Største ansamling utenlandske tropper i Polen siden annen verdenskrig

0

7. juni 2016 startet NATO Excercise Anakonda i Polen. I løpet av ti dager skal 31.000 soldater fra 24 land og tusener av militære kjøretøyer vise styrke mot Russland. Dette er den største ansamling av utenlandske tropper i Polen siden annen verdenskrig, og det største krigsspillet i Øst-Europa siden annen verdenskrig. Det er også første gang siden nazi-Tyskland invasjon av Sovjetunionen 22. juni 1941 at tyske panservogner og tanks vil krysse Polen fra vest til øst, skriver The Guardian.

At dette er en øvelse som er rettet mot Russland er det ingen vits i å diskutere. Russerne, som har en høy historisk bevissthet, ser også dette svært godt. Som den russiske nyhetstjenesten Sputnik International skriver:

The 10-day military exercise calls for the participation of some 31,000 NATO troops and thousands of military vehicles, in what will be the single largest movement of foreign forces inside of Poland since World War II, rehashing painful memories for many Russians.

NATOs øvelsesprogram er nå så massivt og provokativt at man lurer på hvordan en militære ledelsen tenker. Her er programmet for sentrale NATO-øvelser. Og her er programmet for andre NATO-øvelser.

Polen har også annonsert at landet skal etablere et frikorps bygd på frivillige fra skytterlag og paramilitære grupper. På fagmilitært hold er det bekymringer for hva dette betyr, for dette åpner opplagt for fascistiske grupperinger, for hooligans og liknende, skriver The Guardian. Hva et slikt frikorps skulle ha å bety i en krig med Russland kan man også spørre seg om.

Denne massive militære styrkeoppbygginga gjør ingenting for å fremme fred og samarbeid i Europa, men gjør mye for å skape krigshets og øke usikkerheten. Det er ingenting som skulle tilsi at Russland har noen planer om eller skulle ha noe å vinne på å angripe Polen – eller for den saks skyld Sverige. Det gir ingen militær eller politisk mening. Og hvis de skulle ha hatt slike vanvittige planer ville den typen styrker som NATO viser fram i Polen ha vært utslettet i løpet av meget kort tid ved hjelp av missiler.

Men samtidig ville Russland ha lagt seg åpen for et kjernefysisk ragnarok mot eget territorium. Hvorfor skulle de gjør noe så dumt?

Problemet er at USA/NATO med sin aggresjonspolitikk øker faren for at en atomkrig kan bli utløst ved en teknisk feil, en misforståelse eller en provokasjon. Union of Concerned Scientists skriver:

From faulty computer chips to simple human mistakes, dozens of near misses and safety accidents illustrate these and other shortcomings. No single incident has caused an accidental, unauthorized, or mistaken launch yet—but the probability is not zero. The more incidents that occur, the greater the chance that, due to confusion and an unforeseen confluence of events, one of them will lead to disaster. …

Tensions between Russia and the United States are higher than they have been in decades, and China is considering placing its nuclear arsenal on high alert for the first time, citing U.S. security capabilities. In a cautionary 2015 address, former U.S. Secretary of Defense William Perry declared: “today we now face the kind of dangers of a nuclear event like we had during the Cold War, an accidental war.”

Krigspartiet i USA ser ut til å tro at de kan vinne en krig mot Russland, og en krig med bruk av atomvåpen spøker i Pentagons korridorer. Dette er en alvorlig feilvurdering. Et angrep på Russland vil føre til atomkrig, og det vil bety gjensidig utslettelse. Men vi holder oss med politikere og militære ledere som er med på denne galskapen –og medier som lar dem slippe unna med det.

 

Forrige artikkelEuropa disimula la guerra en Siria porque espera pingües ganancias.
Neste artikkelBilderberg og monopolborgerskapets organisering som klasse
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).