– Derfor går det dårlig med biene

0

Forskere er bunnsikre på at noen plantevernmidler står bak massiv biedød verden over. Nå vil de totalforby stoffene. Det er NRK som skriver dette:

En internasjonal forskergruppe la i forrige uke fram en rapport som maler en dyster framtida for verdens bier. Ifølge rapporten er en gruppe svært utbredte plantevernmidler skyld i massiv biedød i landet, og forskene anbefalte i rapporten at verdens jordbruksmyndigheter forbød bruken av disse midlene, og deretter skulle resten av verden følge etter.

Stoffene kalles neonikotinoider, og de er ifølge rapporten så mye som 10.000 ganger mer giftig for bier enn for lengst utskjelte og utdaterte DDT. Neonikotinoidene skulle ta over etter DDT, og var lenge ansett å være mye tryggere, men ifølge forskerne betyr det katastrofe for landets villbier.

Dagbladet skrev i februar 2016 at Biedøden er avlyst. Der ble det hevdet at biedøden handler om en «miljøbløff». Men USAs landbruksdepartement kunne i mai 2016 melde at birøkterne i landet hadde registrert et tap på 28% av biene i løpet av vinteren 2015–2016. Dette er langt over det som regnes som et «akaeptabelt tap». På årsbasis fra april 2015 til mars 2016 er tapet på hele 44%, skriver The Guardian.

Jeg skrev om dette i artikkelen Vi investerer i biedød:

De største produsentene av neonicotinoider er de multinasjonale selskapene Bayer og Syngenta. Derfor er disse selskapene og deres moderselskaper saksøkt i et såkalt gruppesøksmål. Saksøkerne hevder at Bayer og Syngenta har vist uansvarlighet i sin utvikling, produksjon, salg og distribusjon av neonicotinoid plantegifter, og særlig dem som inneholder imidacloprid, clothianidin og thiamethoxam.

Pesticidene fungerer som en nervegift på insektene – de rammer altså nervesystemet. Midlene blir brukt til å beise frø til mais, soyabønner og raps. Studier har vist at bier som er utsatt for disse giftene skaper mindre kolonier, slutter å vende tilbake til kuben og får navigeringsproblemer. Giftene ble funnet i 70% av døde bier som ble testet av Health Canada i 2013.

Bayer AG er en av verdens største kjemi- og legemiddelgiganter. Konsernet omfatter 350 selskaper med 115.000 ansatte over hele verden. Selskapet gjorde store fortjenester på produksjon av klorgass og sennepsgass under første verdenskrig. Selskapet var svært viktig for Nazi-Tysklands krigsindustri og var en del av I.G. Farben, som brukte slavearbeid i konsentrasjonsleirene og utviklet Zyklon-B som ble brukt i gasskamrene. Bayer drev eksperimenter på fanger i konsentrasjonsleirene, eksperimenter som ofte førte til at fangene døde. Etter annen verdenskrig ble I.G. Farben splittet opp og Bayer ble igjen et sjølstendig konsern.

Syngenta er et multinasjonalt selskap med hovedkvarter i Basel, Sveits. Det har 28.100 ansatte og er sammen med Monsanto og Bayer en av gigantene innen pesticider og genmanipulerte arter.

Og som så ofte før kan vi glede over at vi er med på eiersida.

Det norske Oljefondet, som også kaller seg Statens pensjonsfond – utland, er naturligvis stor eier i de store pesticidselskapene. Fondet eier 1,76% (5,7 milliarder) i Syngenta, 1,65% (15,2 milliarder) i Bayer og 0,82% (3,2 milliarder) i Monsanto. I selskaper som dette er det store aksjeposter. Største eier i Bayer er det amerikanske fondsselskapet BlackRock der Norge ved Oljefondet er nest største eier.

 

 

Forrige artikkelNATO-general prøvde å presse Obama til en mer krigersk politikk mot Russland
Neste artikkelNorge går in i Syrien med stöd till terrorister, bryter mot folkrätten
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).