Bolivia neste!

 Denne artikkelen ar skrevet av  Nil Nikandrov, Strategic Culture Foundation

Oversatt for derimot.no Ingunn Kvil Gamst

Washington føler også trusselen i Bolivia på grunn av Kinas vellykkete ekspansjon i landet.  Morales styrker stadig finanser, økonomi, handel og militære relasjoner med Beijing.  Kinesisk virksomhet i La Paz blomstrer – de investerer, låner ut og er med i prosjekter for å sikre seg en nøkkelposisjon for å modernisere verdensdelens transportindustri.  I de neste 10 årene vil Bolivia bli et energisenter i Sør-Amerika, takket være sine rikelige gassreserver.  Evo Morales ser utviklingen av landet som sin topp prioritet.  Og kineserne, i motsetning til amerikanerne, har alltid sett på Bolivia som en alliert og partner i et forhold på like fot.

USAs ambassade i La Paz har vært uten ambassadør siden 2008.  Han ble erklært persona non grata på grunn av statsfiendtlig virksomhet.  Den midlertidige chargé d affair er nå Peter Brennan.  Det er blitt stilt skarpe spørsmål om hvilket byrå han i virkeligheten arbeider for.  Han var tidligere stasjonert i Pakistan, der «vanskelige avgjørelser» måtte tas om blant annet attentater.  Men mesteparten av karrieren har han brukt på å arbeide med latinamerikanske land.  Brennan var spesielt ansvarlig for å introdusere ZunZueno-service i Cuba (et ulovlig program som dubbet «Cuban Twitter».)  USAID frontet dette CIA-programmet, med det uskyldige påskudd å hjelpe cubanerne til å bli informert om kulturelle og sportslige hendelser, og andre internasjonale nyheter.  I det øyeblikket ZunZueno var på plass, var det planer om å bruke dette programmet for å mobilisere befolkningen til å forberede en «kubansk vår».  Når man leser om Brennan møter man ofte uttrykket «dark horse».  Han pleier å få det som han vil, uansett hva det koster.  Hans stramme deadline i Bolivia (før Obama går av) tvinger han til å ta store sjanser.

Tidligere har Brennan «utmerket seg» ved å prøve å forhindre folkeavstemmingen som skulle tillate president Evo Morales å stille til valg igjen i 2019.  Og også i selve avstemmingen.  For å få folk til å stemme «nei», mobiliserte den amerikanske ambassaden hele sin propagandamaskin.  De engasjerte alle NGOer (Non-Governmental Organizations) som de hadde kontroll over, og delte ut betydelige pengebeløp til de som protesterte.  Det sies at mange av de som protesterte brant bilder av Morales med presidentens ordensbånd.  Det ble satt rekord i å kaste skitt mot presidenten.  Anklager om korrupsjon var vanligst, selv om Morales hadde vært åpen om sine personlige finanser.  Det ville vært vanskelig å binde han til «43 milliarder dollar i utenlandske konti», slik det ble gjort med Hugo Chavez og Fidel Castro.

Brennan har også avtaler med Washington om andre operasjoner for å kompromittere den bolivianske presidenten.  Et forsøk ble avfyrt av CIA-agenten Carlos Valverde Bravo, en velkjent TV-journalist, og tidligere agent i Bolivias sikkerhetstjeneste.  I programmet sitt den 3. februar anklaget han Morales´ tidligere venn, Gabriela Zapata, i det kinesiske selskapet CAMC Engineering, for å ha ordnet en lyssky forretningstransaksjon verdt 500 millioner dollar.  Samtidig begynte det å sirkulere insinuasjoner på internett om at den bolivianske presidenten var innblandet i dette.  Dette til tross for at Morales fullstendig hadde brutt med Zapata så langt tilbake som i 2007, og at han ikke sparte noen, uansett navn eller rang, i sin kamp mot korrupsjon.

«Avsløringene» som var arrangert av USAs ambassade fortsatte helt til 21. februar 2016, dagen for folkeavstemmingen.  Nei-stemmene seiret, til tross for en gunstig trend i valgdagsmålingene.  Morales aksepterte nederlaget med sin indianske sinnsro. Men i sin uttalelse etter avstemmingen var han klar på at USAs ambassade hadde drevet en fiendtlig kampanje.

