Å ri tre ville hester samtidig

0
Da USAs forsvarminister på mandag ba Tyrkia om å «beholde fokus» på kampen mot ISIS og slutte å angripe de USA-støttede kurdiske styrkene, svarte tyrkiske tjenestemenn med sitt eget forslag.

«Amerika må revurdere politikken sin med å støtte (de kurdisk-ledede styrkene) for enhver pris».  Dette sa en talsmann for presidenten, Ibrahim Kalin, til en tyrkisk avis på tirsdag.


av Benjamin Gilbert, oversatt av Ingunn Kvil Gamst for derimot.no


Dette var  den nyeste irettesettelsen til det amerikanske forsøket på å få kontroll over skadene etter at de USA-støttede kurdiske styrkene støtte sammen med Amerikas NATO-allierte Tyrkia sist helg. De syriske kurderne sprengte en tyrkisk tank nord i Syria på lørdag og drepte minst én soldat.  Tyrkiske kampfly angrep syriske kurdere dagen etter og drepte minst 35 mennesker.
Eksperter på regionen sier at USA har vanstyrt det forholdet de har til sine allierte som har har svært forskjellige mål i Syria.  Og dette sier Robert Ford, den forrige USA-ambassadøren til Syria, har skapt en hengemyr som kunne ha vært unngått. «Vi har fått alle til å bli sinte på oss – de syriske kurderne, den brede syriske opposisjonen, og til og med tyrkerne», sa Ford, som nå er  seniormedarbeider ved Midt-Østen-instituttet.Ford sa at dette delvis kommer av at USA har mislyktes med å forhandle om grensene for sin støtte til de syriske kurderne.  Dette før Tyrkia lanserte sin uhørte offensiv, med kodenavnet «Operation Euphrates Shield»  i Nord-Syria forrige uke.  USAs visepresident Joe Biden besøkte Tyrkia og sa offentlig at de kurdisk-ledede syriske demokratiske styrker, eller SDF, måtte trekke seg tilbake til øst for Eufrat-elva, slik Ankara hadde forlangt.  Ellers ville USA ikke lenger støtte dem.

 «Hvis visepresidenten måtte si det i Tyrkia, er det et problem», sa Ford.  «Det spørsmålet burde vært avklart [med SDF] lenge før visepresidenten dro til Tyrkia».

Tyrkia har gjort det klart at deres offensiv har to mål: å drive vekk IS-militante fra deres grense mot Syria, og å hindre at syriske kurdere i å binde sammen de to autonome sonene som er under deres kontroll for å skape en stor halv-uavhengig liten stat nord i Syria.  En av Tyrkias største nasjonale sikkerhetsfrykt er at de områdene syriske kurdere vinner, vil inspirere tyrkiske kurderes ønske om en egen autonom sone i det sørøstlige Tyrkia.  Der driver kurderne krig mot den tyrkiske regjeringen.

Ford sier at han advarte Obama-administrasjonen i 2014 og 2015  om ikke å støtte kurderne  på grunn av problemene dette ville føre til med Tyrkia og andre syriske opposisjonsstyrker.

«Det vi har sett i løpet av de siste fem dagene, er at vi høster noe vi begynte å så tidlig i 2015», sa Ford.  Han han trakk seg fra Utenriksdepartementet i 2014 fordi han var uenig i USAs Syria-politikk, spesielt at de nektet å bevæpne det han sa var Syrias moderate opprørere.

At det er et vepsebol av motsetninger i Syria er det ikke tvil om. Også YPG er splittet. På den ene siden samarbeider de med den syriske hæren mot jihadister i Aleppo, men på dette bildet poserer de sammen med FSA. Det er opposisjones syriske flagg (tre røde stjerner) som vises her, ikke staten Syrias offisielle flagg (to grønne stjerner).Ifølge Ford fryktet Obama-administrasjonen at det ville bryte internasjonale lover hvis de bevæpnet styrker som kunne angripe regjeringen til den syriske presidenten Bashar al-Assad.  Og kurderne ville  ikke slåss mot Assad, de ville slåss mot Den Islamske Staten – fordi de da kunne utvide sitt område i prosessen.  Og utvide området gjorde de.  Kurdernes område vokste med 50 % etter hvert som de drev vekk ISIS-militante med hjelp av flystøtte fra USA og deres rådgivere.  Men de mistet også hundrevis av kjempende i denne prosessen.

Så det må ha kommet som et sjokk på kurderne at de etter at de bare noen uker tidligere  hadde kjempet en blodig kamp hadde drevet ISIS ut av byen Manjib, på oppfordring fra USA, at Biden dukket opp i Tyrkia og sa at de måtte trekke seg tilbake fra byen for å  imøtekomme Tyrkia, sier Joshua Landis, direktør for Senter for Midt-Østen-studier ved Universitetet i Oklahoma.

«Naturligvis føler kurderne seg forrådt, og de ble forrådt», sa han.  «Jeg er sikker på at USAs spesialstyrker som samarbeidet med kurderne de siste to månedene føler seg flaue.  Fordi de føler at de sa noe som ikke var sant da de oppmuntret kurderne til å ta det tyngste taket».
Spørsmålet nå, sier Landis, er hvordan dette vil virke inn på USAs plan om å bruke kurderne  som en spydspiss i deres anti-islamske kamp.  Spesielt gjelder dette kampen for å ta gruppens såkalte hovedstad, Raqqa.  Den nye USA-generalen som nå er ansvarlig for USAs krig mot ISIS har sagt at USA og deres allierte har til hensikt å ta Raqqa før neste august – og at USA er avhengige av sine kurdiske allierte til å utgjøre bakkestyrkene i forsøket.

Landis peker på at kurderne ikke har noen strategisk interesse i komme til Raqqa, siden denne sunniarabiske byen ligger langt øst for deres område.

«Hvis dette underminerer kurdernes vilje til å gå etter ISIS, vil våre forsøk på kjempe mot ISIS stanse opp», sa han. «Hvis kurderne går tilbake til teltene sine og surmuler, vil ethvert forsøk på å sende dem til Raqqa bli alvorlig svekket». 

 

Artikkelen er oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Forrige artikkelLisens til å krige
Neste artikkelStadig flere samferdselskroner pøses ut til utenlandske selskaper