Stor demonstrasjon mot arbeidslivsloven i Paris – Hollande truer med forbud

0

Fagbevegelsen i Frankrike, anført av CGT, fortsetter kampen mot arbeidslivsloven loi El Khomri. 14. juni 2016 var det en stor demonstrasjon mot loven i Paris. Politiet sier at det var 80.000 demonstranter, mens arrangørene sier at det var over en million. (Dette store spriket sier vel også sitt om hvor anspent situasjonen er. Her en kritikk av politiets tellemåte med eksempel fra 1. mai 2016.)

Klassekampene i Frankrike er de største på lenge og de retter seg mot de grove angrepene på arbeiderklassen og fagbevegelsen som regjeringa til Manuel Valls gjennomfører. På tross av den landsomfattende motstanden fra de fagorganiserete, sier «sosialisten» François Hollande at han holder fast ved arbeidslivsloven.

Under demonstrasjonen kom det til en del voldsepisoder fra en liten del av demonstrantenes side. CGT tar avstand fra volden, mens regjeringa bruker den for alt den er verdt.

Valls og Hollande krever nå at CGT avlyser videre demonstrasjoner i Paris og truer med demonstrasjonsforbud. Dette skriver flere franske aviser, som blant annet Le Figaro.

Huffington Posts franske utgave refererte Valls slik:

Jeg krever at CGT ikke organiserer flere av denne type arrangementer i Paris.» På spørsmål om regjeringa vil forby f denne typen demonstrajoner andre steder i landet i framtida, svarte Manuel Valls: «tFra tilfelle til tilfelle, fordi du vet at du ikke kan erklære et generelt forbud. Vi vil ta vårt ansvar. «

Hollande sa at «vi har en rettsstat bygd på frihet, der det er frihet til å demonstrere og streike. Men det vil ikke bli gitt tillatelse til å demonstrere, hvis folks sikkerhet ikke kan garanteres.»

Generalsekretær Jean-Christophe Cambadélis i Parti Socialiste ber CGT om å «ta en pause i demonstrasjonene.

Men den franske fagbevegelsen har sagt klart fra at den ikke vil gi seg. Det er svært mye som står på spill for den franske arbeiderklassen, og dette er en kamp de fagorganiserte ikke har tenkt å tape.

 

Les også: Illusjonene om Hollande

 

Forrige artikkelKerry i Oslo truet Russland
Neste artikkelSplittelse mellom Pentagon og CIA i Syria?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).