Strømmestiftelsen får penger fra skatteparadis

7
Øyvind Andresen
Øyvind Andresen

Fondsforvalter og kunstsamler Nicolai Tangen har donert vel 6, 8 millioner kroner til Strømmestiftelsen, skriver Fædrelandsvennen 19/4.  Tangen har også opprettet AKO Foundation, en veldedig stiftelse som skal  støtte utdanning, kunst og lokale prosjekter. Men hvor kommer Tangens rikdom fra? Og hva med filosof og Nobelkomitémedlem Henrik Syse, moralens vokter, hvor står han i denne sammenhengen?


Kronikk i Fædrelandsvennen 30/4 2016


Tangen er ifølge Dagens Næringsliv «Norges ukjente milliardær». Han startet i 2005 opp  fondet AKO Capital  etter bokstavene i fornavnet til sine tre barn. DN skriver 8/1 – 16:

Siden det har han tjent nesten 3,9 milliarder kroner på fondsaktivitetene sine i form av lønn, bonus og honorarer. Bare det siste året har han tjent 680 millioner, ifølge det siste regnskapet. Det er en økning på 212 millioner sammenlignet med 2014.

Fædrelandsvennen supplerer:

Men det er langt mer penger i omløp i selve moderselskapet, hedgefondet AKO Capital, grunnlagt og eid av Tangen selv. De 62 ansatte forvalter svimlende 92 milliarder kroner på vegne av velstående privatpersoner og institusjoner i Europa og USA, og det har siden oppstarten i 2005 generert om lag 31 milliarder kroner til investorene.

Skammens hus

Tangens formue baserer seg altså på inntekter fra såkalte hedgefond. Et bedre navn på hedgefond er gribbefond. Slike fond er reine spekulasjonsfond, parasitter på det økonomiske systemet. Selv kaller Tangen sitt fond «et atypisk hedgefond» som heller satser på langsiktige investeringer. Da er det interessant at en rekke datterselskaper av AKO er registret i skatteparadiset Cayman Islands, på postboksselskaper under adresse Ugland House, George Town.

USAs president Barack Obama har brukt Ugland-gruppens hus på Cayman-øyene som et skrekkeksempel på hvordan skatteparadis fungerer. Det er det 18 000 selskaper som har adresse i samme bygget – derav 8 000 amerikanske. Det er dét som har fått Barack Obama til å bruke huset som eksempel og kaller det «a house of shame» – skammens hus.

Henrik Syses rolle

Filosof Henrik Syse heter en mann som er vårt felles kompass som skal rettleie oss i vanskelige etiske spørsmål. Han har ledet det etiske arbeidet for investeringer i Oljefondet. Han ble innvalgt i Nobelkomiteen i 2015. Han er kristen høyremann og hans budskap mot terrorisme og ekstremisme er «nåde, fred og kjærlighet». Han har velsignet Tangen og hans donasjoner.

Fvn skriver 31/3 om Syse:

Etikk er hans spesialfelt, og som styremedlem i både AKO Capital og AKO Foundation er han medansvarlig for hvilken vei pengene tar.

Interessant er det derfor at han er oppført som  «director» i fire selskaper sammen med Nicolai Tangen, altså  med  skjult forretningsvirksomhet i «Skammens hus» på Cayman Islands. Dette finner jeg på dokumenter, utstedt av UNITED STATES SECURITIES AND EXCHANGE COMMISSION, et amerikansk føderalt tilsyn som har ansvar for handelen med verdipapirer.

Mer om hedgefond

Derivathandel  er vanlig for hedgefond. Derivathandel er bygd på usikre veddemål om kurs- og prisutviklingen på aksjer, eiendommer, valuta, råvarer osv. Internasjonalt er derivathandelen større enn børshandelen og vokser seg større også i Norge, melder Oslo Børs.

Det finnes tusenvis av hedgefond i dag og deres forvaltere er blant verdens rikeste. De fleste hedgefond har adresse i skatteparadiser. Spekulasjonsfond er ødeleggende for økonomen og øker risikoen for sammenbrudd.  Hedgefond med sin derivathandel var utløsende årsak til finanskrisa i 2007/2008 som kasta millioner ut i arbeidsløshet globalt sett, og som verden aldri har kommet over.

Tangen og Arbeiderpartiet

I forbindelse med Tangens donasjonen av kunst til Kristiansand kommune uttalte Mette Gundersen, Arbeiderpartiets ordførerkandidat ved siste valg:

Det er ikke til å tro. Jeg måtte rett og slett gi den mannen en klem.

Klarere kan vel ikke omfavnelsen mellom storkapital og Ap illustreres.

Strømmestiftelsen lever på høyt på skitne penger

Tangen er en del av finanseliten i verden som gjør de globale skillene stadig større. Ifølge den siste Oxfam-rapporten eier de rikeste 1% av verdens befolkning like mye som resten av menneskeheten. Tangen en del av systemet som skaper fattigdommen i verden som Strømmestiftelsen påstår de vil bekjempe. Pengene han donerer Strømmestiftelsen er til sjuende og sist basert på utbytting av verdens fattige arbeidere.

Dette er den tragiske ironien bak Strømmestiftelsens suksess: De gir avlat med den ene handa mens de mottar spekulasjonspenger fra skatteparadis med den andre handa og legitimerer et system som hver dag skaper enorm rikdom på en pol og enorm fattigdom på den andre.

Strømmestiftelsen takker for bidrag «på vegne av verdens fattigste». Hvilken rett har stiftelsen til å uttale seg på vegne av verdens fattige når det egentlig er det motsatte de gjør?


