Et splittet Østerrike

0

Presidentvalget i Østerrike ble en thriller til siste stemme var telt opp. Til slutt vant Alexander Van der Bellen fra de grønne med 50,3% av stemmene mens Norbert Hofer fra det høyrepopulistiske partiet FPÖ fikk 49,7%. Før valgdagen lå Hofer ørlite grann foran på meningsmålingene. Men valginnspurten tippet det til fordel Van der Bellen.

Dette er første gang i Østerrike etter annen verdenskrig at det ikke er en politiker fra enten det konservative partiet eller sosialdemokratene som er president. De to tradisjonelle systempartiene nådde ikke en gang opp til annen runde. Derfor er det et nytt politisk landskap som tegner seg. Og det landskapet viser et sterkt splittet Østerrike.

Der Spiegel har en interessant valganalyse der de viser henholdsvis stemmefordelinga mellom kandidatene og inntekstfordelinga i landet:

austria elections2

Dette viser at Van der Bellen har sine høyborger i byene og i de rikeste områdene. Hans velgere finnes særlig i Wien, Graz, Linz, Salzburg, Klagenfurt og Bregenz. Hofers styrke ligger i landdisktriktene i sør og øst, i Burgenland, Niederösterreich, Steiermark og Kärnten.

En analyse forut for valget viser at velgere som tradisjonelt har stemt de gamle partiene til en viss grad har valgt å stemme strategisk på Van der Bellen for å stoppe Hofer. Og den viser at 60% av mennene stemmer Hofer, mens 60% av kvinnene stemmer Van der Bellen.

Høyrepopulistene tapte altså på målstreken, men FPÖ kan likevel notere seg for en betydelig seier: over 2,2 millioner mennesker har stemt på partiet.

Østerrike-kjenner Pål Veiden sier til Aftenposten at valget viser en sterk splittelse i Østerrikes befolkning, spesielt i synet på EU. Det var det offisielle Europa som vant, men bare hårfint.

– Folket er delt mellom by og land, akademikere og det vi kan kalle arbeidsfolk. Industriarbeiderklassen har stemt på Hofer, og akademikere og særlig folk i Wien har stemt på Van der Bellen.

FPÖ sikter seg allerede inn mot parlamentsvalget om seinest to år. To år er en evighet i europeisk politikk for tida, så det kommer til å skje mye innen den tid. Valget i Østerrike er et forvarsel om turbulensen som kommer.

Forrige artikkelEuropa plasseres i den kjernefysiske frontlinjen
Neste artikkelVenezuela neste? Maduro krever solidaritet.
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).