EØS-avtalens sanne ansikt

0

Johan Nygaard

I den åndelige og moralske forvirringen som rådet i det romerske imperiets endetid, hendte det at voksne menn kastrerte seg selv i religiøs ekstase med håp om opprykk i de åndelige hierarkier. Men det var den kyniske finansielle utbyttingen av koloniene som forårsaket Romerrikets endelige fall. Tilsvarende åndelig og moralsk forvirring og kynisk utbytting karakteriserer EU-imperiet og finanskapitalismen i dag.

Regjeringen inviterer Stortinget til å hastebehandle et forslag om at Norge skal underkaste seg reglene i EU-imperiets overnasjonale finanstilsyn før sommerferien. Dette vil overfører kontroll og sanksjonsmyndighet over den norske finansformuen, norsk finanspolitikk og norske finansinstitusjoner, til et EU-imperium i dyp finansiell og strukturell krise. Regjeringen legger opp til å hjemle vedtaket i Grunnlovens § 115 som suverenitetsavståelse på et begrenset område til en organisasjon Norge er medlem av.

Norge er riktig nok ikke medlem av EU, men vi har underkastet oss EØS, ESA og Efta-domstolen. Ifølge Regjeringen, kan ESA løse tilsynsoppgaven ved å ansette én ekstra person. Da kan ESA formelt sett gjøre et selvstendig vedtak, men systemet bygger på en forutsetning om at ESA kopierer vedtakene fra EU-byråene. I proposisjon 100 S heter det således (side 55): «Det er en underliggende forutsetning i den fremforhandlete modellen at EFTAs overvåkingsorgan, kort tid etter mottak av et slikt utkast fra den relevante EU-tilsynsmyndigheten, vil fatte et likelydende eller tilnærmet likelydende vedtak.» Slik er EØS-avtalens sanne ansikt.

Det er bare de lokale statlige overbygningene som har legitim makt og myndighet til å regulere finanskapitalismen og eiendomsforholdene her i verden. Derfor er det i finanskapitalismens interesse å underminere og innskrenke de lokale statlige overbygningenes makt og myndighet. Ideen om å bygge overstatlige politiske overbygninger for å komme på høyde med den internasjonale finanskapitalismen har vekket oppofrende «kjærlighet» og besnærende visjoner på toppen i Arbeiderpartiet. I sine mest euforiske øyeblikk ser de for seg EU-imperiet som «et høyere trinn på sivilisasjonsstigen hvor motsetningen mellom politikk og kapital opphører» (sic.)

I samsvar med denne visjonen rettsliggjør EU-imperiet en finanskapitalistisk logikk og et frihandelsregime som har til hensikt å legge de lokale statlige overbygningene, de offentlige eiendommene, naturressursene, infrastrukturene, realøkonomiene, arbeidsmarkedene, velferdsordningene og utdannelses- og forskningsinstitusjonene, åpne for finanskapitalistisk utbytting.

Hvis Stortinget nå også oppgir Norges suverenitet i forvaltningen av finansformuen, valutaen og finanspolitikken, er det å likne med selvkastrering. Da vil den brede, folkelige og faglige motstanden mot EU-imperiets finanskapitalistiske herjinger nødvendigvis forstå seg selv som en offensiv, tverrpolitisk og tverrfaglig frigjøringsbevegelse som må gjøre det som er nødvendig for å erobre flertall på Stortinget for å melde Norge ut av EØS. Nå må folk begynne å snakke sammen om hva dette innebærer.

Forrige artikkelOmtänksam Obama besöker Hiroshima, moderniserar USA:s kärnvapen
Neste artikkelGlobal Redesign Initiative – et initiativ for å nytegne den rådende verdensorden