Hva var USAs rolle i kuppforsøket i Tyrkia?

0
Fra Istanbul. Foto: Pål Steigan.

Etter det mislykte kuppet i Tyrkia har både president Erdoğan og andre tyrkiske ledere hevdet at kuppforsøket ble gjennomført av tilhengere av Fatullah Gullen.  Erdoğan sa på en pressekonferanse 29.07.2016 at general Joe Votel som er sjef for US Central Command hadde tatt stilling for kuppmakerne.

Dette skriver Wall Street Journal.

Votel på sin side avviser dette. (På den andre sida hører det vel med til sjeldenhetene at CIA innrømmer å ha noe med et kupp å gjøre, særlig hvis det er mislykket.) Men han sier også at en del av USAs samtalepartnere i Tyrkia nå sitter i fengsel. Det samme sier sjefen for U.S. Director of National Intelligence, James Clapper.

istanbul small

Den britiske ambassadøren til Tyrkia, Roger Moore, som har omfattende kunnskaper om Tyrkia, sier at han tror det kan stemme at Gulen-bevegelsen har hatt noe med kuppforsøket å gjøre, men han avviser kategorisk at USA skulle ha noe med det å gjøre med det.

I don’t have any difficulty in accepting what the government is saying; that Gülenists were involved in this coup. I think emerging evidence suggests that conclusion (i.e., some of the comments supposed to have been said by some of the arrested officers, the indication from the chief of General Staff that someone offered to put him on the phone to Fethullah Gülen). So, circumstantially, without prejudging the judicial process, it looks to me a pretty convincing case. But no doubt more will emerge in the coming weeks so I don’t want to jump to conclusions.

Gulens forbindelser med CIA er veldokumenterte og mange. Fuller har deltatt sammen med Gullen på møter i regi av Turquoise Council for Americans and Eurasians, en paraplyorganisasjon drevet av Kemal (Kevin) Oksuz, et fremtredende medlem av Gülens nettverk.

Han har også kontakt med den tidligere CIA-agenten og USAs ambassadør til Tyrkia, Morton Abramowitzet brev som støttet Gülens asylsøknad i USA. Abramowitz skrev også en kronikk sammen med de andre nykonservative Eric Edelman og Blaise Misztal i Washington Post som så godt som krevde at USA skulle styrte Erdoğans regjering.

U.S. policymakers should lay aside their reluctance to confront the disastrous impact of Erdogan’s dictatorial tendencies and remind the Turkish leader of the importance the United States attaches to Turkey’s political stability and democratic vitality.

Eric Draitser skriver i «Stop Imperialism»:

Kanskje en av de mest slående aspektene av hendelsene i det mislykkede kuppet var bruken av NATO-basen Incirlik. Som Los Angeles Times bemerket:
«Tyrkiske tjenestemenn sa de som organiserte opprøret fikk avgjørende hjelp fra offiserene på flybasen Incirlik, et anlegg som er vert for de fleste av de 2500 amerikanske soldatene stasjonert i Tyrkia og en viktig base for den USA-ledede koalisjonens pågående luftkampanje for å bekjempe den militant gruppen ‘Den islamske staten’ i nabolandene Irak og Syria … offisielle medier rapporterte arrestasjonen av den øverste tyrkisk militære tjenestemannen ved Incirlik, general Bekir Ercan Van. Han var blant 10 soldater arrestert på basen. Tyrkiske tjenestemenn sier han var en del av en operasjon som ved hjelp av tank-fly etterfylte drivstoff til F-16 jagerflyene … [som] var en viktig del av kuppforsøket, som ble brukt til å skremme regjeringens støttespillere i gatene.»
Betydningen av denne informasjonen bør ikke undervurderes. Selv om det er fullt mulig at historien ble kokt sammen av Erdogans folk for å gjennomføre en utrenskning av viktige offiserer som kanskje blir sett på som illojale mot Erdogan eller altfor lojale mot de sekulære Kemalistene, er det sannsynlig at det den tyrkiske regjeringen forteller, er riktig.

demo koln
Pro-Erdogan-demonstrasjon i Köln

Jeg har tidligere pekt på at det går tydelige spor til De forente arabiske emiratene og Saudi Arabia. Dessuten er det riktig som Erdoğan sier at vestlige ledere ikke viste noen overvettes begeistring over at kuppet mislyktes.

Jeg har ikke nok data til å konkludere foreløpig. Antakelig vil ting komme til overflaten etter hvert som røyken letter. Mediekontrollen er også et problem. I russiske og tyrkiske medier står det at 7000 væpnede tyrkiske politifolk omringet Incirlik-basen, der USAs flybase og deres 50-90 taktiske atomvåpen befinner seg 30. juli, men dette finner jeg knapt spor av i vestlig presse.

Det har også vært demonstrasjoner mot kuppforsøket utenfor basen.

En representant for tyrkiske påtalemyndigheter hevder at CIA og FBI har trent tilhengere av Gulen-bevegelsen. Dette skriver Hurriyet.

Tidligere nestleder i CIA, Graham E. Fuller, har lenge pleid kontakt med Gullen-bevegelsen, og han skriver en meget positiv omtale av den i Huffington Post.

Hvis det mislykte kuppet fører til et brudd med NATO, så er det grunn til å tro at CIA vil forsøke seg på nytt med et regimeskifte. Sett fra deres egen hegemonidoktrine kan de ikke tillate seg å miste kontrollen over Tyrkia, for det vil føre til at NATOs sørøst-flanke rakner. Det ville bety en jordskjelvaktig forandring av den strategiske situasjoen i Europa, i Midt-Østen og i Sentral-Asia.

Dessuten vil Erdoğan i et slikt tilfelle bli nødt til å søke en forståelse med Russland, Iran og Kina. Kina har med sin Ett belte, En vei-strategi åpnet døra på vid vegg for et økonomisk lønnsomt samarbeid i hele Eurasia, som Tyrkia i så fall ville kunne dra store fordeler av.

Forrige artikkel– Hvor stor er veksten i USA? Nær null!
Neste artikkelSvolvær
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).