Regjeringen og Arbeiderpartiet legger Norge inn under EUs finanskontroll

0

«Stortingets finanskomité sier seg villig til å bruke mindre enn fem uker på å avgjøre en av de største overføringene av makt til EU. Europarettsekspert rister på hodet over lynrask europeisering av norsk Finanstilsyn.» Dette skriver ABC Nyheter om det som er den største avståelsen av norsk suverenitet siden EØS-avtalen ble inngått. Vedtaket skal altså måkes igjennom uten reell debatt i Norge, og det betyr at Norge nå underkaster seg planen om å sentralisere finansvesenet i Europa. Den tyske og franske sentralbanken har krevd at det må opprettes et felles europeisk finansdepartement, som får myndighet til å overstyre nasjonale parlamenter. Det er vanskelig å se disse to sakene adskilt fra hverandre.

stortinget euro

Hastebehandling av suverenitetsavståelse

ABC Nyheter skriver:

– At Stortinget hastebehandler en så stor sak, så stor at man for første gang siden 1992 må bruke Grunnlovens §115 som krever tre fjerdedels flertall, er helt useriøst. Og den kommer til å få presedens for energi, telekom og data. Dette kommer til å få store ringvirkninger.

Det sier europarettsjurist, professor Halvard Haukeland Fredriksen ved Universitetet i Bergen, etter en høring Stortingets finanskomité torsdag avholdt på halvannet døgns varsel.

Høringen dreide seg om et forslag fra regjeringen om i hurtigtogsfart å få vedtatt tillatelse til å overføre myndigheten over det norske Finanstilsynet til Brussel. …

Og innen 13. juni – med pinse og 17. mai og annet arbeid innimellom, har flertallet i komiteen satt seg fore at den største beslutningen om overføring av suverenitet siden EØS-avtalen ble inngått, skal være avgjort av Stortinget.

I EØS skal overvåkingorganet ESA ha samme vedtakskompetanse som EUs tilsynsbyråer. ESA kan kan gripe inn og gjøre vedtak direkte overfor norske banker, pensjonskasser og andre finansinstitusjoner, og kan fatte bindende beslutninger. Overvåkingsorganet kan forby eller begrense noen typer finansvirksomhet og ilegge bøter som gjelder direkte i Norge. Ordningen vil også flytte myndighet til EFTA-domstolen på finansområdet, fra det norske rettsapparatet.

Regjeringens forslag til vedtak, proposisjon 100 S, ligger her.

Finanskomiteen har 18 medlemmer. For å få flertall er den blå regjeringen avhengig av støtte fra Arbeiderpartiet. Men ikke minst: for å få det nødvendige tre fjerdedels flertall i Stortinget kreves det at regjeringen og Arbeiderpartiet opptrer som blokk.

Sterkt press og voldsomt hastverk

Trygve Slagsvold Vedum i Senterpartiet sier:

– Det har blitt lagt veldig sterkt press fra regjeringen. Vi fikk saken tirsdag og avholder høring i dag. Vi bruker mindre tid enn vanlig, enda finansministeren understreker at dette er en usedvanlig vanskelig sak som det har blitt forhandlet om siden 2009.

Vi snakker altså om en så alvorlig sak at den krever tre fjerdedels flertall i Stortinget (med to tredeler til stede). Det handler om en stor reduksjon av norsk suverenitet, og den skal kuppes gjennom i rekordtempo. Dette minner sterkt om det kuppet Gro Harlem Brundtland gjennomførte da hun i sin tid undergravde det norske nei til EU-medlemskap ved å kuppe oss inn i EØS.

Nei til EU skriver om prosessen den gangen:

Denne Oslo-erklæringen var et politisk kupp. Det hadde ikke vært noen offentlig debatt om å forplikte Norge på en slik måte. Innholdet i erklæringen var heller ikke klarert med Stortinget. Gro Harlem Brundtland var statsminister i Norge på den tiden.

Det var et kupp også fordi «fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer» er kjernen i det EF som flertallet av de norske velgerne avviste ved folkeavstemningen i 1972.

