Den kveilete anakondaen

0
NATO fortsetter sin propagandakampanje som har til hensikt å få oss til å tro at Russland er på krigsstien og at vi må være klare. Gjennom å tilsidesette alliansens prinsipper (som forutsette bare å bruke egne ordinære styrker), setter alliansen i Polen på samme måte som i Ukraina – opp en paramilitær styrke på 35 000 mann som utgjør deler av Anacondas 16 operasjoner. Tanken bak er at med en gang medlemmene i disse paramilitære styrkene har deltatt i disse øvelsene, vil de i neste omgang ta til seg myten om den russiske trusselen.

Denne artikkelen er skrevet av den italienske geografen og forfatteren Manlio Dinucci. Oversatt til norsk av Knut Lindtner. Publisert første gang på derimot.no


Begynnelsen på Anakonda markeres i Polen slik: «Den største allierte øvelsen dette året.» Mer enn 25 tusen mann fra 19 NATO-land og fra de følgende 6 (NATO)-partnerne:

  • Georgia, Ukraina, Kosovo (anerkjent som en stat), i virkeligheten allerede USA-ledete NATO-medlemmer
  • Makedonia som enda ikke er med i NATO som følge av gresk motstand utelukkende på grunn av navnet (Makedonia er navnet på en provins i Hellas som staten Makedonia kunne kreve), og
  • Sverige og Finland som nærmer seg gradvis Nato (i mai deltok de på alliansens utenriksministermøte).

Formelt, nærmest for å tilfredsstille Polens nasjonale stolthetsfølelse, er øvelsen under polsk ledelse (som fører til k-ene i øvelses-navnet). I virkeligheten er den ledet av USAs hær i Europa. Den har det offisielle formålet å «fremme USAs strategiske interesser i Europa og Eurasia.» Hvert år gjennomføres mer enn 1000 militære luft-bårete operasjoner i mer enn 40 land.

USAs hær deltar i øvelsen med 18 av enhetene sine som inkluderer den luftbårne 173a brigaden fra Vicenza. Anakonda 16, som skal holdes frem til 17. juni er helt klart rettet mot Russland. Denne sørger for «angreps-oppdrag av luftbårne multinasjonale styrker» og andre som befinner seg i Østersjø-regionen tett opp til det russiske territoriet.

Da Anakonda 16 startet annonserte Polen at de ville utvide de væpnete styrkene fra 100 000 til 150 000 mann og etablere en paramilitær styrke på 35 000 som skulle hete «territoriell forsvars-styrke». Den skal være plassert i alle provinsene, men i de østlige først. Oppgaven skal være å «forhindre Russland å overta noe av Polens territorium, slik de har gjort i Ukraina.»

Medlemmene av disse nye styrkene vil få en månedslønn og vil bli trent av USA og NATO-trenere etter den samme modellen som er tilpasset i Ukraina.Her trener de nasjonal-gardister inkludert ny-nazistiske bataljoner. Den polske paramilitære foreningen, Strzelec, med mer enn 10 000 mann vil utgjøre kjernen i den nye styrken og har allerede startet treningen gjennom deltagelsen i Anakonda 16. Etableringen av en paramilitær styrke utstyrer dermed president Andrzei Duda med et nytt instrument til å undertrykke opposisjonen og er en del av en militarisering av Polen. Prisen er beregnet til 34 milliarder dollar frem til 2022 og er oppmuntret av USA og NATO og tjener et anti-russisk formål.

Operasjoner for å etablere en landbasert rakettbataljon i Polen som en del av USAs Aegis-system, likt det som allerede opererer i Romania, har allerede begynt. Det som er satt opp i Romania kan skyte ut både avskjærings-raketter og  angreps-raketter for kjernefysiske angrep. I kjølvannet av NATO-møtet i Polen (8. og 9. juli) som vil offentliggjøre den anti-russiske eskaleringen, vil Pentagon forberede å utplassere en kampbrigade på 5000 mann som vil rotere mellom Polen og de baltiske statene. Samtidig vil USA/NATO øvelsene rettet mot Russland bli opptrappet: 5. juni, to dager før Anakonda 16, er Baltops 16 satt i verk i Østersjøen: med 6100 soldater, 45 skip og 60 krigsfly fra 17 land under USAs kommando. i tillegg deltar USAs strategiske bombefly, B-52, 160 kilometer fra den russiske territoriet i Kaliningrad.

En videre eskalering som følge av strategien med oppbygging av spenning, driver Europa mot en konfrontasjon som ikke er mindre farlig enn under den kalde krigen. Hjulpet frem og maskert av tause politikere og stumme medier i de «store demokratiene» i vesten.

Artikkelen er oversatt, bearbeidet og noe forkortet av Knut Lindtner

Forrige artikkel– Opprettelsen av BRICS skremte en del land, sier Rousseff
Neste artikkelKraftig sving for Brexit – og pundet faller