Demagoger i troens tjeneste

12
Anne Merethe Erstad
Anne Merethe Erstad

«Det er håpløst. Hver gang vi sender journalister for å intervjue Børre Knudsen kommer de tilbake med stjerner i øynene.»

Stedet var Nordlys-redaksjonen, der jeg jobbet som ung journalist på 80-tallet og kommentaren kom på frustrert inn- og utpust fra en av mine mentorer. Hun hadde sett seg lei på anti-abortprestens evne til å blende presumptivt kritiske journalister med sin vennlige, men ubøyelige intensitet. Den omstridte og karismatiske Balsfjord-presten bodde sammen med sin familie bare noen mil fra Tromsø.

Så rettroende var denne mannen at han hadde lagt ned den statlige delen av embetet som sokneprest i Balsfjord etter at retten til selvbestemt abort for norske kvinner ble sikret i lovs form i 1978. Knudsen kunne ikke akseptere dette. Han forholdt seg til Bibelen, og som det inderlig religiøse mennesket han var, følte han seg tvunget til å sette Guds ord over statens lover. Etter at han ble endelig fradømt sitt presteembete av norsk Høyesterett i 1983, fortsatte han som pastor i en såkalt valgmenighet i kommunen og brukte resten av sitt virksomme liv til å kjempe mot selvbestemt abort. Til tider med dramatiske virkemidler, ikke bare foran Stortinget med dyreblod rennende fra hodet, men også foran og inne i sykehus der små dokker i «fosterstørrelse» ble holdt fram som blodige ofre mens presten messet sitt sorgtunge budskap.

Den frustrerte kommentaren fra min journalistiske mentor dukket opp i minnet da jeg nylig så og hørte gjennom en håndfull NRK-klipp med den omstridte lederen for organisasjonen Islam-Net, Fahad Qureshi. Selv møtte jeg aldri Børre Knudtsen. Og jeg har aldri møtt Fahad Qureshi. Jeg har bare sett intervjuer og filmopptak av dem begge. Men de minte meg om – tro det eller ei – hverandre.

*

Fahad Qureshi: – Alle muslimer støtter steining for utroskap

Qureshi er en relativt ung, norsk dypt troende, erkekonservativ sunni-muslim. I løpet av få år har han lyktes å bygge opp en raskt voksende ungdomsorganisasjon, som ifølge Aftenposten hadde rundt 2000 medlemmer for et år siden.

Islam-Net presenterer seg sjøl som «en av de største og mest aktive muslimske dawah-organisasjoner i Norge. (…) Vår visjon er å gjøre informasjon om islam tilgjengelig for storsamfunnet. Vi jobber for å tilby en riktig forståelse av islam gjennom dawah («invitasjon til islam», min anmerkning), undervisning, media og politisk engasjement

Fahad Qureshi har vakt mye harme spesielt blant sekulære muslimer i Norge. Ikke minst fordi han lenge var blant de få, i tillegg til generalsekretæren i Islamsk Råd, Mehtab Asfar, som oftest slapp til i riksdekkende media generelt og NRK spesielt, og dermed oppnådde en slags legitimitet som representant for unge, norske muslimer. Det gikk så langt at Dagsnytt 18 ble anklaget for å være mikrofonstativ for Qureshi. 16. juli i år forsøkte redaksjonen å bøte på dette, da programleder Fredrik Solvang fant fram sin indre revolverjournalist og åpenbart hadde satt seg fore å sette Qureshi til veggs og forlange klare svar. Han lyktes bare delvis, men fortjener honnør for research og innsats.

Dagsnytt 18. hadde tatt turen innom Islam-Net sine egne nettsider og sett på videoen fra en skandinavisk «fredskonferanse» i 2013, der Qureshi leder forsamlingen til å støtte hans syn på Koranen og Guds ord – og samtidig bedyre at de alle er helt vanlige sunni-muslimer og ikke på noe vis ekstremister. En entusiastisk, glødende intens og smilende Qureshi får salen med på å støtte prinsippet om dødsstraff for utroskap og homofili og alle (i hvert fall mennene som vises i bildet) er enig i at kvinner og menn ikke skal sitte ved siden av hverandre.

