Falsk valgfrihet i butikken

0

Utbudet av varor i butikerna är enormt, och valmöjligheterna ter sig oändliga. Men tittar man närmare ser man att samma multinationella ­storföretag står bakom många märken – även ­konkurrerande varumärken kan ha samma ägare. Dette skriver Annika Berge i Råd&Rön utgitt av Sveriges Konsumenter. Hun fortsetter:

Ett av de största företagen är Nestlé, som förutom Nescafé även äger flera välkända godis- och djurmats­märken. Nestlé har också delägarskap i L’Oréalkoncernen, som bland annat äger skönhetsmärkena Garnier, The Body Shop och Maybelline.

Några av de stora företagen började som små­skaliga familjeföretag, som till exempel Mars som grundades 1882 av Frank C. Mars i Minnesota. Franks mamma undervisade honom hemma, och lärde honom också att doppa godisbitar i choklad. I dag är Mars en av världens största tillverkare av chokladprodukter, men de tillverkar också ­kattmaten Whiskas, Dolmios pastasåser, Uncle Ben’s ris och många andra produkter.

dagligvaremonopol

Min kommentar:

Annika Berge har helt rett, og all heder til Råd&Rön for å ha lagd denne oppstillinga. Siden en av blekksprutene i figuren er norske Orkla, ble jeg litt nysgjerrig og begynte å titte på hvem som egentlig eier dette selskapet. Det er jo kjent som en del av Stein Erik Hagens imperium, men hvem ellers.

Selskapets hjemmeside har en grei oversikt over eierne her.

Men det er mange gjengangere blant de utenlandske bankene, derfor har jeg forenklet oppstillinga sånn:

eiere orkla

State Street, Goldman Sachs, Bank of New York, JP Morgan, det er akkurat de samme som igjen eier de store merkenavnene i USA.

Valgfriheten er en illusjon. De kjente merkevarene er bare «cover», fronter for større kapitalgrupper som står bak dem. Se bare på denne figuren som viser eierskapet til de største matvaregigantene:

foodchoice

Klikk for større utgave.

Ti megakorporasjoner kontrollerer omtrent alt du kjøper fra husholdningsvarer til dyrefôr til jeans.

Enda så avslørende og voldsomt dette er, så er virkeligheten enda mange hakk verre. Disse ti selskapene eies og kontrolleres igjen av ei lita gruppe finanskapitalister, som dessuten eier hverandre.

Jeg har bare tilgang til åpne kilder, så det er helt sikkert forbindelser jeg overser. Men med det verktøyet jeg som amatør har, kan jeg se at åtte av disse ti selskapene eies av noe som framtrer som ei svært tett sammenvevd (superconnected) gruppe av finanskapitalister.

Kjernen i figuren burde se sånn ut:

finanskapital og mat

Dette er det berømte mangfoldet og den lovpriste valgfriheten dagens forbrukere står overfor.

 

Forrige artikkelNeocon-hauker for Hillary Clinton
Neste artikkelHvorfor tar Klassekampen Erdoğan i forsvar?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).