Hvorfor gir unge amerikanere opp kapitalismen?

0

Burde vi egentlig være overrasket over at unge mennesker avviser den økonomiske status quo, spør Sarah Kendzior i det prestisjetunge magasinet Foreign Policy i en artikkel som har overskriften: Hvorfor gir unge amerikanere opp kapitalismen?

Imagine that you’re twenty years old. You were born in 1996. You were five years old on 9/11. For as long as you can remember, the United States has been at war.
When you are twelve, in 2008, the global economy collapses. After years of bluster and bravado from President George W. Bush — who encouraged consumerism as a response to terror — it seems your country was weaker than you thought. In America the bottom is falling out fast.
In 2009, politicians claim the recession is over, but your hardship is not. Wages are stagnant or falling. The costs of health care, child care, and tuition continue to rise exponentially. Full-time jobs turn into contract positions while benefits are slashed. Middle-class jobs are replaced with low-paying service work. The expectations of American life your parents had when you were born — that a “long boom” will bring about unparalleled prosperity — crumble away.

Kapitalismen leverer simpelthen ikke varene til dagens unge amerikanere, og derfor bør ingen vær overrasket over at de unges støtte til kapitalismen er på et historisk lavmål, skriver Sarah Kendzior. Hun viser til en meningsmåling som ble utført for Harvard University i april 2016 som viser at 51% av amerikanerne i denne aldersgruppa avviser kapitalismen, mens 42% støtter den. 33% sier at de støtter sosialismen, Dette sammenfaller med en meningsmåling fra Pew i 2012 der 46% av 18-29-åringene hadde et positivt syn på kapitallismen, mens 47% hadde et negativt syn.

Regjeringa i USA sier at arbeidsløsheten er lav, bare 4,7%, men ungdommen vet at det ikke stemmer med deres virkelighet. Og så viser det seg da også at statistikken teller enhver som har deltidsjobb eller strøjobber regnes som fullt sysselsatt, og at de som har gitt opp å søke jobb fjernes fra statistikken.

Dette betyr naturligvis ikke at unge i USA har noen veldig klare begreper om sosialisme eller at de er klare for en anti-kapitalistisk revolusjon. Men det betyr at den naive tilliten til at kapitalismen bringer lykke, som har vært en del av USAs grunnleggende narrativ i alle år, har slått betydelige sprekker. Og det betyr at den framtidsoptismismen som USA er avhengig av, er brutt.

Og det er kanskje ikke så rart, når de ser hvordan den korrupte eliten karrer til seg og overlater bare smuler til resten av samfunnet. Når situasjonen er slik at selv gammlepresident Jimmy Carter sier at USA er et korrupt oligarki Carter uttalte i et intervju i 2015:

Dette bryter med alt som gjorde det politiske systemet i USA så bra. Nå er det bare et oligarki med ubegrensede bestikkelser som er kjernen i det å bli nominert eller valgt til president. Og det samme gjelder også valget av guvernører, senatorer og kongressmedlemmer. Pengene fra store bidragsytere har undergravd det politiske systemet vårt fullstendig, og disse bidragsyterne sikrer seg fordeler etter at valget er over De som søker gjenvalg, og dette gjelder begge partier, ser på disse ubegrensede pengesummene som en stor personlig fordel. De som allerede sitter i Kongressen har mye mer å selge til en ivrig bidragsyter enn en som bare er utfordrer.

Tidligere meningsmålinger har vist at bare 9% av amerikanerne har et positivt syn på Kongressen, mens 85% har et negativt syn på den. Kongressen er faktisk mindre populær enn kakerlakker, trafikkork og rotfylling.

 

 

 

Forrige artikkelUkraina, Europas mest korrupte land
Neste artikkelF-35 hybridforsvar
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).