Bilderberg og monopolborgerskapets organisering som klasse

0
Et utsnitt av en plansje som viser kontrollen over sentrale merkevarer. Kilde: Bloomberg

Bilderberg framstiller seg som «et uformelt diskusjonsforum» mellom Europa og USA. Institusjonen ble grunnlagt i 1954 og det første møtet ble holdt på Hotel De Bilderberg i Oosterbeek i Nederland, derav navnet. Siden har Bilderberg holdt årlige møter i mai/juni hvor noen av de fremste representantene for monopolkapitalen, de militære og deres politikere har møttes. Bilderberg er blitt framstilt som alt fra «verdensregjering» til ubetydelig. Ingen av delene stemmer, men hvordan skal man forstå et forum som Bilderberg, hvilken rolle spiller det og hvilken innflytelse har det?

Transatlantisk kontroll

Etter 1945 var det viktig for USA å få innflytelse og etter hvert kontroll over den økonomiske, politiske og militære utviklinga i Europa. På den andre sida sto den sosialistiske blokka med Sovjetunionen i spissen, og den politisk-økonomiske ledelsen i USA følte seg ikke sikre på hvilken vei Vest-Europa ville følge. Det var store og innflytelsesrike kommunistpartier i viktige land som Frankrike og Italia og vesteuropeisk fagbevegelse så til dels positivt på de sosialistiske landa.

Det å koordinere politikken, økonomien og den militære forbindelsen mellom USA og deres allierte/lakeier i Europa var maktpåliggende. Derfor ble det opprettet en rekke fora som hadde til formål å gjøre akkurat det. Og Bilderberg var et av dem. I 1961 ble Atlantic Council opprettet. Det hadde til formål å «fremme offentlig forståelse for den politikken og de institusjonene som trengs for å bygge kollektiv sikkerhet», les NATO og USAs politikk for Europa. Et annet slikt forum var Trilateralkommisjonen, som først ble etablert i 1973. Den sier om ser sjøl at den er «et forum for erfarne ledere i privat sektor for å diskutere viktige golbale spørsmål».

I 1971 ble World Economic Forum opprettet. Det kan oppfattes som en internasjonal interesseorganisasjon for de 1000 rikeste selskapene i verden, med en overvekt av korporasjoner fra USA. Men det er også en møteplass mellom kapitalen og ders lojale politikere og mediefolk.

Bilderberg må forstås i denne sammenhengen. Det er et forum for å samkjøre den «atlantiske» politikken. Og forumets agendaer og deltakerliste bærer preg av det. Se også lista over tidligere medlemmer av styringskomitteen.

Fra 1921 hadde den herskende klassen i USA hatt sitt Council of Foreign Relations, det er begrenset til borgere av USA, men er til gjengjeld svært innflytelsesrikt og medlemslista er nærmest en Who Is Who i det amerikanske oligarkiet.

kapitalens klasseorg2

Monopolborgerskapets organisering som klasse

I sin drøfting av klassenes historie skiller Karl Marx mellom det han kaller «klasser i seg (an sich)» og «klasser for seg (für sich)». Det første er klasser som objektivt eksisterer i form av sin økonomiske og sosiale rolle, men som ikke nødvendigvis er seg bevisst som klasser. Det andre er når denne klassen blir seg bevisst at den er en klasse med egne klasseinteresser – og begynner å organisere seg som det.

Alt jeg sitter med av data om det internasjonale monopolborgerskapet peker i retning av at det begynner å bli en «klasse for seg». Jeg er klar over at dette er et kontroversielt standpunkt innen marxistisk diskusjon, fordi man er vant til å knytte klasser til nasjonalstater. Men virkeligheten trumfer teori hver gang. Hvis virkeligheten forandres, må teorien justeres.

Bilderberg, Trilateralkommisjonen, World Economic Forum, de mektigste tenketankene og stiftelsene og liknende framstår i dette perspektivet som ledd i det internasjonale monopolborgerskapets organisering som klasse. De er fora for å samkjøre til dels motstridende interesser innen denne framvoksende klassen og fora for denne klassens maktutøvelse.

Nettverksorganisering

Denne organiseringa av «globalistene» som klasse er ikke tradisjonelt hierarkisk. Det finnes mer eller mindre mektige fora. Det finnes dem som har mye kontroll og tilsvarende dem som har mindre kontroll, men strukturen er ingen pyramide der all makt springer ut fra ett punkt. Det er et komplisert nettverk av forbindelser og strukturer der resultanten er den rådende retninga innen monopolborgerskapet. De interessene og grupperingene som har flest forbindelser og best forbindelser dominerer over dem som har få og svake forbindelser.

Og hvis man ser på gjengangerne i disse systemene som ser man dette veldig tydelig. Det er ca. 40 av deltakerne på Bilderbergmøtet som også deltok på WEF i Davos. Folk som Henry Kissinger, José Barroso, Jacob Wallenberg og Eric Schmidt (Google) er på begge deltakerlistene og ser man på det store bildet kan man føye til Peter Sutherland, David Rockefeller, Madeleine Albright
og Carl Bildt stikke seg fram.

Her er nettverket til Bilderberg, stor figur.

Her er et utsnitt av samme figur:

bilderberg utsnitt

Hvis vi går tilbake til den første figuren, så er det en skjematisk framstilling der jeg viser forbindelsene mellom noen av de viktigiste maktsentrene. (Alle relasjonene kan dokumenteres, hvis det skulle være interesse for det, men det vil føre for langt å gjøre det her.) Dette viser hvordan de største bankene, våpenindustrien, de største investeringsfondene og disse tenketankene, foraen og stiftelsene er knyttet til hverandre. Tradisjonelle politiske partier spiller ingen rolle i dette systemet, og de fleste politkerne dukker bare opp som mottakere og tilhørere som blir fortalt hva de skal mene. Et lite knippe politikere er inkorporert i systemet og er blitt nøkkelfigurer der fordi de har vist seg som lojale og effektive tjenere for kapitalinteressene.

Det som burde ha vært gjort er å lage en relasjonsdatabase over alle disse personene, maktsentrene og selskapene for å sa hvordan den underliggende strukturen ser ut. Til sjuende og sist handler det om å forstå hvordan det moderne monopolborgerskapet er organisert og hvordan det utøver sin makt. Den kinesiske militærfilosofen Sun Tzu har med rette sagt at «Hvis du kjenner fienden og kjenner deg sjøl, behøver du ikke frykte utfallet av hundre slag.»

Les også Vi er noen fordømte amatører.

 

 

 

 

Forrige artikkelStørste ansamling utenlandske tropper i Polen siden annen verdenskrig
Neste artikkelTyrkia truer tyske politikere
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).