G7 later som om de er noe

0

De såkalte G7-landa har satt hverandre stevne i Japan, og framstår som om de skulle være verdens ledere. De uttaler seg om hvordan de vil styrke verdensøkonomien, om at de tar avstand fra Kinas politikk i Sør- og Øst-Kinahavet og ikke minst om demokrati og menneskerettigheter. (Se agendaen her.)

En gang i tida var G7 de sju største økonomiene i verden, men det begynner å bli lenge siden. Dette er en klubb av have-beens som later som oim de fortsatt er unge og spreke.

Vi snakker altså om USA, Japan, Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Italia og Canada. Dette er ikke verdens sju største økonomier. Ifølge IMF snakker vi om økonomi nr. 2, nr. 4, nr. 5, nr. 9, nr. 12 og nr.15, men det er kanskje ikke et så flashy navn?

Denne gjengen av falne storheter fant det på sin plass å lekse opp for Kina, og true Russland, men både de og ikke minst Kinas ledere vet at G7 minus USA har et mindre bruttonasjonalprodukt tilsammen enn Kina har alene! Det er ingen måte disse landa kan får til noen global vekst på uten å samarbeide med Kina.

BRICS-landa har nå et samlet BNP praktisk talt på linje med G7. Men G7 later som om BRICS ikke eksisterer. Ser man på medlemmene ut over USA, så er samtlige i store problemer. Japan fortsetter å stagnere, Tysklands økonomi sliter, ikke minst på grunn av sanksjonene mot Russland, som USA har påtvunget dem. Storbritannia har en slags vekst, men den kommer bare de rikeste til gode. Frankrike har rekordhøy arbeidsløshet, stagnerende industri og et land i opprør. Italia, stakkars Italia, la oss snakke om noe annet. Og Canada har blitt tungt rammet av fallet i oljeprisen.

g7 brics kina

 

 

Forrige artikkelKlassekampene i Belgia og Frankrike
Neste artikkelEr dette troverdig?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).