28 sider, Saudi Arabia og 11. september

0

Endelig har myndighetene i USA offentliggjort de såkalte 28 sidene, altså de tidlgere hemmeligstemplede sidene fra den offisielle kongressrapporten om 11. september 2001. (Kan lastes ned her i pdf.)

Det har lenge vært et krav fra de etterlatte etter terroraksjonen, og til slutt har myndigheten altså gitt etter og publisert sidene, riktignok i redigert form. Det var ventet at dokumentet vil si noe om hvilken rolle Saudi Arabia spilte i terroraksjonen.

Som ventet sier både Det hvite hus og saudiarabiske myndigheter at dokumenet ikke impliserer regjeringa i kongedømmet. Men det er en åpenbar tilsløring. Som The Guardian skriver:

Perhaps the most explosive passages in the 28 pages, part of a larger, otherwise unclassified congressional report on American intelligence blunders before 9/11, offer previously unknown information about the actions of a powerful figure in the Saudi royal family. Prince Bandar bin Sultan, who was his country’s ambassador to Washington for several years before and after 9/11 and was a close friend of Bush.

According to the report, at least $15,000 went directly from Prince Bandar’s bank account in Washington to the family of a Saudi expatriate, suspected of being a Saudi government spy, who organized a support network in California for two of the 9/11 hijackers while they were living in San Diego in the year before the attacks.

The report also reveals that a phone log maintained by Abu Zubaydah, a senior al-Qaida operative captured in 2002 in Pakistan, included the unlisted phone number for a Colorado company that managed affairs at Prince Bandar’s home in the mountain resort city of Aspen, as well as the phone number for a bodyguard who worked under Bandar at the Saudi embassy in Washington.

En saudiarabisk marineoffiser sto i telefonkontakt med to av terroristene.

I dokumentet står det:

While in the United States, some of the September 11 hijackers were in contact with, and received support or assistance from, individuals who may be connected to the Saudi government.

Og det er vel det de fleste kritikere har trodd lenge. 15 av de 19 angivelige gjerningsmennene bak 11. septmebr var saudiarabiske statsborgere. Det hodekappende regimet i Riyadh har i alle år hatt tette og nære forbindelser med islamistisk terrorisme.

Sarah Chayes, som er knyttet til elitestiftelsen Carnegie Endowment, og Alex de Waal, som er direktør for World Peace Foundation, skrev en artikkel i nettavisa The Atlantic, der det blant annet heter:

In fact, Saudi Arabia is no state at all. There are two ways to describe it: as a political enterprise with a clever but ultimately unsustainable business model, or as an entity so corrupt as to resemble a vertically and horizontally integrated criminal organization. Either way, it can’t last. It’s past time U.S. decision-makers began planning for the collapse of the Saudi kingdom.

I en slik kriminell organisasjon behøver ikke drapsordrene komme direkte fra regjeringa. De ulike kriminelle prinsene kan handle på egen hånd og finansiere de bandittene de til enhver tid foretrekker. Og det er kanskje akkurat det vi får et bilde av gjennom de 28 sidene.

Dermed er det ikke sagt at den offisielle kongressrapporten inklusive disse sidene er den endelige sannheten om 11. septemder. De offisielle dokumentene bærer mest av alt preg av å være tilsløring satt i system.

Men de 28 sidene viser enda en gang hvor meningsløs den offislelle narrativen fra Bush-regjeringa var da den brukte 11. september som påskudd til å gå til krig mot Afghanistan. Er det noe land som peker seg ut, så er det jo først og fremst Saudi Arabia. Men Saudi Arabia er nær alliert med USA og den saudiarabiske kongefamllien er «spesielle venner» for samtlige av USAs presidenter i nyere tid. Derfor måtte enhver forbindelse med terroristene i Riyadh tilsløres, snakkes ned og sensureres bort.

Forrige artikkelErdoğan: – Kuppforsøket var «en gave fra Gud».
Neste artikkelSystemforståelse som mental hygiene (Del 4)
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).