Når Qureshi blir konfrontert med dette i Dagsnytt 18, er hans første reaksjon at de har misforstått videoen. Det er ikke første gang Qureshi avviser kritiske spørsmål med at journalister har misforstått, og en av formuleringene han gjentar oftest i klippene jeg har hørt gjennom er at uttalelser er «tatt ut av kontekst». Han avviser også at de mange omstridte imamene og muslimske predikantene som har blitt invitert til Islam-Net sine konferanser er ekstremister, og understreker at alle som en, i likhet med Islam-Net selv, tar totalt avstand fra voldelige handlinger og all form for terrorisme. Mot slutten av sendinga trekker Qureshi delvis tilbake noen av holdningene han hadde demonstrert på konferansen. I etterkant har han skrevet en lengre forklaring som ble trykket i VG, der han forteller hvordan han nå har gått dypere inn i de lærdes skrifter og fått større innsikt i at Koranen er gjenstand for uenighet også blant lærde sunni-muslimer.

*

Hva har så alt dette med Børre Knudsen å gjøre?

Jo, når man ser Fahad Qureshi i debattprogrammer eller intervjuer, framstår han behersket og høflig, han virker oppriktig vennlig, – og engasjert. Når man hører stemmen hans i radioprogrammer, er han relativt lavmælt, han legger til et «fred være med ham» hver gang profetens navn blir nevnt og gjentar stadig at Guds veiledning er den beste.

I likhet med aksjonisten Knudsen, mener han Guds ord står over alt annet.

Samtidig passer han på å understreke at Islam-Net ønsker å operere innenfor rammene av den norske, sekulære staten, at de arbeider aktivt mot alle former for vold og radikalisering, og tar sterkt avstand fra ekstremistene i terrororganisasjonen IS.

Qureshi virker riktignok mer kalkulert i sin framtreden enn Knudsen, som også kunne fremstå sårbar i sin oppriktighet. Qureshi har flere innøvde svar på lager og virker medievant. Men hvilke unge nordmenn virker ikke medievant i dag?

Så jeg tror på ham. Jeg tror ikke han er en IS-ulv i fåreklær.

Likevel. Er det bare slike som jeg, som står «utenfor» og ser inn, som ikke forstår hvordan Sharia-lovene Islam-Net støtter kan unngå å settes i sammenheng med Sharia-lovene IS innfører der de har tatt makten?

Jeg forsøker å stille meg åpen for denne muligheten. For når jeg leser hva Qureshi skriver og hører på en del av det han har sagt, kan jeg ikke unngå å oppfatte den inderlige troen som denne mannen ønsker å formidle. Jeg kan rett og slett ikke tvile på at Fahad Qureshi er oppriktig hengiven mot sin religion, at han av hele sitt hjerte ønsker å invitere andre mennesker til noe han opplever som vakkert og ekte. At han opplever sin religion, som av mange blir beskrevet som salafisme (andre kaller det wahabisme), som den hele og fulle sannhet.

Selv når han blir på grensen til sutrete og anklager storsamfunnet og journalister for å misforstå og ta ordene hans «ut av kontekst», selv når han snakker om mobbing av muslimer som bare ønsker å holde fast ved moralske prinsipper i sin religion, selv da gir han inntrykk av å være en oppriktig troende, en dypt religiøs mann som finner sin indre styrke i Gud.

Og da minner han meg om Balsfjord-presten som «lyste av tro» og viet store deler av sitt liv til å kjempe for sin hjertesak. Ubøyelig, inderlig – og med en evne til å trollbinde selv skeptikere, når han bare fikk møte dem ansikt til ansikt.

*

Fahad Qureshi

Men det er også en grunnleggende forskjell mellom Knudsen og Qureshi:  Tiden de lever – og virker – i.

Da Børre Knudtsen løftet sitt ikke-voldelige, religiøse sverd til strid mot abortloven, var kvinnekampen fra 70-tallet fortsatt sterk og levende, om enn i ferd med å ebbe ut for det store flertallet. Og «kollektivismen» pustet fortsatt, om den var aldri så sliten etter å ha kjempet for å bygge landet i flere tiår.  Vi som vokste opp på 70-tallet hadde fått solid ballast. Kvinner hadde selvfølgelig rett til å bestemme over sin egen kropp. Folk måtte få tro på det de ville, selv intolerante prester som mente det ufødte liv var viktigere å verne enn det som allerede levde. For den stadig mer sekulære staten Norge hadde satt foten ned, og sørget for en grunnleggende beskyttelse av norske kvinners hardt tilkjempede rettigheter.

