– Europa tier om Syriakrigen fordi man håper å tjene på den

0
Syriske flyktninger på Lesbos. Kilde BBC

Det største problemet for flyktningene fra Syria er ikke den tyske rasismen. De blir fordrevet fordi det i Syria pågår en brutal krig om energimarkedet. Tyskland historiske skyld består i at Tysklands regjering, offentligheren og sivilsamfunnet at man ganske enklet fortrenger denne krigen. Også EU tier fordi det handler om Europas energiforsyning, mens man tar eksistengrunnlaget fra millioner av mennesker.

Denne presise oppsummeringa av Syriakrigen og Europas rolle kommer fra Deutsche Wirtschafts Nachrichten.

Nettavisa fortsetter:

Det foregår ingen offentlig debatt i Europa om krigene i Syria, Irak eller Libya. Man kan få det inntrykket at flyktningene kommer fra en annen planet, som om det er en anonym tredjepart som er ansvarlig for millioner av menneskers elendighet. Diskusjonen i dette landet handler om behandlingen av flyktninger. Etter velkommenkulturen har man fått avvisningen. Man får det inntrykket at den største massefordrivelsen i historien handler om tyskernes indre tilstand. De må bevise at de ikke er rasister. Dette støtter man opp under med pseudo-økonomiske argumenter: vi må være glade for at det er så mange flyktninger, for Tyskland er for gammelt og trenger fagfolk. Da er det fordelaktig at det tilfeldigvis er hundretusener på jakt etter et nytt hjem. Man bør gi dem opplæring, utdanning og få dem i jobb.

Denne tilnærminga, som er menneskelig forståelig, er et billig politisk poeng. For i stedet for å bruke utallige talkshow for å diskutere om tyskerne er mer eller mindre rasistiske enn andre nasjonaer, burde man ha offentlige, lidenskapelige og sinte diskusjoner om hvordan man raskest mulig skal få slutt på krigen i Syria, slik at disse frodrevne ikke skal bli fratatt sine livsmuligheter i hjemlandet. EUs sanksjoner mot Syria gjelder fortsatt – å oppheve dem ville være lett. Men EU er, slik som Tyskland, involvert i krigen, fordi man håper på å tjene på den. Det sivile samfunnet mislykkes også totalt: Kölns kardinal Woelki bruker en kantret flyktningebåt for å vise at kristne må være solidariske med flyktningene. Det er sant, men kardinalen burde heller, i kristen-pasifistisk ånd, ha fordømt drapene i Syria for å få slutt på dem, slik at mennesker ikke blir drevet ut i slike elendige båter. Men om krigen sier kardinalen ingenting i sin ellers smarte og forseggjorte preken.

«Das also war des Pudels Kern! som Johann Wolfgang von Goethe skriver i Faust. Det er det samme jeg og andre skribenter her på steigan.no siden krigen startet har prøvd å få folk i Norge til å forstå. I artikkelen Hjelp syrerne der de er – stopp krigen! skriver jeg:

Det finnes bare én løsning på denne humanitære katastrofen, og det er å stoppe krigen. Norske politikere forlanger å bli sett på som humanitære glansbilder fordi de vil ta inne en håndfull syriske flyktninger over to år (så de har tydeligvis tenkt at denne krigen skal fortsette?). Men ingen av dem, ikke en eneste av disse humanistene har stilt noe krav om at krigen må stoppe. Da blir humanismen deres det reneste hykleri.

Vi har vært med på å gjøre Syria ulevelig, og vi fortsetter å gjøre det. Våre allierte bomber landet under påskudd av å «kjempe mot IS». Våre allierte sender våpenog penger som ender hos al-Qaida og IS. Våre allierte hjelper IS med å selge syrisk olje svart og ulovlig på verdensmarkedet. Men protesterer vi? Nei!

FRP sier at de vil «hjelpe syrerne der de er». Men de gjør det jo ikke. Den eneste hjelpen til syrerne som har noen betydning er å stoppe krigen, ikke en gang til neste år, men umiddelbart – nå! Vil man ha slutt på flyktningekatstrofen, må man stoppe krigen. Noen annen løsning finnes ikke.

Og fortsatt forventer disse sjølerkærte humanistene applaus for sin barmhjertighet overfor flyktningene, men ikke én av dem stiller krav om at Norge må oppheve sanksjonene i dag, at vi må slutte å støtte krigen nå eller at vi må kreve at USA og NATO umiddelbart slutter å støtte, væpne og trene Syrias slaktere.

Og årsaken til krigen er enkel å begripe. Den handler ikke om demokrati, har aldri gjort det. Det er bare et skalkesjul, eventyrfortelling for et naivt publikum. Årsaken er, som DWN ganske riktig skriver:

Russland er den viktigste leverandør av olje og gass til Europa. Denne sterke posisjonen til Russland ønsker USA å bryte. Og det Saudi Arabia og alle andre arabiske kongene i gulfen hjelpe til med. Sammen skal de bidra til at nye olje- og gassrørledninger skal  strømme gjennom Syria for å forsyne europeerne med arabisk olje og gass.

Eller som jeg skrev i artikkelen Syriakrigen: it’s the gas, stupid!

Folk flykter fra en krig som handler om naturgass og markedskontroll
For oljediktaturene er krigen i Syria en investering i markedsadgang. For Saudi Arabia er den i tillegg en investering i å skape et sunnimuslimsk hegemoni med brodd mot Iran. Dette er klokkeklar imperialisme av det mest grumste slag. Hundretusener dør, millioner fordrives, hva betyr vel det hvis olje- og gassprofittene kan sikres i tiår framover?

Norge er nært alliert med Saudia Arabia og Qatar i tillegg til at vi gjør vårt beste for å være Pentagons villigste ludder. Derfor er det ikke noe merkelig at krigen og årsakene til krigen ikke diskuteres i Norge. Det passer olje- og våpenprofittørene å avlede folks oppmerksomhet fra deres virkelige motiver.

Forrige artikkelEi uke til skjebnevedtak om finanskontroll – Arbeiderpartiet holder kjeft
Neste artikkelFolket sier NEI til Sanners masterplan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).