 

Dette er første artikkel i en serie på fire. Neste artikkel:

Søndagsskolelærer Syse på veg til Paradiset

KampanjeStøtt oss

7 KOMMENTARER

  1. Verdidebatt mener jeg fortsatt er Norges beste debattside. Ikke nødvendigvis på bakgrunn av de ulike debattinnleggene, som spenner over et vidt tematisk spekter. Mange av innleggene og debattene er av religiøs karakter (langt fra alle), men det er opp til debattane å styre innholdet. Jan Hårstad er forøvrig en flittig bidragsyter og mye lest. Debattene blir moderert med stødig hånd, selv om avsporingene i kommentarene florerer.

    Jeg har veldig sans for debattsiden på bakgrunn av den gode modereringen og av de tekniske og designmessige løsningene som gir god oversikt over temaene.

    Henrik Syse skriver en del på Verdidebatt.no, Vårt Lands debattside. Han har skrevet 23 innlegg samt en del kommentarer. Hvorfor ikke legge denne artikkelen inn der?
    Nettopp et slikt innlegg kan løfte innholdet i debatten og også nå et annet kommentariat enn det som finnes her.

    • Ok. Men legg merke til hva Syse sa til Abc nyheter på deres spørsmål:
      – Forstår jeg deg da rett i at Cayman Islands har blitt unødig stigmatisert og er anbefalelsesverdig å registrere selskaper i?
      – I denne type tilfelle er nok svaret ja! Men debatten om og kampen mot skatteunndragelser, også via Cayman, er selvsagt kjempeviktig. Dette er en del av det kapitalistiske system vi tar avstand fra, svarer han.

      Min kommentar:
      Syse anbefaler altså å sette penger i skatteparadis. Er ikke dette spesielt for en som har opparbeida seg en slik status som moralvokter i alle sammenhenger.

  2. Problemet er ikke så mye folk som Tangen. Han gjør jo bare det han blir betalt for å gjøre. (som hedge fund manager)
    Problemet er at det gjør alle andre også. Til og med den norske stat har kontoer i skatteparadiser.
    Rasjonalet er jo å tjene penger, samma hva.

    Det er lett for Obama å angripe Cayman øyene, når USA er i ferd med å ta fullstendig over som skatteparadis.
    http://www.bloomberg.com/news/articles/2016-01-27/the-world-s-favorite-new-tax-haven-is-the-united-states

    Som John D. Rockefeller sa det: Konkurranse er en synd.

    Hedge fund er ikke det samme som gribbefond. Det engelske navnet på dem er vulture funds. Hedge funds oppsto som et forsøk på redusere risiko i markedet. Vulture funds kjøper opp misligholdt gjeld og krever inn pengene.

    Derivathandelen er mye større enn børshandelen. De fleste finansmarkeder er større enn børshandelen. Et av de store problemene er at dette markedet lenge var HELT UREGULERT og utenfor myndighetens overvåkning. Derfor vet ingen sikkert hvor stort det er. Mye av de pengene som er skapt siden «finanskrisen» har blitt putta inn i dette svarte hullet.

    Michale Hudson tar for seg skatteparadis og noen av de fundamentale problemene ved dagens system her:

    http://michael-hudson.com/2016/05/panamas-pretense/

    Og la oss være ærlige, det er vel strengt tatt vi som har gitt han muligheten til å bli så rik, gjennom alle pengene vi har putta inn i kasinoet etter at vi satte bort produksjonen til fattige barn, og ikke lenger behøvde å frykte dyrere mat eller klær.

    • Jeg takker for svar. Jeg kaller hedgefond for gribbefond fordi det drives av gribber som er som åtseletere på det økonomiske systemet. De representerer den største trussel mot folks arbeid og velferd.
      Poenget er at folk flest veit lite eller ikke aner at vi lever under finanskapitalens diktatur. Finansinstitusjonene bruker et kodespråk for å dekke over sine spor.
      Tangen er en finansfyrste som prøver å få en plass som en av Kristiansands store sønner. Derfor er det viktig å ta fatt i dette på det lokale planet. Det hjelper lite at andre har sine svin på skogen, som Den norske stat eller Obama. Tangens penger blir ikke mindre skitne av den grunn.
      Jeg er uenig med deg når du framstiller alle som ansvarlig for dette systemet. Min jobb er å prøve å vise at det er en sammenheng mellom fattigdom og rikdom i verden på et språk folk kan gripe. Det gir åpning for politisk handling.

      • Jo, jeg forstår det. Men gjør Mette Gundersen det? eller Henrik Syse? Stømme-stiftelsen?

        Så lenge hver enkelt av oss er tungt investert i dette pyramidespillet, er jeg redd det ikke hjelper stort.

        Om vi gjennom vår uvitenhet eller bevisste unnlatelser kan hevdes å være uskyldige i det som forgår, vil vi snart få lov å bære kostnadene. Og det kan det hende folk bryr seg om.

        Vi kunne jo ha begynt med å dele ut en faksimile av dette, til alle som begynner på diverse økonomifag rundt i landet.

        http://neweconomicperspectives.org/2016/05/mankiws-mythical-ten-commandments-theoclassical-economics.html

        Det kunne jeg ønske noen hadde gjort da jeg studerte. Det hadde gjort forelesningene mer interessante.

  3. «Ifølge» skrives her i ett ord, slik det korrekt gjengis i DN-sitatet, ikke to. Det er viktig få slike elementære ting riktig om man ikke vil avskrives som en barbar.

Legg igjen en kommentar til Erling Grape Avbryt svar

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.