Brasil: Avsettelsen av Dilma var et kupp

0
Dilma Rousseff

Dilma Rousseff, president i Brasil fra 2011 ble suspendert fra presidentvervet 12. mai 2016 i forbindelse med riksrettssak som ble anlagt mot henne av Brasils nasjonalforsamling. Rousseff representerer Partido dos Trabalhadores (PT), og sjøl om hennes regjering står for ikke noe mer enn en svak venstreorientering i Brasils politikk, har de store landeierne, storkapitalistene og finanseliten lenge murret mot henne og PT.

Dilma Rousseff
Dilma Rousseff

Vedtaket om riksrett mot Rousseff ble fattet til tross for at ingen har lagt fram noen anklager mot henne om korrupsjon. Slike anklager finnes derimot mot flertallet av de senatorene som vedtok tiltalen. New York Times skriver om dette.

Eduardo Cunha, som er speaker i parlamentet, og har stått i spissen for kampanjen mot Rousseff er stilt for retten etter en tiltale om at han har stukket 40 millioner dollar i lomma i en korrupsjonssak. Han er kommentator for en eveangelisk kristen radio og sender jevnlig ut bibelsitater på Twitter. Og er tiltalt for å hvitvaske svarte penger gjennom den evangeliske kirken.

Michel Temer, som har tatt over som fungerende president etter Rousseff er anklaget for å ha deltatt i en illegal spritring.

Renan Calheiros, som er senatsleder er under etterforskning for å ha mottat bestikkelser i forbindelse med en svær skandale knyttet til det nasjonale oljeselskapet Petrobras. Han er også anklaget for skatteunndragelser og for å ha latt en lobbyist betale bidrag til en datter i et utenomekteskapelig forhold. Og disse tre er ikke unntakene, de er toppene i et korrupsjonsberg. NYT skriver:

Altogether, 60 percent of the 594 members of Brazil’s Congress face serious charges like bribery, electoral fraud, illegal deforestation, kidnapping and homicide, according to Transparency Brazil, a corruption-monitoring group.

Det er derfor ikke uten grunn av Noam Chomsky har kalt dette for «tjuvenes kupp».

Brasils største avis, Folha de São Paulo, har nylig publisert utskrifter av telefonsamtaler forut for vedtaket i parlamentet som viser at de sammensvorne opptrådte som kuppmakere.

Dette er en samtale mellom Romero Jucá, som da var senator, men som nå er planleggingsminister i Temers regjering, og den tidligere oljetoppen Sergio Machado, viser at det var en «nasjonal pakt» om å avsette Rousseff og innsette Temer. Jucá avslører at ikke bare opposisjonspolitikere, men også det militære og høyesterett var involvert i planene. I samtalen sier Jucá: «Jeg snakker med generalene, de militære kommandantene. Dette er fint for dem, de sier at de vil garantere det.»

Jucá sa også at han hadde sikret støtte fra mange dommere i høyesterett. Glenn Greewald i The Intercept, som bor i Brasil, skriver om de avslørte samtalene:

The transcripts are filled with profoundly incriminating statements about the real goals of impeachment and who was behind it. The crux of this plot is what Jucá calls “a national pact” — involving all of Brazil’s most powerful institutions — to leave Michel Temer in place as president (notwithstanding his multiple corruption scandals) and to kill the corruption investigation once Dilma is removed. In the words of Folha, Jucá made clear that impeachment will “end the pressure from the media and other sectors to continue the Car Wash investigation.” Jucá is the leader of Temer’s PMDB party and one of the “interim president’s” three closest confidants.

Greenwald sier at han inntil nå ikke har villet bruke ordet kupp om det som skjedde i Brasil, men etter disse siste avsløringene, skriver han:

This newly revealed plotting is exactly what a coup looks, sounds, and smells like: securing the cooperation of the military and most powerful institutions to remove a democratically elected leader for self-interested, corrupt, and lawless motives, in order to then impose an oligarch-serving agenda that the population despises.

Og hvis det lukter, lyder og smaker som et kupp – så er det nok et kupp!

Forrige artikkelClinton-fondet: Del 1. Våpeneksport mot bidrag
Neste artikkelKonspirasjoner og paradigmer
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).