Flyktningepolitikk – splittelsen i EU forsterkes

0

Den viktigste gruppa av EUs østlige land, Viségrad-gruppa, som består av Polen, Tsjekkia, Slovakia og Ungarn, avviser Tysklands flyktningepolitikk. Angela Merkel hadde møte med statslederne i disse landa 26. august 2016 og de ga henne klar beskjed. Det er ikke aktuelt å godta tvangsfordeling av flyktninger.  Ungarns Viktor Orbán sa at «vi kan ikke forsvare våre grenser med blomster og kosedyr, vi trenger politi, soldater og våpen».

Det er Deutsche Wirtschafts Nachrichten som skriver dette.

I 2015 passerte mer enn 400.000 flyktninger gjennom Ungarn på vei nordover. Etter at Ungarn har forsterket grensa er det bare 18.000 som har passert i 2016. I oktober skal Ungarn holde folkeavstemning om EUs politikk for omfordeling av flyktninger.

Også Polens utenriksminister Witold Waszczykowski sa at det er uaktuelt for hans land å bøye seg for dette. «Ingen kan bestride at det er en klar sammenheng mellom ukontrollert immigrasjon og terrorisme», sa den slovakiske statsministeren Robert Fico.

Også Østerrikes forsvarsminister har gått sterkt i rette med Merkel. «Østerrike nekter å være Tysklands venterom,» sa sosialdemokraten Hans Peter Doskozil til avisa Krone.

Tyskland venter 400.000 nye immigranter i 2016, og det er hvis returavtalen med Tyrkia holder. Ellers er det ingen som vet hva tallet blir. Den tyske arbeidsmarkedsmyndigheten har gjennomført en studie som viser at integrasjonen i arbeidsmarkedet for de nyankomne blir vanskelig, skriver DWN.

Også i Tyskland er det nå et klart flertall mot Merkels flyktningepolitikk blant velgerne. Ikke minst dette har ført til en sterk vekst for partiet Alternative für Deutschland (AfD). I Merkels hjemland Mecklenburg får AfD nå en oppslutning på 21% på meningsmålingene, bare hårfint bak CDU med 22%.

Det er ikke mye som likner en «europeisk union» det vi ser i EU for tida. Splittelsen bare øker, og Tyskland har med sitt økonomiske råkjør og sin politikk for åpne grenser i høyeste grad bidratt til splittelsen.

Forrige artikkelProvokasjon til atomkrig gjennom media
Neste artikkelArkitekten bak USAs globale «sjakkbrett» gir opp amerikansk hegemoni
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).