EU og IT-gigantene skal sensurere sosiale medier

0

EU-kommisjonen og IT-gigantene Facebook, Twitter, Google og Microsoft er blitt enige om en Code of Conduct. Dette skriver The Guardian.

EU governments have been trying in recent months to get social platforms to crack down on rising online racism following the refugee crisis and terror attacks, with some even threatening action against the companies.

As part of the pledge agreed with the European Commission, the web giants will review the majority of valid requests for removal of illegal hate speech in less than 24 hours and remove or disable access to the content if necessary.

Hele dokumentet kan lastes ned her.

Underskriverne sier riktignok at de vil

defend the right to freedom of expression, which, as the European Court of Human Rights has stated, “is applicable not only to «information» or «ideas» that  are favourably received or regarded as inoffensive or as a matter of indifference, but also to those that offend, shock or disturb the State or any sector of the population”.

Men under påskudd av at de vil bekjempe rasisme og fremmedhat innfører de regler for rask og effektiv sensur av sosiale medier og andre internettplattformer. IT-selskapene forplikter seg til å fjerne «illegal hate speech» innen 24 timer og gjøre slikt innhold utilgjengelig. Man starter altså med å si at det dreier seg om å bekjempe «rasisme og hat mot folkegrupper», men så kommer det mer ulne: «content that promotes incitement to violence and hateful conduct». Hva er det for noe? Oppfordringer til demonstrasjoner eller protester som myndighetene mener at «oppfordrer til vold»? Og hva er «hatefull oppførsel»?

EU-kommisjonen og IT-selskapene er også enige om å innføre et system med «trusted reporters», hva nå det måtte være for noe. Spesielt interessant er at IT-selskapene forplikter seg til å

identifying and promoting independent counter-narratives, new ideas and initiatives and supporting educational programs that encourage critical thinking.

Så IT-selskapene, som jo har til formål å sørge for størst mulig inntjening til sine aksjonærer, skal fremme «uavhengige mot-narrativer», nye ideer og støtte utdanningsprogrammer som «oppmuntrer til kritisk tenkning». Det med mot-narrativer tror jeg på, det med kritisk tenkning er det nok heller dårlig med. Hva med varslere eller gravende journalister som graver i disse selskapenes opptreden, deres skattetriksing, deres bestikkelser av politikere eller hva det måtte være? Er det hatefull opptreden? Hva om EU-kommisjonen blir utsatt for samme kritiske søkelys, eller bare innbyggernes raseri over deres politikk. Er det hatefullt? Skal IT-selskapene skape «mot-narrativer» når folkene i EUs medlemsland fordømmer for eksempel EU-kommisjonens avtale med Tyrkia om flyktningepollitikken?

IT-selskapene forplikter seg også til å støtte og lære opp «civil society organisations, CSOs» i deres politiske kampanjer mot angivelig hatefulle ytringer. Så IT-selskapene med sin enorme kapital og sine uhyre effektive datasystemer skal altså bli aktive politiske aktører, også gjennom ulike typer sivile organisasjoner, og de skal drive kampanjer for riktig tenkning.

Denne avtalen må sees i sammenheng med den økende sensuren og overvåkinga av internett og sosiale medier som foregår i og utenfor EU nå.

Det tyske storkonsernet Bertelsmann har fått i oppdrag av Facebook å renske innholdet, slik at det ikke «støter mot våre fellesskapsnormer», skriver Der Spiegel. Bertelsmann SE & Co. KGaA er et tysk multinasjonalt mediakonsern som opererer i 50 land og har over 110.000 ansatte. Under 2. verdenskrig var Bertelsmann den største leverandøren av nazi-propaganda.

European Digital Rights (EDRi) og Access Now, som er noen av de fremste lobbyistene for rettigheter på nettet protesterer både på saksbehandlinga som har ført opp til avtalen og til innholdet i avtalen.

civil society was systematically excluded from the negotiations that led to the voluntary “code of conduct” for IT companies – an official document that was presented today, despite the lack of transparency and public input into its content.

Det er altså amerikanske IT-selskaper og EU-kommisjonen som har ført disse diskusjonene. Sivile organisasjoner som jobber med ytringsfrihet på nettet har vært ekskludert.

In short, the “code of conduct” downgrades the law to a second-class status, behind the “leading role” of private companies that are being asked to arbitrarily implement their terms of service. This process, established outside an accountable democratic framework, exploits unclear liability rules for companies. It also creates serious risks for freedom of expression as legal but controversial content may well be deleted as a result of this voluntary and unaccountable take down mechanism.

Nå skal altså private selskaperdrive vilkårlig sensur og fjerne det de mener er kontroversielt innhold. Og dette vil være utenfor enhver form for demokratisk kontroll og transparens.

Forrige artikkelTysklands visekansler kritiserer Merkels TTIP-linje
Neste artikkelStreikekampene i Frankrike
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).