Den norske politiske eliten, enten den kaller seg rød eller blå, fornekter seg ikke, når det gjelder å kaste bort norsk suverenitet og underkaste oss EU eller USA, er de helt på linje. Samme innhold, samme metode – ingen offentlig debatt, stort hastverk.

Veien mot et felles europeisk finansdepartement…

Sjefene for Bundesbank og Banque de France skrev i vinter en felles artikkel i Süddeutsche Zeitung der de gikk sterkt inn for at det må opprettes et felles europeisk finansdepartement, som får myndighet til å overstyre nasjonale parlamenter.

Francois Villeroy de Galhau fra Banque de France og Jens Weidmann fra Bundesbank skriver i kronikken at Den europeiske unionen står ved en kritisk skillevei. 

De skriver at det som trengs mest er innføring av vidtrekkende strukturelle reformer i nasjonalstatene for å bekjempe ubalanser. Men de gikk også ut med støtte til en ambisiøs plan om å etablere en finansiell union i Europa.

De to sentralbanksjefene sa at Den europeiske sentralbankens monetære politikk hadde dempet effekten av den globale finanskrisa, men at det ikke var nok til å skape bærekraftig vekst i eurosonen.

De sa at et felles finansdepartement for eurosonen vil være en lovende måte å harmonisere budsjettpolitikken på. Men det, understreket de, vil være avhengig av medlemslandas vilje til å avstå mer makt til europeiske institusjoner.

Et felles europeisk finansdepartement ville bety at de nasjonale parlamentene ville bli fratatt kontrollen over egen budsjettpolitikk. Da ville det ikke være stort igjen av den nasjonale uavhengigheten. Parlamentene vil bli redusert til pantomimeteatre, og den demokratiske kontrollen gjennom valg vil forsvinne.

…på veien mot en eurostat

Deutsche Wirtschaft Nachrichten skriver at dette forslaget i virkeligheten er et første skritt i planen om å opprette en eurostat. Og da vil ikke en gang Bundesbank lenger ha noen rolle å spille. Denne planen er ikke ny, men stammer fra den tyske finansministeren Wolfgang Schäuble, som kom med den for over 20 år siden.

Denne planen ble konkretisert av de fem EU-presidentene Jean-Claude Juncker,  Donald Tusk, Jeroen Dijsselbloem, Mario Draghi og Martin Schulz i et strategidokument som har tittelen: Completing Europe’s Economic and Monetary Union. (Kan lastes ned her i pdf.) ABC-Nyheter oppsummerer konklusjonen i rapporten slik:

I dag er det EU-landenes parlamenter som vedtar sine statsbudsjetter. Innen 2025 skal overnasjonale EU-organer gjøre det. De nasjonale parlamentene skal få lov å bli «involvert» i prosessen.

Planen består av tre ledd:

  • Innføring av en bankunion, som i realiteten gjør Den europeiske sentralbanken overordnet de nasjonale statsbankene. Det første skrittet ble tatt 1. januar 2016.
  • Opprettelsen av et reelt europeisk finansmarked. Man skal fjerne det som er igjen av nasjonale særhindringer for den frie flyten av kapital.
  • Opprettelsen av en fiskalunion. Dette betyr at de nasjonale budsjettene ikke lenger vil bli vedtatt av de nasjonale parlamentene, men av EU, mens de nasjonale parlamentene vil bli tatt med på råd. Dette skal fullføres i 2025.

La det ikke være noen tvil: Dette er en plan for den endelige avskaffelsen av det som er igjen av demokratiet i Europa. Når de to sentralbanksjefene tar det opp nå, kan det bety at finanskapitalen ønsker å gjøre dette lenge før 2025.

Når den norske storkoalisjonen Høyre, FRP og Arbeiderpartiet strør sand på prop. 100 vil det bringe Norge inn i denne prosessen. Det er også antakelig grunnen til at det haster så voldsomt. Og da haster det desto mer å protestere både mot forslaget og den totalt uforsvarlige behandlingsmåten.

Forrige artikkelJohn Cleese: Political Correctness Can Lead to an Orwellian Nightmare
Neste artikkelEuropol blir overstatlig – massiv økning av overvåkning
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).