Folket sier NEI til Sanners masterplan

0

Folkeavstemningene om kommunesammenslåing 6. juni 2016 ble en ny svart supermandag for Jan Tore Sanner.

Ved hjelp av pisk og gulrot har kommunalministeren forsøkt å presse kommunene til å godta hans kongstanke om å skape store og angivelig «robuste» kommuner. Men folkets tale er klar. NRKs oversikt viser at 182 kommuner har hatt folkeavstemning så langt. Av dem har nærmere 70 prosent endt med nei-flertall.

På Sørlandet har folket sagt et klart og tydelig NEI til «nye Kristiansand». Songdalen (55,4%), Søgne (62,5%), Birkenes (63,1%) og Lillesand (66%) sa nei.

folkeavstemning kommuner
NRKs oversikt over resultatet av folkeavstemningene pr. 7. juni 2016

23. mai gikk det ikke stort likere for Sanner i Hordaland. Det ble flertall mot sammenslåing i Fedje (83 prosent), Gulen (57 prosent), Austrheim (73 prosent), Modalen (96 prosent) og Masfjorden (73 prosent). Det jevneste resultatet kom i Meland kommune, der 50,9 prosent sier nei til storkommune.

Jan Tore Sanners plan handler ikke om at ting skal bli bedre for folk, eller at det finnes noen dokumentasjon på at disse sammenslåingene er nyttige og nødvendige. Det er helt andre drivkrefter bak Sanners maniske kampanje for å nedlegge norske småkommuner og skape disse storkommunene som folk åpenbart ikke vil ha. Som Roar Eilertsen i De Facto sa i et foredrag om velferdssaten (pdf):

I Norge og Skandinavia har de private selskapenes interesse for å legge inn anbud på offentlige oppdrag blitt mindre de siste årene, fordi man ikke tjener penger på kontrakter som er på det nivået det offentlige selv driver for i dag. Kommunesammenslåinger (for å utløse stordriftsfordeler) og sjekksystemer (for å toppe opp inntektssiden med egenandeler fra brukerne), er nå de nye grepene som skal få fart i privatiseringen i Skandinavia.

Gjennom privatisering av offentlige tjenester har den «rødgrønne» og den blå regjeringa skapt en klasse av storprofittører og snyltere som tjener bokstavelig talt milliarder på sine sugerør inn i de offentlige tjenestene. Men nå har de problemer med å øke profitten ytterligere. Derfor vil de ha disse store enhetene som de håper vil gi ny fart i privatiseringa og nye milliarder i fortjeneste til bakmennene.

Dagsavisen skrev i november 2009:

Siden den rødgrønne regjeringen tiltrådte i 2005 har kommunenes innkjøp fra private stiftelser og organisasjoner økt fra 9,7 til 14,6 milliarder kroner. Det viser kommunenes egen rapportering til staten (KOSTRA-tallene).

Og Dagsavisen slår fast at det er like mye kjøp av private omsorgstjenester i kommuner med rød-grønt styre som i dem med blå ordførere.

De siste fem årene av det rød-grønne styret har sju kommersielle aktører i barnevernet hatt en fortjeneste på 550 millioner kroner. Det er Aftenposten som slår fast dette, og avisa skriver:

Barnevern er blitt Big business. … Alt fra fond i London til den styrtrike Wallenberg-familien i Sverige har skjønt at det er penger å tjene på norsk barnevern. Store utenlandske konsern har de siste årene inntatt Norge.

I 2013 kjøpte Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet institusjonsplasser for 1,3 milliarder fra det private. Faktum er at privatiseringa og avviklinga av velferdsstaten har vært en lagtempo i flere etapper der «rødgrønne» og blå har vekslet på å dra, men der målet hele tida har vært å avvikle det offentlige tjenestetilbudet og overlate det til en klasse ev nyrike og til multinasjonale konserner, slik som AdolfsenGroup, som har en omsetning i 2015 på 7 milliarder og 12.000 ansatte.

Adolfsen-imperiet har vokst seg stort på privatiseringa. Brorparten av deres milliardinntekter kommer fra det offentlige. Det er skattepenger kanalisert over i private pengebinger. Selskapet driver barnehager, barnevernsinstitusjoner, eldreomsorg, sjukehus, arbeidsformidling, ikke minst av leger, eiendom, hoteller, cruisevirksomhet, og siden 2014 også asylmottak.

Ved å oppmuntre, presse og eventuelt tvinge kommunene til sammenslåing vil Jan Tore Sanner og regjeringa få ytterligere fart på denne prosessen – til glede for vennene sine i den nye snylterklassen. Men Sanners problem er at det norske folket ikke vil ha hans medisin. Og til det svarer Sanner, at da kan vi tvinge dem.

Atle Rostad, rådgiver i For velferdsstaten skriver:

NHOs forrige leder, John G. Bernander, uttalte følgende til Kommunal Rapport 05.01.2012: ”Større kommuner vil gi et bedre marked for bedrifter som skal selge varer og tjenester til kommunene. Derfor er en sammenslåingsreform viktig for næringslivet”. Da det ble klart at Sanners ekspertutvalg anbefalte en kommunal minstestørrelse på 15-20.000 innbyggere, kunne ikke administrerende direktør Petter Furulund i NHO Service holde begeistringen tilbake, og gledet seg over utsikten til bedre muligheter for private velferdsbedrifter”.

Og det er det det hele handler om.

Forrige artikkel– Europa tier om Syriakrigen fordi man håper å tjene på den
Neste artikkelKnusende rapport: – Norge i Afghanistan for å støtte USA, det eneste som er oppnådd
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).