Det store flertallet av norske kvinner og menn vendte ryggen til anti-abort-presten. Samtiden sørget for at Børre Knudsens korstog var dømt til å mislykkes.

Fahad Qureshi, derimot, kom ut på den offentlige arenaen i en tid der individualismen var godt etablert og venstresida gikk arm i arm med den liberale høyresida i forsvar for «identitetens» rettigheter i det multikulturelle samfunnet. Kvinnekamp er for spesielt interesserte. Og er nå en hijab noe å hisse seg opp over?

I dagens sekulære Norge når taket i folkekirka halvveis opp til himmelen – og takk og pris for det. Kvinner er både prester og biskoper og stadig flere støtter heldigvis opp om homofiles selvsagte rettigheter.

I vår tolerante offentlighet er det også en selvfølge å støtte rettighetene til religiøse minoriteter. På samme måte som Børre Knudsen hadde rett til å agitere for sitt syn, må folk i dag få lov til å tro hva de vil. De er beskyttet av den samme grunnloven som beskytter kvinnenes rett til selvbestemt abort.  Og hvis noen vil misjonere for sin tro, må de gjerne det. Fint, sier nå jeg.

Og på gata i hovedstaden driver Islam-Net og Qureshi aktiv misjonering. Høflig og smilende deler de ut sine pamfletter og inviterer til islam. «Kom og snakk med oss, bli kjent med oss! Vi er ikke farlige,» oppfordrer Qureshi. Og jeg har egentlig ingen grunn til å hevde at han lyver. Norsk politi samarbeider med Islam-Net for å forebygge radikalisering av norske, muslimske ungdommer. Jeg har sett og hørt ham i flere debatter i media, der journalisten referer til Islam-Net som en organisasjon som har kunnskap om radikalisering – og som arbeider for å forhindre det.

Men så er det likevel ikke til å komme forbi at Islam-Net agiterer for samme, grunnleggende tolkning av islamske tekster som galningene i IS. De som har opprettet et kalifat de kaller den islamske staten, der de slakter ned alle de mener ikke er rettroende. Der Guds ord er høyeste lov og der straffemetoder, som ble anbefalt for 13-1400 år siden, skal ha gyldighet i dag. «Et falskt kalifat», sier Qureshi.  Men hvordan kan han mene vi skal tro at det ikke har noe å si at han og de «falske muslimene» i IS tolker Koranen stort sett likt?

Ekstremistforsker Lars Gule ved Høgskolen i Oslo og Akershus anslår at det er mellom 4000 og 6000 bokstavtro muslimer i Norge, ifølge Aftenposten. Flere med ham hevder at konservativ tolkning av islam har økt i Norge etter at Islam-Net ble etablert. Samtidig har muslimske ungdommer begynt å misjonere på gata – noe som er relativt nytt.

Det er også verd å merke seg at Islam-Net og moskeen Alnor i Tromsø deler mange av tolkningene av de islamske skriftene. Både Alnor og Islam-Net samarbeider med IERA, en islamsk misjonsorganisasjon i Storbritannia, ifølge Aftenposten.

*

islamister

På Alnor sine internettsider er det ikke så stor aktivitet for tiden. Jeg finner informasjon om bønnetider og aktiviteter for kvinner, som opplæring i søm og annet håndarbeid. Og får vite at barna kan få opplæring i arabisk og koranundervisning. Og informasjon om når kvinner og menn kan bruke svømmehallen på Stakkevollan uten å risikere å gå i vannet sammen med noen av motsatt kjønn.

På Islam-Net sine nettsider, derimot, er det mye å finne. Både skriftlig og i form av videoer, som den Dagsnytt 18 trakk fram. Der går Fahad Qureshi igjen som den dominerende stemmen, med sitt intense blikk og sin imponerende evne til å lede forsamlinger i den retningen han ønsker. Foran et panel av spesielt inviterte predikanter og lærde, som mange «utenfor» oppfatter som hatpredikanter. Qureshi henvender seg til dem med ærbødig respekt. Og gjentar, i nye intervjuer, at de ikke er ekstremister på noe vis. Tvert imot. De vil bare leve i pakt med Guds ord og er motstandere av vold.

Sekulære og moderate norske muslimer har slått alarm om Islam-Net i flere år. Først i det siste har de nådd fram i offentlig debatt. De advarer om økt bruk av hijab, kjønnssegregering og, ikke minst, bokstavtro, erkekonservativ islam som er uforenelig med norsk lov og menneskerettigheter.

