Slavekontrakter for utenlandske sjukepleiere

0

– Orange Personal AB:s lettiska och litauiska bemanningssköterskor har arbetat för svenska landsting men lytt under sina hemländers arbetsrätt. Kritiker menar att Orange på ett felaktigt sätt utnyttjat EU:s ”möjligheter” men företaget spelar helt efter kapitalistunionens regler.

Det er avisa Proletären som skriver dette, og avisa fortsetter:

Orange Personal AB är dotterbolag till norska Orange Group AS som bildades 2007. Företaget hyrde från början ut personal till den norska oljeindustrin men expanderade sedan sin verksamhet till vården.
De bedriver nu även verksamhet i Lettland, Litauten, Ungern, Slovakien och Ukraina. Företagets affärsidé går i stora drag ut på att anställa sjuksköterskor via underbolag i andra länder och sedan placera dem i arbete i Sverige.

De lovar att stå för resor, boende och språkstudiekostnad under arbetets gång. Något som inte visar sig stämma. Företaget drar utbildningspeng och andra kostnader från sjuksköterskornas redan låga löner.
Därtill får de själva betala för boende och transport. Om de bryter sitt kontrakt innan bindningstiden på två år gått ut är de skyldiga att betala summor på upptill 37000 kronor.

Att bemanningsföretag kringgår lagar och bestämmelser är inget nytt. Men den omfattning i vilken Orange bedriver sina skurkaffärer är ny för svensk vårdbemanning.
Företaget har sjuksköterskor uthyrda hos kommuner och landsting över hela landet. Dessa betalar omkring 480 kronor i timmen för bemanningssköterskor. Ungefär dubbelt så mycket som för en vanlig sjuksköterska på den svenska arbetsmarknaden, inklusive skatter och sociala avgifter.

Av dessa 480 kronor går nästan allt direkt till bemanningsföretaget. De lettiska och litauiska sjuksköterskorna har efter alla dolda avdrag i vissa fall fått ut så lite som 18 kronor i timmen.

Orange Group AS har også gjort seg svært negativt bemerket i Norge. Bladet Sykepleien skriver 5. april 2016:

Vikarbyrået Orange Helse har rotet med lønnsutbetalinger og brutt arbeids- og hviletidsbestemmelsene på norske sykehus. Nå er rammeavtalene med tre helseregioner sagt opp.

Fagbladet skriver 13. april 2016:

Vikarselskapet Orange Helse mister nå også kontrakten med Oslo kommune, etter det som hevdes å være vesentlig mislighold av kontrakten.

Om dette selskapet skriver De Facto i august 2015:

Av offentlig tilgjengelige firmaopplysninger fremgår det at konsernet Orange Group AS eies av et britisk-registrert postkasseselskap (med samme adresse som 120 andre selskaper), Orange Desmet Invest Limited. For dette selskapet er eierskap, regnskaper og firmaopplysninger ikke offentlig tilgjengelig. Styreleder, daglig leder og antatt hovedeier av hele konsernet er Nils Kristian
Paulsen. Den 49-årige bergenseren står også oppført som daglig leder og styreleder av datterselskapene Orange Helse AS og Orange Service AS. Ifølge opplysninger på proff.no har han roller i til sammen 20 ulike selskaper i Norge, og ifølge skattelistene hadde han en skattbar inntekt i 2012 på kr. 3 432 461.

Det er EØS-avtalen som har skapt grunnlaget for denne typen virksomhet, som altså kan enda opp i reine slavekontrakter. EØS-avtalen er som kjent Gro Harlem Brundtlands «gave» til Norge og svært mange i fagbevegelsen mener det er på tide å kvitte seg med hele EØS-systemet. Men partiet med det misvisende navnet Arbeiderpartiet gjør alt det kan for å opprettholde det.

Forrige artikkelFNs generalsekretær bøyer seg for utpresning fra Saudi Arabia
Neste artikkelVardøradaren – blir ødelagt øyeblikkelig i krig
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).