Knusende rapport: – Norge i Afghanistan for å støtte USA, det eneste som er oppnådd

0

Godalutvalgets rapport om Norges innsats i Afghanistan ble lagt fram 6. juni 2016, og den er mildt sagt knusende for norske myndigheter. Rapporten (pdf) understreker gang på gang at det viktigste målet Norge hadde med å sende soldater til landet var å «å støtte USA og bidra til å sikre NATOs relevans.»

Etter denne rapporten går det ikke an å hevde at Norges hovedmål har vært fred og sikkerhet for det afghanske folket. Det har det ikke vært. Hovedmålet har vært å vise at Norge er en lojal støttespiller for USA, den flinkeste gutten i klassen, og det er da også det eneste målet som er nådd, slik man må forstå utvalgets konklusjon:

Det første og viktigste målet i hele perioden var alliansedimensjonen; å støtte USA og bidra til å sikre NATOs relevans. Norge har vært en god alliert og i stor grad oppnådd målet om støtte og relevans. Det andre målet var å bidra til internasjonal terrorbekjempelse ved å hindre at Afghanistan igjen ble et arnested for slik terror. «Krigen mot terror» var kontroversiell, og målet er bare delvis nådd. Det tredje hovedmålet var å bidra til å bygge en stabil og demokratisk afghansk stat gjennom langsiktig bistand og fredsdiplomati. Dette målet er ikke nådd.

I Afghanistankrigen 2001–14 er kanskje over 90.000 mennesker drept, deriblant nesten 30.000 sivile, skriver utvalget. Den internasjonale militærinnsatsen har kostet 4.500 milliarder norske kroner, den sivile 357 milliarder. 9000 norske soldater har deltatt i perioden, ti av dem er drept. Norge har brukt 20 milliarder kroner, 11,5 milliarder til militære formål og 8,4 til sivile.

Utvalget skriver:

Den internasjonale koalisjonens strategi for terror- og opprørsbekjempelse ga prioritet til kortsiktige sikkerhetsmål. Dette bygget opp lokale maktstrukturer forbundet med maktmisbruk og korrupsjon. I tillegg bidro det langvarige internasjonale militære nærværet til en følelse av okkupasjon i deler av den afghanske befolkningen. Det medvirket til å styrke de gruppene som den militære innsatsen skulle bekjempe.

Eller som Bjørn Tore Godal sier: Det høye nivået på bistanden har gitt et inntrykk av overflod av midler. Anbud har ikke gått til den beste i forhold til rimelig pris. Man har tilfeller av at noen har beriket seg.

–  Den internasjonale og norske bistanden har gitt resultater. Afghanistan har imidlertid blitt et av verdens mest bistandsavhengige land, og bistanden har bidratt til den omfattende korrupsjonen.

Altså: Norge har bidratt til å styrke korrupsjonen og styrke dem man angivelig skulle bekjempe. Det er ikke skapt fred og demokrati. Det eneste vi sitter igjen med er at vi har vist oss som lojale skyttslikkere for USA. Rappporten har da også tittelen En god alliert – Norge i Afghanistan 2001–2014.

Igjen og igjen ser vi at den norske eliten styres av sitt enorme ønske om å tekkes USA. Man snakker om fred og utvikling og kvinner og demokrati. Men når alt kommer til alt handler det om å vise at vi er en lojal tjener for USAs interesser. Slik var det i Libya, slik var det i Afghanistan og slik er det i Syria.

Og norske toppolitikere vet at det er belønning for sånt, slik som for Thorbjørn Jagland, Jens Stoltenberg og Espen Barth Eide.

Dessuten er det jo mye å tjene på det for våpenindustrien. Både Kongsberg Gruppen og Nammo har hatt en stor vekst, mye på grunn av krigene i Afghanistan og Irak.

 


PS:

Physicians for Social Responsibility skriver at opp mot 200.000 er drept fra 2001 til 2015, derav minst 106.000 sivile.

 

Forrige artikkelFolket sier NEI til Sanners masterplan
Neste artikkelOmfattende sikkerhetstiltak rundt Bilderbergkonferansen i Dresden
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).