Erdoğan stenger 16 TV-stasjoner og 45 aviser

0

Sultanspiren Recep Tayyip Erdoğan utnytter etterspillet etter kuppforsøket effektivt. 27. juli 2016 meldte nyhetsbyrået Andalou at myndighetene har stengt 16 TV-stasjoner og 45 aviser. I tillegg blir 23 radiostasjoner, tre nyhetsbyråer, 15 blader og tidsskrifter og 29 utgivere blir også stengt. Dette skriver NRK. Det er utstedt arrestordre på 89 journalister, alle tidligere ansatte fra avisa Zaman, som er anklaget for å være tilknyttet Gulen-bevegelsen.

Det er det jo mulig at den var, men den var også ei avis som regelmessig avslørte maktmisbruk i Tyrkia og som avslørte den tyrkiske presidentens nære forbindelser til jihadistene i Syria. Energiminister, og Erdoğans svigersønn, Berat Albayrak har opplyst at tyrkiske myndigheter allerede før kuppforsøket hadde planer om en større utrenskning av opposisjonelle. Så for presidenten og hans klikk kom kuppforsøket åpenbart som «en gave fra Gud», som han sjøl sa det.

Ektaparet Jørgen Lorentzen og Nefise Özkal Lorentzen var i Tyrkia under kuppforsøket og dagene etterpå og sier til ABC Nyheter at de er bekymret for Tyrkias fremtid. De mener at Erdoğan driver en  «ellevill heksejakt» mener de at demokratiet visner. – Det kommer bare til å bli verre og verre, frykter de.

– Erdogan sitt systematiske arbeid med å kneble sine motstandere foregår for fullt. Vi er selvfølgelig fullstendig imot kuppforsøket, som er en udemokratisk måte å tilrane seg makt, men nå blir kuppet blir brukt som en sjanse til et oppgjør med motstandere av det sittende regime. Han startet først med millitære, så med media, og så de andre institusjonene. Han hadde alt klart, alt var forberedt, mener de.

Ledende dommere i EU har skarpt kritisert at tyrkiske myndigheter har avsatt et stort antall dommere. Dette er et angrep på rettsvesenets uavhengighet, sier de.

Utenriksminister Børge Brende har vært svært langsom med å uttale seg, men 27. juli kom han med en bekymringsmelding:

Regjeringen følger nøye med på utviklingen i Tyrkia etter forsøket på statskupp 16. juli. – Vi er spesielt bekymret for de omfattende tiltakene overfor offentlig ansatte og media, sier utenriksministeren.

Det er da noe, men som vanlig er Brende ved siden av poenget. Vår NATO-partner Tyrkia utvikler seg planmessig i retning av en islamsk stat, et nytt sultanat med Erdoğan i sitt nye 1000-roms palass som den nye ottomanske sultanen. Skritt for skritt har han islamisert landet, og i løpet av 2016 står den enorme ny moskeen på asiatisk side av Bosporos ferdig. Den vil ha verdens høyeste minareter og vil bli den største religiøse bygningen som noensinne er bygd i Tyrkia. Også tidsskriftet Economist skriver om dette som Erdoğans nye sultanat.

Den skrittvise innføringa av et mer og mer diktatorisk presidentstyre er en del av denne planen og det samme er krigen i Syria, sett fra Erdoğans perspektiv. Kuppforsøket ga ham bare det påskuddet han trengte. Hadde norske og vestlige politikere vært de demokratene de påstår at de er, hadde de naturligvis kastet Tyrkia ut av NATO. Men NATO er ikke skapt for å forsvare demokrati, men for å sikre USAs strategiske interesser. Og USA har ikke råd til å miste kontrollen over Tyrkia. Da heller prøve med et nytt kuppforsøk.

steigan.no fortsetter å følge situasjonen i Tyrkia – følg med.

 

Forrige artikkelThe Illusion of Truth
Neste artikkelSkei Grande: – Trump er motstander av handel mellom land
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).