Asbest, arbeiderhelse og sosialdemokratiet

0

Asbest ble tidligere ofte brukt i industrien og til å isolere bygninger. Mange av de gamle asbestarbeiderne fikk kreft og døde fordi de ikke hadde tilstrekkelig beskyttelsesutstyr, skriver NRK.

Jeg jobba noen år som transformatorvikler på ASEA Per Kure i Oslo. Da var allerede helsefarene med asbest godt kjent i utlandet. Det ble slått fast vitenskapelig allerede i 1930.

På søttitallet ble det bevist i flere rettsinstanser i USA at lederne av asbestindustrien hadde visst om farene helt siden 1930, men hadde skjult dem for offentligheten.

asbestos

Denne kunnskapen ble også benektet av norske industriledere og av LO-ledelsen. Jeg skrev om dette i sjølbiografien En folkefiende:

 

På Kure ble det på søttitallet brukt mye asbest. Jeg brukte det ikke så mye sjøl, for jeg var vikler, og vi hadde lite sveising. Men montørene brukte asbest hele tida. Asbesten kom i plater som så ut som gråaktig papp. Montøren brekte opp platene og la bitene i ei bøtte med vann. Der ble de bløtt opp til ei grå, leireaktig smørje, som så ble formet rundt det stykket som skulle sveises. Så var det på med sveisemaska og sveise fast uttaket fra spolene. Når det var gjort, hadde asbesten tørka til ei stiv kappe på grunn av varmen. Den måtte brekkes løs i biter. For å få vekk de siste restene, tok montøren trykkluftslangen og blåste vekk asbestpartiklene, som ble hengende i lufta lenge. Det var ganske vakkert når sola skinte inn gjennom det store fabrikkvinduet og det glitret i asbestpartiklene.

Vi AKP-ere syntes at dette var for jævlig. Vi hadde lest mye om hvor farlig asbest var, og vi stilte på klubbmøtet med et forslag til vedtak om å kreve slutt på asbestbruken. Men på den tida sa arbeiderpartifolka i LO- ledelsen at asbest ikke var farlig, og at det dessuten var helt nødvendig å bruke asbest, siden det ikke fantes noen alternativer. Dette var tilfeldigvis nøyaktig det samme som asbestindustrien sa. I dag ville Arbeidstilsynet ha forbudt asbestbruken øyeblikkelig, og bedriftsledelsen ville ha blitt bøtelagt. Men ikke på søttitallet.

Vi tapte avstemninga med stor margin. Klubben ville ikke ha noe vedtak mot bruk av asbest. I 1980 ble asbest forbudt i Norge. Sannsynligvis var det arbeidere på Kure som fikk kreft av asbest, ikke minst fordi de fleste av dem røykte også, og kombinasjonen av røyking og asbest er noe av det verste med tanke på kreft. Så mye som det ble brukt, og så uforsiktig som det ble brukt, er det svært sannsynlig at noen fikk lungekreft og døde av det.

Vi hadde altså rett, og flertallet tok feil. Men likevel kunne vi gjort en bedre jobb. I stedet for å foreslå et umiddelbart forbud kunne vi for eksempel foreslått at klubben lagde ei gruppe som satte seg bedre inn i sakene og skaffet fram fakta, deriblant den typen fakta som vi ml-ere hadde lest. Vi tok det for gitt at det som var kjent for oss, også var kjent for andre, og vi var ikke tålmodige nok. Men rett hadde vi.

Og jeg vil føye til: Arbeidsgiverforeningen, Arbeiderpartiets ledelse og LOs ledelse visste naturligvis om helsefaren like godt som AKP-laget på Kure, men de motsatte seg forbud og gamblet med helsa til arbeidsfolk – med de følgene som nå er påvist.

Forrige artikkelTyskland: Innbyggerne må ha kriselagre av mat, drikkevann og kontanter
Neste artikkelDon’t think of a polar bear – the problem of right and left
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).