Brexit stort nederlag for The City of London

0

The City of London er uten tvil Europas finanshovedstad. Hver eneste dag handles det for 2700 milliarder dollar i denne “square mile” (pluss Canary Wharf og Mayfair). 400.000 mennesker er ansatt i denne globale finansindustrien, så det er ingen bombe at The City stemte 75% Remain.

City er fristedet for global spekulasjonskapital. Finansselskapene har kommet dit fordi London «har latt dem gjøre det de ikke får lov til å gjøre hjemme», som Nicholas Shaxson skrev i Treasure Island. Mafiaeksperten Roberto Saviano sa nylig at Storbritannia er «det mest korrupte landet i verden», og ikke uten grunn.

Det er i London at 90% av verdens narkotikapenger hvitvaskes før de sluses inn i den vanlige økonomien.

City er et skatteparadis i hjertet av London, som New Statesman skrev.

Fra City kanaliseres rikfolks kapital ut til de mer tradisjonelle skatteparadisene, som Jersey og Cayman Islands. Oljesjeiker, narkobaroner, oligarker og andre kriminelle har brukt City for å skjule og re-investere de kriminelle fortjenestene sine.

Finansfyrstene frykter nå at etter Brexit må de flytte hovedkvarterene sine fra London til Frankfurt. Det vil i så fall underminere Citys rolle som finanshovedstad. De vil ikke slutte å hvitvaske kriminelle penger, men siden de ikke vil være innenfor EU, vil de ikke like lett kunne betjene det europeiske markedet. (Men finanskapitalisten er seg sjøl lik. Allerede før avstemninga hadde de sikret seg en del viktige fordeler, sånn i tilfelle…)

Britiske velgere, ikke minst britiske arbeidervelgere, brukte den muigheten de fikk til å gi City et blått øye. Og det kommer til å svi lenge. Storbritannia er 20% av EUs økonomi, så Brexit vil også være et hardt slag for unionen. Finansfyrstene kommer til å finne løsninger, det er det ingen tvil om, men det vil antakelig skje andre steder enn i City.

Forrige artikkelBrexit, venstresida og arbeidsinnvandringa
Neste artikkelBrexit: Wolfgang Schäubles hemmelige plan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).