Erdoğan: – Kuppforsøket var «en gave fra Gud».

0
Erdogan erklærer at kuppforsøket er knust

Kuppforsøket i Tyrkia ga president Recep Erdoğan en anledning til å renske ut dem han ser som sine fiender i hæren og i rettsapparatet. Han har sjøl kalt kuppet «en gave fra Gud». Samtidig har han beskyldt USA for å beskytte den han anklager som hjernen bak kuppforsøket, nemlig islamistlederen Fethullah Gullen. Noen kilder hevder at det var krefter i hæren som mislikte Erdoğans nye tilnærming til Russland som sto bak kuppforsøket.

tyrkia kupp

Kupp og motkupp

Den tyrkiske hæren har lange tradisjoner for militærkupp. Denne gangen virker kuppforsøket ikke å ha vært fullstendig helhjertet, og det virker som om de ledende generalene ikke sto bak det. Erdoğan later i hvert fall til å ha vært godt forberedt. Ikke før kuppet var blitt slått ned, slo han kontra og arresterte og avsatte både militære og dommere. 2745 dommere ble avsatt øyeblikkelig. Som Die Welt skriver: Erdoğan må ha hatt svartelista klar. Om det ikke var en gave fra Gud, så har den tyrkiske presidenten uansett visst å utnytte den.

I kuppforsøket og etterspillet ble angivelig 265 mennesker drept. Tyrkiske myndigheter sier at 2839 mililtære er blitt arrestert. En del militære har søkt tilflukt i utlandet fordi de nok med rette frykter for sine liv.

Kuppforsøket kan ha blitt utløst ved en provokasjon. Kuppmakerne kan ha blitt lokket i ei felle av presidentens folk, slik at han kunne slå tilbake med full styrke. Dette er det vanskelig å vite. Men det som er sikkert er at det Erdoğans makt er styrket og hans fiender er svekket. Veien mot det autokratiske presidentstyret virker klar.

Erdogan erklærer at kuppforsøket er knust
Erdogan erklærer at kuppforsøket er knust

Hvem sto bak?

Erdoğan var umiddelbart ute med beskyldninger om at det var den islamistiske predikanten Fethullah Gullen som sto bak. Han driver bevegelsen Hizmet, som har aviser, TV-stasjoner og skoler rundt omkring i Tyrkia. Sjøl har han hovedkvarter i Pennsylvania, USA.

Dette har fått den tyrkiske presidenten til mer ennå antyde at USA står bak ham. Han har forlangt Gullen utlevert, og han har sagt at hvordan kan kan et land kalle seg Tyrkias venn og likevel huse en slik fiende av Tyrkia.

Allerede i 2015 slo Erdoğan til mot aviser og medier som var kontrollert av Gullen og hans bevegelse. Nettavisa Daily Zaman, som blant annet brakte nyheter og avsløringer om Tyrkias støtte til IS og andre jihadister i Syria, ble stengt. Den var også kontrollert av Gullen.

I sine memoarer skrev den forrige tyrkiske etterretningssjefen Osman Nuri Gundes at Gullens bevegelse har fungert som et cover for USA i de tidligere sovjetrepublikkene i Sentral-Asia. Både Russland og Usbekistan har forbudt Hizmet-skolene. Fra Tyrkia hevdes det at det var ledende folk i CIA som anbefalte at Gullen skulle få «grønt kort» i USA.

Det hevdes også at kuppmakerne skal ha vært misfornøyde med at den tyrkiske presidenten ser ut til å nærme seg Russland igjen og at han også har antydet et ønske om å gjenoppta forbindelsen med Syrias president Bashar al-Assad. Dette skriver blant annet Indias tidligere ambassadør til Tyrkia i Asia Times.

Incirlik-basen har stor strategisk betydning for USA. Under motkuppet ble den stengt en periode.
Incirlik-basen har stor strategisk betydning for USA. Under motkuppet ble den stengt en periode.