Undersøkelsene om Gabriela Zapata viste at hun hadde misbrukt sitt tidligere vennskap med Morales. På sin vei opp i verden la hun stor vekt på sitt «nære forhold» til Bolivias leder, selv om han ikke hadde spilt noen rolle i hennes framgang.

Gradvis har alle CIAs fabrikkerte beviser gått i oppløsning.  Zapata vitner nå, og advokaten hennes har rømt fra landet fordi hans kontakt med amerikanerne har blitt avdekket.  Den amerikanske agenten Valverde Bravo har rømt til Argentina.

Beskyldningene mot Morales blir slynget ut derfra med fornyet kraft.  Angrepene fortsetter.  Alt er helt logisk – en stadig gjentatt løgn er et effektivt våpen hos denne nyeste generasjonen som driver med informasjonskrig.  Det siste eksemplet var fjerningen av Dilma Rousseff, som ble anklaget for korrupsjon av folk som regjeringen hennes hadde avslørt som korrupte.

USAs militære har også økt sin tilstedeværelse i Bolivia de siste månedene.  For eksempel besøkte oberst Felando Pierre Thigpen avdelingen  i Santa Cruz, der det er stor separatist – orientering.  Thigpen er kjent for å være involvert i et felles program mellom Pentagon og CIA for å rekruttere og trene opp mulig personell til amerikansk etterretning.  I en kommentar hos bolivianske bloggere og i publikasjoner  om Thigpen, er det notert at obersten ble sendt til landet den kvelden i forbindelse med hendelser relatert til «den forestående erstatning av en regjering som har slitt ut sitt potensiale, like mye som det behøves å rekruttere alternative yngre personer i en ny lederstruktur».  Noen kommenterer at Thigpen overså arbeidet  Peter Brennan og Erik Foronda, som var presserådgiver ved USAs ambassade.

Ambassaden svarte at Thigpen hadde kommet til Bolivia «på eget initiativ».  Men det er ingen hemmelighet at han var invitert for å «arbeide med ungdommen» gjennom NGOene.  De koordinerer aktivitetene sine med diverse organisasjoner, alle amerikanske.  Så Thigpens arbeid er slett ikke improvisert, men snarere en direkte utfordring til Morales sin regjering.  Innenlands er det partiet Christian Democratic Party, et parti langt til høyre, som gir han politisk cover.

USA planlegger å destabilisere Bolivia. Dette ble fortalt til Evo Morales sin regjering av et ikke-nevnt vennligsinnet land.  Dette består i en skritt-for-skritt aksjonsplan organisert av amerikanerne.  For eksempel « å oppfordre til sultestreiker og massemobilisering, og hisse opp til konflikter på universitetene, sivile organisasjoner, urfolksamfunn og diverse sosiale befolkningsgrupper – og til og med regjeringsinstitusjoner.  Man må ta kontakt med militære, både de som er i tjeneste og tidligere offiserer.  Målet skal være å underminere regjeringens troverdighet blant de væpnede styrkene.  Det er absolutt nødvendig å trene opp det militære for et krise-scenario, slik at de vil lede et opprør i en atmosfære av voksende sosiale konflikter.  Slik vil de støtte protestene for å sikre en fredelig overgang til demokrati».
(Liste over NGOer i Bolivia som får atøtte fra CIA vie National Endowment for Democracy.)

Programmets første frukter har allerede vist seg i form av en sosial protest, (nylige demonstrasjoner av funksjonshemmede, arrangert etter forslag fra den amerikanske ambassaden).  Dette til tross for at Evo Morales sin administrasjon har vist mer bekymring bolivianere med lav inntekt enn noen annen regjering i Bolivias historie.

(Boliviansk opposisjonsleder innrømmer samarbeid med USAs ambassade.)

Omfanget av operasjonene for å fjerne president Morales – som blir finansiert og dirigert av USAs etterretningsbyråer – utvider seg stadig.  Amerikanernes største motparter i Latin-Amerika har blitt dømt til «nøytralisering».

Når de snakker ut mot Evo Morales, har den radikale opposisjonen åpent antydet det faktum at det er lenge siden regionen har sett et flykrasj verdig de store nyhetene, og som involverte en politiker som var fiendtlig mot Washington……

Oversatt for derimot.no Ingunn Kvil Gamst