Vestens knefall for Erdoğan

0
Arnljot Ask

Mens Tyrkia går inn i nabolandet i sør, for å forsterke krigen mot kurderne og opprette en  okkupasjonssone i landet, flokker vestlige ledere seg rundt han for å «gjøre sine hoser grønne» for okkupanten:

-Samtidig som medleder i Demokratisk unionsparti (PYD), Saleh Moslem, på møte i Europaparlaments bygningen 1.september, ba EU om støtte for å bryte blokaden av Rojava, var presidenten i parlamentet, Martin Schulz, i Tyrkia hos statsminister Yildirim, for å bekrefte EU sin støtte til Tyrkia.

tyrkia tropper irak

-De påfølgende dagene forsikret statslederne i EU-stormaktene Tyskland, Frankrike og Italia sin støtte til Erdoğan under G20 møtet i Kina. Det samme gjorde USAs Obama, trass i at Tyrkia utfordrer stormaktens Syria-politikk.

-8.september lander NATO-sjef Stoltenberg i Ankara for å samordne krigføringen inne i Syria.

At Tyrkias innmarsj i Syria var et åpenbart brudd på folkeretten, overses glatt. Erdoğans hykleri om at det er IS som skal tas slukes rått. Enda om Jarablus og grenseområdet som IS har kontrollert ble overtatt på en måte som beviser det tette samarbeidet Tyrkia har med IS.

Feltoget er retta mot kurderne i Syria, samtidig som krigen mot kurderne i Tyrkia også trappes opp. Statsminister Yildirim går ut og stadfester at det ikke er på tale å gjenoppta fredsforhandlinger med PKK, mens bombetoktene mot PKK i Irak og i Tyrkia intensiveres. Straffesaker mot HDPs parlamentsmedlemmer, inkludert lederne Demirtas og Yüksekdağ, settes i gang. 14000 lærere skal ifølge Hurriyet 6.september suspenderes, anklaget for å ha forbindelse med PKK.

Erdoğan forfølger sitt dristige, høye spill for å nå sitt mål om å bli det nye Tyrkias landsfader. Han skal overgå Kemal Ataturk, ved også å gjenvinne deler av sultanatets fordums innflytelse i regionen. Å holde kurderne i Syria nede er avgjørende for denne strategien.

Han spiller på rivaliseringen mellom USA og Russland, og ser nå muligheten til å opprette sin såkalte «sikre sone» i det nordlige Syria, gjennom samarbeid med sine partnere i Syria, under flagget til Den frie syriske hæren (FSA). Det eneste sikre resultatet vil være å forlenger krigen i Syria og forsterke lidelsene til det syriske folket, uansett etnisk tilhørighet. Å gå inn i landkrigen i Syria vil i lengden forsterke problemene også internt i Tyrkia..

Når det norske politiske lederskapet ligger langflate for Erdogans Tyrkia, er det opp til solidaritetsbevegelsene, fredsbevegelse og grasrota å gjenreise anstendigheten. Stortinget må presses til å avslutte leveransene av våpen og annet krigsutstyr til Tyrkia.

Ta imot Saleh Moslems oppfordring om å stanse embargoen av Rojava. I praksis vil det si å få  Barzani i Sør Kurdistan til å åpne grensene derfra. Både norske myndigheter og hjelpeorganisasjoner må følge opp dette. Skal Norsk Folkehjelp holde lovnaden om humanitær hjelp til Kobane, slik de lover i siste brosjyren, må de gjøre noe med dette. Og i stedet for å slikke Erdoğans støvler, må norske myndigheter invitere kurdiske politikere til Stortinget og regjeringskorridorene.

 

Arnljot Ask,

styremedlem Solidaritet med Kurdistan

 

 

Forrige artikkelFacebook – kapital, overvåking og sensur
Neste artikkelKraftig fall i tysk eksport