Norge går in i Syrien med stöd till terrorister, bryter mot folkrätten

0
Jihadister fra al-Nusra i Aleppo
Anders Romelsjö

Aftonbladet rapporterade förra veckan att ”Norge tänker bekämpa terrorgruppen IS på plats i Syrien – med en specialstyrka.” Aftonbladet
Stortingets försvars- och utrikesutskott beslutade på onsdagen bakom stängda dörrar att skicka 60 norska elitsoldater till Syrien för att bekämpa Islamiska staten.

Parlamentet skulle egentligen ha tagit ställning till beslutet i höst. Men eftersom försvarsminister Ine Eriksen Søreide anser att kampen mot IS är lyckosam har det skyndats på. Regeringen har därför konsulterat Stortinget och informerat om utvecklingen. Avhängigt situationen ska norska styrkor kunna träna, rådgiva och stötta operativt också inne på syrisk mark, skriver hon i ett mejl till Verdens Gang.
Huvuduppdraget är att träna och utbilda soldater i Fria syriska armén på plats i Jordanien. De norska soldaterna har rätt enligt Norge att följa med in över den syriska gränsen. Både USA och Frankrike har tidigare uppmanat Norge att intensifiera sina insatser i kampen mot IS.”

Norges försvarsminister
Ine Eriksen Søreide, skrivebordskriger

Kommentar: Det är synnerligen väl belagt att den svaga Fria syriska armén ofta samarbetar med terroristorganisationer och att många av dess medlemmar under åren gått över och fört Västlevererade vapen till terroristorganisationer. De USA-stödda ”moderata” rebellerna i Fria syriska armén i Syrien är nära kollaps
Detta ser ut som ett nykolonialistiskt projekt, ett brott mot folkrätten och FN-stadgan och som ett stöd till terrorismen, trots den påstådda ambitionen att bekämpa IS. Vill Norge göra en insats mot IS ska detta ske med godkännande av och i samarbete med Syriens regering – allt annat är kriminellt, ett brott mot FN. Sedan många år pågår försök till revidering av folkrätten under ledning av USA, där begreppet R2P (Right to Protect)= rätt att intervenera då det passar USA & Co. Detta diskuteras i boken ”Humanitär imperialism”

Den syriska regeringen har inte tillfrågats och tar avstånd från det norska initiativet.


Aslaug Storaker diskuterar detta och den folkrättsliga implikationen i en artikel 9/6. Norges träning av syriska krigare är folkrättsstridig

Utdrag från artikeln
Norge skal trene syriske opprørere i Jordan for å bidra til et kollektivt selvforsvar av Irak. Har Irak egentlig bedt om denne hjelpen?

Bakgrunnen er henvendelser fra Frankrike og USA, og Norges deltakelse skal skje som en del av den USA-ledede Operation Inherent Resolve (OIR). Norge hevder operasjonen er i tråd med folkeretten fordi det dreier seg om kollektivt selvforsvar av Irak. Utenriksdepartementet i Damaskus har på sin side fordømt beslutningen som «et skamløst brudd på suverenitet, sikkerhet og stabilitet».

Selvforsvarsrett i utvikling? Det har hersket en viss forvirring rundt hvem Norge anser som Syrias folkerettslig legitime regjering etter at Norge i 2012 anerkjente den opposisjonelle Nasjonalkoalisjonen som «den legitime representanten for det syriske folk». Når Ny Tid spør Utenriksdepartementet (UD) hvem Norge anerkjenner som Syrias myndigheter, svarer kommunikasjonssjef Frode Andersen at Assad-regimet har mistet sin legitimitet som representant for det syriske folket. «Dette er et annet spørsmål enn det formelle folkerettssubjektet,» sier Andersen. «Vi har fortsatt diplomatisk samkvem med Syria.» Norges trening av syriske opprørere skjer altså trass i protester fra den regjeringen Norge anerkjenner som Syrias myndigheter.

I den offentlig tilgjengelige vurderingen av det folkerettslige grunnlaget for maktbruk mot ISIS i Syria, hevder UDs jurister at tiltaket likevel er legitimt – fordi ISIS har angrepet Irak fra syrisk territorium, et angrep Syria ikke er i stand til å hindre. UDs jurister problematiserer imidlertid ikke at det er militærstøtte fra Qatar, Saudi-Arabia, Tyrkia og USA til væpnede syriske opprørere som er hovedårsaken til at Syria ikke er i stand til å kontrollere eget territorium. Denne militære støtten har pågått siden 2012, til tross for at frigjorte dokumenter fra Defence Intelligence Agency viser at USA siden august 2012 har vært kjent med at «salafister, det muslimske brorskap og Al Qaida i Irak er hovedkreftene bak opprøret i Syria», og at en eskalering av situasjonen ville skape «ideelle muligheter for at Al Qaida kan vende tilbake til sine gamle områder i Mosul og Ramadi».

