Vardøradaren – blir ødelagt øyeblikkelig i krig

0
Russerne har i mange år protestert mot Vardøradaren, som fra norsk side framstilles som «et defensivt anlegg på alle måter». Men Vardøradaren er en del av det amerikanske rakettforsvaret. Den har norsk personell og drives i nært samarbeid med CIA og NSA. Radaren er utviklet i USA som også har betalt kostnadene.

Nå er vel et rakettforsvar mot innkommende raketter med atomvåpen en god ting?

Så enkelt er det ikke. Uten et rakettforsvar ligger atommaktene blottstilt. De vil kvie seg for å bruke atomvåpen først fordi de da må regne med at den angrepne vil kunne svare med samme mynt. Et angrep med atomvåpen var dermed ensbetydende med å begå selvmord.


Av Kåre Wahl, Hammerfest, publisert førsste gang på derimot.no


1038053850.jpg
Globus II eller Vardøradaren

Dette er grunnen til at ABM-avtalen (Anti-Ballistisk Missile Treaty) ble inngått mellom USA og Sovjetunionen den 26. mai 1972.

Denne avtalen skapte et forutsigbart strategisk klima og ryddet veien for andre avtaler (SALT og START) om nedrustning i atomvåpenarsenalene. ABM-avtalen ble derfor kalt «alle rustningskontrollavtalers mor», og den spilte en viktig rolle i forhandlingene om kjernevåpennedrustning.

Men så kom Ronald Reagan med sitt stjernekrigsprogram. Den 23.mars 1983 foreslo han, i en radio- og TV-sending, at USA skulle ta i bruk forsvarsmidler på bakken og i verdensrommet for å verne USA mot ballistiske raketter med atomvåpen. Det ville i så fall bety døden for ABM-avtalen. Det er interessant at 6 tidligere amerikanske forsvarsministre i en felles erklæring har appellert til begge supermaktene om ikke å gjøre noe som undergravde ABM-avtalen.

Ikke overraskende brydde verken Ronald Reagan eller USAs militær-industrielle kompleks seg katta i det.

Den 13. juni 2002 trakk USA seg ensidig fra avtalen. Det er heller ikke overraskende at det da var George W. Bush som var president i USA.

Da ABM-avtalen var historie, skjøt rustningskappløpet som forventet ny fart og de våpensystemer som ABM- avtalen forbød, er nå en realitet.

Tilbake til Vardøradaren. Den ble flyttet fra Vandenberg i California i 1999 og omdøpt til Globus II her. Der deltok den i tester som skulle prøve ut det amerikanske rakettskjoldet. Flyttinga var et norsk bidrag til å undergrave ABM-avtalen. Radaren inngår i et globalt nettverk som skal gi USAs strategiske kommando oversikt over utskutte raketter og militære satelitter. Disse kan det bli aktuelt å tilintetgjøre, forutsatt at man kjenner deres nøyaktige posisjon. Data om observerte raketter må gå direkte til den sentrale stridskommandoen i USA, fordi det selvfølgelig ikke er tid for noen norsk vurdering. Radaren fornyes stadig, i fjor og i år skal det investeres 50 millioner dollar i den for å forlenge levetida. Stjernekrigsprogrammet er blitt omfattende.

«Data samlet inn av Globus II i Norge … er avgjørende for beskyttelsen av USA og vennlige romsystemer, så vel som forhindring av en fiendes evne til å bruke romsystemer til formål som er fiendtlige til USAs nasjonale sikkerhetsinteresser». (Brigadegeneral Richard Webber).

«Sammen kan vi opprettholde overlegenhet i rommet for å kunne dominere kampen». (Major Paul Tombarge).

En radars oppgave i rakettforsvaret er å oppdage raketter. Vardøradaren skal kunne se en tennisball over Roma. Russerne protesterte den 21.7.2000 mot bygginga av denne radaren «i lys av at Norge gjentatte ganger har støttet ABM-avtalen som er en hjørnestein for strategisk stabilitet». De fryktet at USA vil kunne rette et «første slag» mot Russland samt prøve å beskytte seg selv bak et rakettskjold.

Det skrives mye om en formidabel opprustning av ubåter, fly og forskjellige raketter på den andre sida av russergrensa. Skribentene har han faktisk Russlands forsvarsminister på sin side. Han har varslet «en opprustning av basene hvor landets atomubåter og langtrekkende bombefly er stasjonert. Vår viktigste innsats bør være å styrke potensialet til våre strategiske kjernevåpenstyrker og gjennomføre det militære romfartsprogrammet».

Formodentlig forstår skribentene, men de tør ikke skrive det, for da faller bunnen ut av alt de står for, at dette er våpensystemer som er rettet mot USA, ikke Norge. Berlevåg angripes ikke med atomvåpen og langtrekkende bombefly. De våpensystemene er et forsøk på å opprettholde en terrorbalanse med USA.

Når jeg avslutter skrivinga av denne artikkelen, kommer jeg over en melding fra Reuters datert 6. juni i år. Overskrifta er: «Russland sier at USA avslår samtaler om rakettforsvarssystemet». Den russiske viseforsvarsministeren sier at «Det er meget farlig når ett land sikrer sin egen sikkerhet på bekostning av andre lands sikkerhet». Les også saken her.

Barak Obama er president i USA. Du husker han som fikk Nobels fredspris for sin kamp mot atomvåpen.

Forrige artikkelSlavekontrakter for utenlandske sjukepleiere
Neste artikkelGlobal Redesign Initiative – a push to redesign the current world order