Hellas – den største farsen i EUs historie

0

Den såkalte «redninga av Hellas» tjente utelukkende til å redde finanskapitalen. En studie viser at bare 5 prosent av de såkalte «hjelpepengene» gikk til den greske økonomien. I tillegg ble risikoen overført fra finanssystemet til europeiske skattebetalere.

hellas euro krise

Det er Deutsche Wirtschafts Nachrichten som skriver dette.

Nettavisa bygger på en analyse som er utført av ESMT – European School of Management and Technology i Berlin. I studien som er forfattet av Jörg Rocholl og Axel Stahmer (2016) heter det (side 11):

This paper analyzes where the Greek bailout funds came from and where they went. It shows that less than 5% of the overall funds went to the Greek fiscal budget, with the overwhelming rest going to existing creditors in the form of debt repayments and interest payments.

Av de 215,9 milliardene euro som «hjelpepakkene» besto av har bare latterlige 9,7 milliarder gått direkte til den greske økonomien. Resten er gått til finanskapitalen for å redde bankene. Det er de europeiske bankene, Den europeiske sentralbanken og IMF som har fått denne milliardhjelpen, ikke grekerne. Men det er grekerne og europeiske skattebetalere som må betale og som har fått overført risikoen. Og dette har foregått uten transparens.

Eller som The Guardian skrev allerede i 2015:

In effect, the “troika” of the European Central Bank, the International Monetary Fund and the European commission has simply replaced the banks and the hedge funds as Greece’s paymasters. The country’s overall debt burden has actually increased in the almost five years since it was first “rescued”, and of the amount still outstanding, 78% is now owed to public sector institutions, primarily the EU.

I august 2015 skrev jeg her på steigan.no at «Tyskland har tjent over 100 milliarder euro på krisa i Hellas. Det er Halle Institute for Economic Research (IWH) som sier dette i en rapport instituttet publiserte 10.08.2015.

Faced with crisis, investors look for safe investments (flight to safety). During the debt crisis within the Euro area, Germany benefited disproportionally from this effect.»

Finanskapitalen har sluppet unna skadefri etter sine spekulasjoner, mens det greske folket er blitt skjelt ut som «uansvarlige» og «late», og må betale for det som egentlig har vært en bankredning i minst en generasjon. Europeiske skattebetalere er også lurt trill rundt, og sitter igjen med den risikoen som bankene skulle ha tatt.

Og når man drøfter den greske gjeldskrisa, kommer man ikke utenom den amerikanske finansbanken Goldman Sachs og dens nåværende toppsjef Lloyd Blankfein som sørget for å forfalske greske statsfinanser for å klargjøre Hellas for en euro landet aldri burde ha blitt med i. Og den som har administrert hele denne farsen slik at bankene ble skadefrie er sjefen for Den europeiske sentralbanken, Mario Draghi, tidligere en av toppsjefene nettopp i Goldman Sachs.

«Monsterblekkspruten» Goldman Sachs har hatt hatt en nøkkelrolle i hele EU under finanskrisa og tidligere ansatte i banken har dukket opp som finansministre og statsministre. Og helt tilfeldigvis har disse politikerne sørget for at bankene er blitt de store vinnerne i ei krise de sjøl hadde skapt.

 

 

Forrige artikkel– Forskere sier Clinton er mer krigersk enn nordmenn tror
Neste artikkelE-biler i Tyskland: Kursen er satt mot blackout
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).