UDs jurister innrømmer at det er «omstridt» hvorvidt selvforsvarsretten gir adgang til å angripe terroristgrupper som opererer fra en annen stats territorium, men legger til grunn at rettstilstanden her er «i utvikling», særlig etter USAs angrep mot Al Qaida i Afghanistan.

«Dette argumentet, altså at folkeretten er ‘i utvikling’, er vel bare en alternativ måte å si at man ønsker å endre folkeretten på, sånn at adgangen til bruk av væpnet makt i realiteten stadig utvides,» sier førstelektor Arne Overrein, forfatter av boken Kampen om folkeretten, når Ny Tid ber om en kommentar. «Ingen land har til nå foreslått å endre ordlyden i FN-pakten på dette punktet, fordi man vet at det er veldig delte meninger om dette. Militært sterke, vestlige land ønsker en lite restriktiv definisjon av selvforsvar, mens mange små, svake land ønsker at terskelen for bruk av væpnet internasjonal makt skal være høy,» forklarer Overrein.

Et annet spørsmål er hvem som har rett til å be om tiltak for kollektivt forsvar av Irak. Forespørslene Norge har sagt ja til, kommer ikke fra Irak, men fra USA og Frankrike. Irak har bedt om hjelp til kollektivt selvforsvar mot ISIS i to brev til FN. Irak ber om militær hjelp til å gjenvinne kontroll over grensen mot Syria, men ikke om militære aksjoner rettet mot syrisk territorium. Irak nevner at USA har blitt bedt om å utføre luftangrep mot ISIS, men det understrekes at dette skjer «i samsvar med internasjonal lov» og med «høy aktsomhet for fullstendig nasjonal suverenitet».
Det er ingenting i brevene som tilsier at Irak har bedt om iverksettelse av militære aksjoner rettet mot ISIS på syrisk territorium – langt mindre at Irak ønsker hjelp i form av å trene syriske opprørssoldater.

– Har irakiske myndigheter har sanksjonert beslutningen? Ny Tid henvender seg til pressesenteret til Operation Inherent Resolve.
Må militære aksjoner godkjennes av alle deltakerne i koalisjonen for å bli satt i effekt?
«Nei. Landene som deltar, har blitt enige om at United States Central Command fungerer som kommandosentral og har autoritet til å planlegge hele kampanjen,» svarer pressesenterets representant.

-Kjenner dere til om den irakiske regjeringen har uttrykt støtte til Norges planer om å trene syriske opprørssoldater til å kjempe mot ISIS?
«Det kan vi ikke gi noen informasjon om. Vi anbefaler å kontakte Iraks regjering for å få svar på det spørsmålet.»

Tidligere har Irak advart sterkt mot å gi militær støtte til noen av de stridende partene i Syria. Som Ny Tid skrev i oktober i fjor har USA-trente opprørere tidligere avgitt store mengder våpen til al-Nusra etter at de krysset grensen mellom Jordan og Syria.

Forutsatte uttrykkelig samtykke. Har Norge lov til å påberope seg kollektivt selvforsvar av når de skal trene syriske opprørsstyrker uten at Irak har bedt om det? «Nei, ingen andre stater kan påberope seg å ivareta selvforsvarsretten dersom staten selv ikke har bedt om dette,» skriver Ola Tellesbø, advokat med fordypning i folkerett og internasjonal strafferett, i en epost til Ny Tid. «I korrespondansen av 20.9.2014 til FNs sikkerhetsråd opplyste Irak at de har bedt USA om flyangrep mot ISIS, men uten å nevne Syria. Videre opplyste Irak om et viktig forbehold: Irak måtte gi uttrykkelig samtykke. Irak har ikke uttrykkelig samtykket i bakkestyrker mot ISIS i Syria. Norges henvisning til Iraks korrespondanse til FN – og ikke til noe bedre enn det – bekrefter at Irak ikke påberoper seg kollektivt selvforsvar på syrisk territorium,» sier Tellesbø.

