trygt slås fast at utviklingen i retning av økte  muligheter for statlig kontroll med og overvåkning av den generelle befolkningens fortrolige kommunikasjon, har vært dramatisk. Når for eksempel PST er gitt  hjemmel til å iverksette hemmelig kommunikasjonskontroll av enkeltindivider i rent forebyggende øyemed, når det er grunn til å undersøke om vedkommende  forbereder å utvikle et forsett om å begå en fremtidig voldshandling med terror – forsett (politiloven § 17d, jf straffeloven § 147a femte ledd), fremstår de formelle vilkårene som ganske vilkårlige. For å si det med Erling Johannes Husabøs spissformulering som ble sitert under punkt 4.4 ovenfor, gir denne typen lovgivning nærmest ««carte blanche» for PST si overvaking av breie krinsar i det norske folket!».

Sant nok! Denne utviklinga har jeg allerede beskrevet i flere artikler. Les:

Kjærlighetsministeriet
Terrortrusselen – bløff eller alvor?

PST vil ha en politistat

 

 

Forrige artikkelThe Wars and the Environment
Neste artikkelWhite Helmets: Bruker barn i kampanje for full krig
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).