Vi er ikke farlige, sier Qureshi.

Skal vi tro på ham? Skal vi velge å ha tillit til at den dypt religiøse, erkekonservative lederskikkelsen ikke er farligere enn Børre Knudsen viste seg å være?

Eller kan denne religiøse demagogen vise seg å ha kraft til å slå kiler i den sekulære, norske staten – og bli en trussel?


 

Les også:

Fem av forbildene til IslamNet

Er dere bevisstløse, Dagsnytt 18?

 

KampanjeStøtt oss

12 KOMMENTARER

  1. Alle religiøse varianter som lærer sine undersåtter at de har rett til å undertrykke andre, må bekjempes. All tro er privat, og skal ikke brukes som maktfaktor eller press overfor de som ikke tror eller ikke lever etter troen.

  2. Merk at Qureshi ikke på noen måte tar prinsipielt avstand fra dødsstraff for utroskap og homofili, tvert imot.

    I VG-kronikken forklarer han at dødsstraff for utroskap vil gjelde i et islamsk samfunn. At hverken Norge eller IS iflg. Qureshi er ekte islamske samfunn, gjør at han kan gi inntrykk av at han ikke mener det i praksis, men han ønsker seg jo et ekte islamsk samfunn. Så kommer han med de vanlige leksene om at det skal være strenge kriterier osv. for å utdømme steining, men det er likevel ikke tvil: Qureshi vil ha steining som straff for utroskap.

    Straff for homofil er ikke like rett fram. Når Qureshi sier at det er teologiske diskusjoner om dette, prøver han bare å få det til å se mindre skummelt ut. I sjaria er ikke straffen for homofili like eksplisitt forklart som straffen for steining, men alle muslimske lovskoler mener at homofili er straffbart. I praksis er det også som regel dødsstraff det ender med, men straffemetodene varierer. Iran henger dem, Saudi-Arabia halshogger dem, og IS kaster dem ned fra høye bygninger. Det er sånn den teologiske uenigheten ser ut.

    http://www.vg.no/nyheter/meninger/islam-debatten/islam-nets-syn-paa-homofili-steining-og-doedsstraff/a/23738207/

  3. Godt skrevet av Erstad!

    Dette er en viktig debatt, som ikke minst må tas nå for å utrede hva slags samfunn vi i nåtiden fører frem i tid. De som har levd en stund vet at mye kan forandre seg relativt fort. Det som for noen år siden fremsto som en umulighet, viser seg å bli normalen.

    Jeg for min del har ikke tro på dialog med fanatikere. Det har vært prøvd flere ganger, med det resultat at fanatikerne vinner terreng. De ser motpartens svakhet og utnytter den. Ingen er bedre enn fanatikeren til å slå der det smerter mest.

    At fanatikere kan fremstå som snille, hyggelige og «fromme» må ingen la seg lure av. De ber om din lillefinger, og gir man dem den tar de i neste omgang hele hånden.

    Etter århundrer med religiøs intoleranse og dømmesyke har vårt land omsider utviklet seg i en mer tolerant og human retning. Denne lange veien over generasjoner kan vi ikke la ende i en u-sving tilbake mot fortiden.

    • Nrk var neppe et mikrofonstativ for B Knutsen,slik de er/har vært, for islam.net i flere år.Dax18,Dagsrevyen,div-kanaler iRadionrk.

      • Enig i at sammenligningen til Erstad ikke er helt i vater, men det er som kjent ingen sammenligninger. Hennes poeng med sammenligningen er imidligtid rett nok til at alle ser et sammenfall av likhetstrekk, ikke minst på det mentale planet, som jo tydelig er poenget med sammenligningen.

        La meg få tilføye at jeg personlig finner mye positivt, interessant, spennende og inspirerende i den islamske religionen. Det er mye bra i islam! Men jeg er ikke blind for den andre siden av samme mynt.

        Islam har en oppside og en nedside. Og dessverre har den mørke siden makt. Makt i penger, politisk innflytelse og ikke minst i utbredelse. Men den har også makt i frykt. Terror gir makt.

        Kanskje mest makt har salafistene i frykten vi har for å bli stemplet som deres ekstreme motsatser. Det kan gjøre vondt å bli tillagt meninger man ikke har, eller vil bli assosiert med.