Motsetning til USA

Tyrkia er NATOs sørflanke og er av meget stor strategisk betydning for USA. Men det betyr ikke at USA og Tyrkia er helt på linje. Erdoğan er rasende på USAs støtte til kurderne i Syria, for sjøl fører han krig mot kurderne i Tyrkia. Det er også åpenbart at sjøl om både USA og Tyrkia har ført krig for å styrte president Assad i Syria, så har de hatt hver sine sett med allierte i den krigen.

I april 2016 holdt den mektige tenketanken Council on Foreign Relations i USA et seminar under tittelen What to do about Tyrkey? og det er interessant å lese frustrasjonen i den amerikanske djupstaten over hvor vanskelig det er å holde Tyrkia på linje med USA. Thomas R. Pickering, tidligere UD-ansatt i USA sa det slik:

Turkey has had not necessarily simply splendid relationships with the United States over this region of the world and other factors. But at the same time, the United States has worked hard, obviously, to continue to keep Turkey within the ambit of NATO and in the general direction the United States would like to see it go. But Mr. Erdogan marches currently to his own rather new set of drummers, and is not completely in one way or another either predictable or, in some words, reliable.

Ikke helt forutsigbar eller pålitelig, er her ment som understatements.

Hvor skjørt dette forholdet er og hvor fort det rører ved rå nerve ble demonstrert under motkuppet i Tyrkia. Da ble flybasen i Incirlik i det sørlige Tyrkia, ni mil fra den syriske grensa, stengt og strømtilførselen utenfra kuttet. USAs AirForceTimes skriver:

Local authorities in Turkey had denied access to Incirlik Air Base, according to a release from the U.S. State Department on Saturday.

Dette betydde for eksempel at USA for en stund ikke var i stand til å utføre sine operasjoner i Syria med utgangspunkt i denne basen der de både har fly og droner. Og det er dessuten på Incirlik-basen at USA har sine taktiske atomvåpen beregnet på denne regionen. Disse våpnene var dermed effektivt under tyrkisk arrest for en periode.

USA frykter med rette at de ikke har kontroll over Tyrkia. Erdoğan er en løs kanon på dekk. Hvis han skulle finne på å etablere gode forbindelser til Russland og gi opp forsøkene på å styrte Assad i Syria, vil det påvirke hele den strategiske balansen i regionen.

Avisa The Guardian skriver:

Eric Bordenkircher, of UCLA’s Center for Middle East Development, said the turmoil could snarl military cooperation with Ankara. “The US military will need to see whether we should continue to operate in Turkey with a non-democratic government.”

Dette er ikke over

Erdoğan har styrket sin kontroll. Både den reelle og den innbilte opposisjonen er slått ned. Men dette er ikke slutten på noe som helst. Tyrkia er splittet og landets strategiske posisjon er svært usikker. Riktignok har Angela Merkel fungert som Erdoğans ambassadør i EU for å sikre Tyrkia priviligert tilgang til unionen. Men det er ingen grunn til å tro at kuppet og motkuppet i Tyrkia har styrket landets posisjon i resten av unionen. Merkel må også tenke over at Erdoğan har vist at han er i stand til å utløse demonstrasjoner av tyrkere i Tyskland. Og om hun ikke gjør det, kan det vise seg at det er hennes posisjon som står for fall i neste omgang.

Og Tyrkias høye pokerspill i Syria har ført til langvarig ustabilitet i hele regionen. Som Robert Fisk skriver i Counterpunch:

When Turkey began playing the same role (as Pakistan) for the US in Syria – sending weapons to the insurgents, its corrupt intelligence service cooperating with the Islamists, fighting the state power in Syria – it, too, took the path of a failed state, its cities torn apart by massive bombs, its countryside infiltrated by the Islamists. The only difference is that Turkey also relaunched a war on its Kurds in the south-east of the country where parts of Diyabakir are now as devastated as large areas of Homs or Aleppo. Too late did Erdogan realise the cost of the role he had chosen for his country.

Og for Tyrkia betyr Erdoğans spill at perioden med vekst og økende velstand er slutt. Borgerkrig og militærkupp er ikke det som vil lokke turistene til landet, for å si det sånn.

Forrige artikkelSystemforståelse som mental hygiene
Neste artikkel28 sider, Saudi Arabia og 11. september
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).