Ukraina mislykkes i å få støtte i vest

0

Det har vært en alvorlig grenseepisode på Krimhalvøya der ukrainske soldater har forsøkt å gjennomføre en sprengningsaksjon og der to russiske soldater er blitt drept. Russland har tatt episoden svært alvorlig. Og Ukraina har forestilt seg at landet ville få full ryggdekning fra Vesten.

Men der tok de feil. Sjokoladeoligark og president Petro Porosjenko fikk tvert om en nokså kald skulder fra visepresident Joe Biden. USA støttet ikke en gang Ukrainas versjon av episoden, men fikk tvert om beskjed og å ta det rolig. Meldinga fra Det hvite hus var så lite entusiastisk som tenkes kan:

The Vice President urged President Poroshenko to do his part to avoid escalating tensions. The Vice President noted that we have urged the Russian side to do the same.

Ikke bare lar Biden være å støtte Kievs versjon av hendigene, men han behandler Ukraina og Russland på lik linje; begge blir bedt om å vise tilbakeholdenhet. Det er ikke slik Biden ville ha formulert seg hvis han ville ha gitt Russland ansvaret for episoden. For Porosjenko, som oppfatter seg sjøl som Vestens foretrukne vasall, må dette oppleve som et vått håndkle i fjeset.

Regjeringene i EU har heller ikke vært ivrige etter å støtte Ukrainas opptreden. Storbritannia og Tyskland har tvert om vært frampå for å bedre forholda til Russland. Utenriksminister Boris Johnson i London har ringt sin kollega Sergei Lavrov for å diskutere normalisering av forholda mellom de to landa, mens utenriksminister Frank-Walter Steinmeier i Berlin planlegger å møte Lavrov i Jekaterinburg 15. august 2016 for blant annet å diskutere Syria og Ukraina.

Hadde det vært den minste tvil om at den russiske versjonen av trefningene på Krim hadde vært sann, så hadde utvilsomt Vestens reaksjoner vært annerledes. Porosjenko hadde tydeligvis forestilt seg at provokasjonen kunne brukes til en opptrapping mot Russland, som han så ville få vestlig støtte til. Hvis han har tenkt sånn, så har han tydeligvis feilberegnet totalt.

Dette viser også at Vesten begynner å bli møkk lei av Maidan-regimet i Kiev. Euractiv kaller det Ukraina-trøtthet.

Dette frustrerer tydeligvis de kalde krigerne i main stream media. De er så innstilt på sine anti-russiske kampanjer at for eksempel Financial Time ikke kan skjule sin skuffelse over den lunkne vestlige reaksjonen på episoden på Krim. Avisa skriver på lederplass at vestens reaksjon er «merkelig dempet» og ber om mer kald krig istedenfor:

The west should make absolutely clear to Mr Putin that further military action in Ukraine will trigger tighter sanctions that could tip Russia’s ailing economy back into deep recession.

Den britiske finanskapitalens hovedorgan snakker om «Russlands provokasjoner», men får altså ikke støtte for det verken i Det hvite hus eller i Downing Street 10. Skal vi velge å se det som et lyspunkt i en ellers nokså dyster internasjonal situasjon?

Forrige artikkelEn demokratisk blindsone
Neste artikkelForeign Policy: – Ukraina, gi avkall på Donbass!
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).