Strid om Merkel og Bilderberg

0

Den tyske avisa Tageszeitung (taz) skriver at Angela Merkel skal delta på Bilderberg-konferansen i Dresden 9.–12. juni. I tillegg til Merkel skal også Sigmar Gabriel, Wolfgang Schäuble, Ursula von der Leyen, Peter Altmaier og Frank-Walter Steinmeier delta. Det betyr hele toppsjiktet i den tyske regjeringa, noe som viser hvor høyt møtet blir prioritert. Møtet skal finne sted i det fasjonable Kempinski-Hotel Taschenbergpalais.

Bilderberg-konferansene blir holdt en gang i året og deltakerne er mellom 100 og 140 av de mektigste finansfolkene og politikerne i verden. Detaljert agenda og referater blir aldri offentliggjort. Men vanligvis blir deltakerlista gjort kjent. Disse deltok i 2015. Det var da fire norske deltakere: Svein Richard Brandtzæg (Norsk Hydro), Trine Eilertsen (Aftenposten), Olaug Svarva (Folketrygdfondet) og Jens Stoltenberg (NATO). Dette var agendaen i grove trekk i 2015.

Partiet Die Linke i Tyskland kritiserer regjeringas deltakelse på Bilderberg-konferansen. Axel Troost, som sitter i forbundsdagen for partiet, sier til taz at konferansen er utpreget ikke-transparent, og at den ikke har noe i et demokrati å gjøre. «Elitens uformelle nettverk har stor innflytelse på politikken. På Bilderberg-konferansen knytter man kontakter og deler viktig informasjon. De priviligerte kan øke sin innflytelse ytterligere. Dette er ikke så harmløst som forbundsregjeringen framstiller det.»

At møtene kan ha reell innflytelse går fram av uttalelser fra den tidligere toppguruen i EU, Etienne Davignon, som sier at sjølve idéen om en felles europeisk valuta, euroen, ble unnfanget og utviklet på møter i Bilderberg-gruppa.

En opptelling en medarbeider av meg har gjort viser at en tredel av deltakerne på fjorårets møte også deltok på «monopolkapitalens verdenskongress», World Economic Forum i Davos.

 

 

Forrige artikkelByråd sier nei til amerikanske atomubåter i Tromsø
Neste artikkelKritikk uten grunnlag
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).