        Derfor er det så viktig at personer som Steigan, Erstad m.fl står oppreist i fremste linje og tar belasningen når kanonene skyter på dem. De vil gå inn i historien som de modigste blant oss.

  4. Jeg må si at jeg stusser litt på sammenligningen mellom Børre Knudsen og Fahad Qureshi, men OK.

    Men hverken Fahad Qureshi eller Anne Merethe Erstad forstår hva som foregår. Det som skjer, er at vestlige politikere forsøker å splitte samfunnet ved å hisse forskjellige grupper opp mot hverandre, for eksempel svarte mot hvite, homofile mot heterofile, muslimer mot kristne osv. Det er derfor politikerne masseimporterer muslimer til Norge. Politikerne trenger muslimene for å lage konflikter i Norge. Samtidig arrangerer vestlig etterretning (CIA/MOSSAD) terroraksjoner av typen GLADIO for å lage splittelser mellom den innfødte befolkningen og muslimene.

    The Saker har skrevet en aldeles glimrende artikkel om dette som er publisert på Unz Rewiev, og jeg henviser til denne:

    http://www.unz.com/tsaker/false-flags-fluttering-in-the-empires-hot-air/

  5. «Qureshi er en relativt ung, norsk dypt troende, erkekonservativ sunni-muslim. »

    Qureshi er ikke norsk om man ikke er et bokstavtroende progressiv fanatiker, så for meg er det tre av dere, Qureshi, Knutsen og Anne Merethe Erstad.

    • Uffda! Har du ikke lært at den eneste anstendige definisjon på hva det vil si å være norsk er at man har norsk statsborgerskap. Er du uenig i dette er du rasist og høyreekstremist.

      • Jo, men jeg bryr meg ikke stort om hva religiøse fanatikere og andre hjenevaskede måtte mene om meg, da ingen av dem har makt til å straffe meg for mitt kjetteri.

        Om sekta er religiøs eller ideologisk er ikke viktig, da kulter, sekter og andre totalitære sosiale nettverk alle deler at slavene må vise sin tankemessige renhet ved å bruke et språk, slik at ingen av de andre i menigheta skulle misstenke at de holder kjetterske tanker i smug.

  6. Fahad Qureshi er en stor demagog og han praktiserer taqqiya til fingerspissene. sånn sett likner han på våre tradisjonelle politikere. Men mens alle forstår at politikerne er grunnleggende sleske og uærlige og vel selv heller neppe har altfor høye tanker om egen integritet og etiske prinsipper, så vil en salfist-talsmann som Qureshi blant dypt religiøse muslimer anses som en som i høyeste grad lever et etisk liv i samsvar med Guds vilje.

    Og selvfølgelig anser IslamNet seg som moderate. I egne øyne er de på ingen måte ekstreme, og i den grad de tar avstand fra «ekstremister» så er det kun i teorien. At de hevder å ta avstand fra IS og Al-Qaeda er kun taqqiya – blår i de vantros øyne. De i Vesten som holder fram det «moderate» islam har en politisk agenda som forutsetter at de enten snakker mot bedre vitende eller ikke vet hva de snakker om og heller ikke vil vite. Sistnevnte fraksjon er lett gjenkjennelig i venstresidas fora med høylytte utskjellinger om islamofobi og rasisme samtidig som de aldri tar debatten om hva koranen faktisk sier eller andre faktaforhold omkring islamsk religiøs praksis.

    Jeg har, som jeg har nevnt tidligere er på steigan.no, lest Hege Storhaugs bok, og jeg finner ingen rimelighet i de anklagene som rettes mot henne fra den regressive venstresida. Hun har fakta på sin side og hun motiveres ikke av noe irrasjonelt hat. Hun er i bunn og grunn en engasjert humanist.

    Problemet med islam, i motsetning til kristendommen, er at den i sin essens er fullstendig autoritær og umenneskelig, bloddryppende! For hvert vers i Koranen man kan vise til som tolerant og kjærlighetsfullt overfor ikke-muslimer fins det andre vers som motsier dette diametralt, såkalte «sverd-vers». Og at tolkningen er slik, er entydig og samstemmig støttet av det store flertall av islamske skriftlærde. Dette prinsippet kalles koransk abrogasjon (naskh).

    En ny video fra Black Pigeon Speaks utlegger saken greit: Islam: A Religion HIJACKED?

Legg igjen en kommentar til Magnar Husby Avbryt svar

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.