Erdoğan: – Folket ønsker dødsstaffer mot kuppmakerne

0

I et intervju med amerikanske CNN 18. juli 2016 sier Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan at han vurdere å gjeninnføre dødsstraffen i Tyrkia. Dette er ifølge ham noe folket krever.

«The people now have the idea, after so many terrorist incidents, that these terrorists should be killed, that’s where they are, they don’t see any other outcome to it,» he said.

«Why should I keep them and feed them in prisons, for years to come? That’s what the people say,» he said. «They want a swift end to it, because people lost relatives, lost neighbors, lost children … they’re suffering, so the people are very sensitive and we have to act very sensibly and sensitively.»

EUs utenrikssjef Federica Mogherini sier at dersom Tyrkia gjeninnfører dødsstraff er det ikke tale om medlemskap i EU.  The Guardian skriver:

“No country can become an EU member state if it introduces the death penalty,” she said, noting that Turkey was a member of the Council of Europe and a signatory to the European convention on human rights, which bans capital punishment.

EUs kommisær for Tyrkias medlemskapssøknad, Johannes Hahn, sier at det virker som om «noe var forberedt» i Tyrkia før kuppforsøket. Reuters skriver:

EU commissioner, Johannes Hahn, who is dealing with Turkey’s membership request, said he had the impression that the government had prepared lists of those such as judges to be arrested even before the coup took place.
«It looks at least as if something has been prepared. The lists are available, which indicates it was prepared and to be used at a certain stage,» Hahn said. «I’m very concerned. It is exactly what we feared.»

USAs utenriksminister John Kerry kan jo ikke akkurat kritisere Tyrkia for å ville innføre en dødsstraf som mange stater i USA allerede har. Men han bruker anledninga til å true Tyrkia med at NATO-medlemskapet kan stå i fare. The Independent skriver:

Turkey could fall foul of Nato’s «requirement with respect to democracy» if it fails to uphold the rule of law in the wake of an attempted coup, the US Secretary of State John Kerry has warned.

The Turkish government’s response to the failed coup has alarmed both the US and the EU, after it described the plotters as a «cancer» which had to be «cleansed» from public institutions.

A State Department spokesman has suggested it is «too soon to say» if a clampdown by the Erdogan government could jeopardise Turkey’s membership of Nato.

Det blir ikke noe EU-medlemskap på Tyrkia. Det har sultan Erdoğan innsett for lengst, Han har fått eller får de seks milliardene euro som han har krevd fra EU for å gjøre et eller annet med flyktningestrømmen til Europa (akkurat hva er litt uklart) og han har ingen respekt for EU-toppene. Og han vet antakelig meget godt at USA ikke vil risikere å miste sin strategisk viktige NATO-allierte på Russlands sørflanke og Irans grense. Han vet at Kerry bløffer og han vet at USAs respekt for menneskerettigheter og demokrati ikke er noe større enn hans egen. En mafiaboss kjenner igjen en annen mafiaboss – og han har ingen respekt for en mafiaboss som blunker først, slik Kerry gjør.

Mark Almond i The Telegraph mener at kuppet og motkuppet i Tyrkia kan føre til et mer permanent brudd mellom Tyrkia og Vesten:

…since Brexit, the growing suspicion in Ankara that Turkey would never be welcomed into the Euro-club has become accepted fact.

Stalking away from these ambitions, Mr Erdogan suddenly launched a dramatic diplomatic revolution in the month before the coup. In rapid succession, his government repaired its relations with Russia, Egypt and Israel. Overnight Mr Erdogan’s descriptions of Putin, Sisi and Netanyahu as murderers were forgotten. Then, on the eve of the coup, Turkey’s new prime minister even talked of reviving relations with Syria.

At the same time, relations with the United States have taken a nosedive. The Pentagon was taken by surprise when the Turkish government included US planes and drones operating out of their Incirlik airbase against Isil in Syria in the “no‑fly zone” imposed over Turkey following the coup. Worse still, electricity was cut off to the base. Then the Turkish base commander was arrested, which sparked a flurry of rumours in Turkey that he was the “link-man” between the putschists and the Pentagon. That may be dismissed out of hand abroad, but it is a symptom of how alienated Mr Erdogan’s support base is from its American ally.

Fortsatt er det mange ubesvarte spørsmål: Vil Tyrkia gjøre alvor av å gi opp sin politikk med å styrte Bashar al-Assad i Syria? (I så fall vil Syria kunne vinne krigen mot jihadistene på ganske kort sikt.) Vil Erdoğan gjenoppta normale forbindelser med Russland? (I så fall vil TurkStream-prosjektet med russisk gassrørledning via Tyrkia komme på plass igjen.) Og vil vi se en oppblomstring av jihadistterror i Tyrkia som reaksjon fra dem som eventuelt vil bli latt i stikken ved en slik kursendring? Og hva vil USA gjøre for å gjenvinne kontrollen på østflanken?

Forrige artikkelIntet nytt fra EUs husfilosof Jürgen Habermas
Neste artikkelAlbertine og kampen mot prostitusjonen
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).