Eva Thomassen som besökt Syrien två gånger detta år diskuterar frågan på Pål Steigans blogg. (Avkortat) Möte med makten
Vid en debatt 14/6 fann leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomitè Anniken Huitfeldt (AP), nestleder i samme komitè Øyvind Hallaker (H), Cecilie Hellestveit att det uproblematisk å bryte folkeretten. ‘Assad har brukt kjemiske våpen mot egen befolkning’. Denne påstanden kom etter gassangrepet i Ghouta i 2013. Obama så på dette som ‘red line’ som han nærmest ventet på ville bli ‘brudt’. Påstanden om at det var Assad som stod bak dette angrepet er tilbakevist gang på gang senere. Likevel er det en vandrehistorie som brukes for hva den er verdt. Anders: Läs detta Saringasen till attacken i Damaskus kom från Turkiet

De får dette til å henge i hop ved å fornekte at det er er sekulært styre i Syria. De ønsker å innføre en ‘integrert sunnimuslimsk’ stat. Det betyr at den sekulære styreformen som er i Syria i dag, hvor alle religioner er representert, skal fjernes. Det skal erstattes av et sunnimuslimsk regime som vi finner i bl.a. Saudi Arabia. Lederen for denne norskstøttede opposisjonen, Alloush, tilhører en av de råeste terrorgruppene i Syria. Det er på bakgrunn av denne politiske manøvren at Norge skal ‘bygge’ operative militser blant ‘sunnimuslimske’ syriske opprørere.

Jihadister fra al-Nusra i Aleppo
Jihadister fra al-Nusra i Aleppo

Den syriske hæren er nasjonalstaten Syrias hær. New Syria Army er navnet på hæren våre sunnimuslimske opprørere skal slutte seg til. Det er restene etter USAs mislykkede satsing som de brukte 500 millioner dollar på og som endte opp med 5 opprørere og mengder med våpen til IS. New Syrian Army er knyttet til paraplyorganisasjonen Authenticity and Development Front. Etablert av Saudi Arabia og inkluderer islamister, avhoppere og sivile opprørere. Denne gruppa har flere rene terrorgrupper i sin portefølge. De er allierte med bl.a. USA, Saudi Arabia, Qatar, Islamic Front og al-Nusra Front.

Da møtet var over grep jeg (Eva Thomassen) fatt i Hallaker, nestlederen i Det norske stortings utenriks- og forsvarskomitè. Jeg spurte han om han hadde vært i Syria. Det hadde han ikke. Jeg spurte han om han kunne mye om Syria. Det kunne han ikke. Jeg fortalte han at jeg hadde vært i Syria 2 ganger i løpet av det siste året. Jeg fortalte han at jeg hadde truffet flere ministre, muftien, den greskortodokse partriarken, overhodet for den armenske kirken, overhodene for den drusiske befolkningen, møtt soldater, offiserer, opposisjonspolitikere, besøkt Palmyra, Homs, Sweida, Yarmouk, M’alolah, Damaskus, Crak des Chevaliers, reist gjennom store områder av Syria.

Jeg fortalte han at jeg hadde overvært parlamentsvalget den 13. april. Jeg fortalte han om den store støtten Assad har, om at 80% av befolkningen bor i regjeringskontrollerte områder. Han spurte om jeg hadde noe litteratur om Syria. Jeg tilbød han å snakke med meg. Han spurte til slutt å få visittkortet mitt. Dette er mannen som støtter å ødelegge et land, et folk og en populær og lovlig valgt president i en sekulær stat.og å erstatte det med en terrorstat ledet av islamistiske terrorister i stedet…Dette er norsk utenrikspolitikk in persona.

Några artiklar om Syrien.
De USA-stödda ”moderata rebellerna” i FSA i Syrien nära kollaps
Caesar: Gammal otillförlitlig rapport om Syrien dammas av
Amnesty: Ny partisk och otillförlitlig rapport om Syrien
Artikel av mig i Flamman 19/11 2015:Syrienkriget är en av USA planerad intervention
Lögner om Syrien
Aftonbladet desinformerar om Syrien
Vem startade kriget i Syrien?
USA-general,Obama, Biden: Vi har medvetet släppt fram al-Qaida och ISIS i Syrien

Forrige artikkel– Derfor går det dårlig med biene
Neste artikkelMartin Schulz krever «ekte EU-regjering»
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).