Syria, 6 dager i april 2016

0
Palmyra er påført store skader av IS (Foto: Roald Aune)
Roald Aune

En gruppe på 7 fredsaktivister fra 3 verdensdeler hadde fått visum til å besøke Syria i 6 dager i april 2016. Fra Damaskus ble Homs, Sweida og Palmyra besøkt på dagsturer. Damaskus ble opplevet som nesten uvirkelig med blide folk i gatene, stor stemning på restaurantene der god mat ble inntatt med arak og vannpiperøyking som om ingenting hadde skjedd i landet. Framfor alt kjentes Damaskus trygt ut, selv med opprørere bare noen kilometer unna i forstaden Ghouta, men hyppige kontrollposter minnet oss på krigens realiteter.

Den første dagen fikk vi møte Ali Heidar, forsoningsminister i den syriske regjeringen. Heidar er leder for et opposisjonsparti i Syria og heller ikke alawitt som presidenten, men tilhører ismailiene. Syria hadde for øvrig 30 registrerte trossamfunn i 2011.  Han snakket vesentlig om to emner, retur av flyktninger fra utlandet og forsoningsarbeid i Syria. Den største suksessen der var en avtale med opprørerne i Homs, som fikk forlate byen etter at de hadde nesten jevnet den med jorden med å sprenge bilbomber i byen. Nå var det 50 slike prosjekter på gang i Syria, Heidar understreket at for den syriske regjeringen var forsoning alltid det viktigste, hevn var aldri fruktbart.  Når det gjaldt flytninger som vendte tilbake til Syria, han ville ikke tallfeste, så ble de for det meste gitt anledning til at de vendte tilbake til sine hjemsteder der dette var mulig, og at mennesker som hadde kjempet for forskjellige sider nå fant seg i å leve sammen. Bare i de siste to dagene hadde 2000 flyktninger returnert til Palmyra og Quryates.

Delegasjonens besøk i Syria. Roald Aune ytterst til høyre.
Delegasjonens besøk i Syria. Roald Aune ytterst til høyre.

Heidar understreket at regjeringen ønsket alle flyktninger tilbake til Syria, og selv de som hadde brukt våpen mot regimet ville få amnesti unntatt ved grove krigsforbrytelser. Men hovedtyngden av flyktningene befinner seg i Syria, Damaskus har økt folketallet fra 3 til 8 millioner, Latakia fra 900 000 til over 3 millioner. Totalt er det over 9 millioner internt fordrevne i Syria som har flyktet til byer og områder kontrollert av regjeringen. Tilbakevendingen fra utlandet hadde skutt fart etter at Russland grep inn i krigen i september forrige år, uten at Heidar ville komme med tall.

Når en tenker på situasjonen for syriske flyktninger i Norge som vil vende tilbake er dette vanskeliggjort gjennom at Norge anerkjenner «opposisjonen» som legitim representant for det syriske folket, en opposisjon uten kontorer i Syria, uten kontroll i noen by i Syria, uten noe apparat for å ivareta folks behov. Så langt er det bare Tsjekkia som har forbindelser med styret i Syria, de andre landene i sentral og Vest-Europa er uten en reell samarbeidspartner i landet. Dette er meget oppsiktsvekkende i og med flyktningestrømmen som velter inn over Europa, der Tyrkia bruker syriske flyktninger i et spill for å skaffe landet fordeler. Om landene hadde samarbeidet med den syriske regjeringen hadde flyktningeproblemet kunnet fått et helt annet utfall, til det bedre både for syrere og folk i Europa.

Andre dagen var det parlamentsvalg i Syria, der deltagelsen var 58% av de registrerte stemmeberettigede, der en flora av partier og bevegelser deltok. Vi fulgte den katolske kirkens patriark til stemmeurnen, der han stemte sammen med den armenske kirkens overhode i Syria. Et skritt på veien mot mer åpenhet og medbestemmelse for det syriske folk.

homs ruins
Homs

HOMS

Homs er Syrias 3. største by, med 900 000 innbyggere nå mot 1.2 mill. i 2011. Byen var et sørgelig skue etter massive ødeleggelser fra opprørerne. Vi fikk møte borgermesteren som hadde vendt tilbake til Homs fra Dubai for å lede gjenoppbyggingen. Der gjenstår det mange års arbeid for å si det mildt. Men mest inntrykk gjorde det å besøke den lille jesuittkirken der den hollandske fader Frans hadde virket i neste 30 år. Da opprørerne inntok byen nektet han å flykte og levde i Homs inntil han ble brutalt skutt i hagen foran sin kirke. Fader Frans har gitt oss en rystende skildring av hvordan opprøret startet i byen. Under fredelige demonstrasjoner inntok krypskyttere stillinger på tak og drepte hensynsløst både demonstranter og sikkerhetsstyrker for å skape en krigssituasjon, disse var i oppdrag for Qatar. Qatar sørget også for at enorme mengder våpen ble sendt inn til opprørerne, mest våpen fra Libya der vårt eget land bidro til destabilisering.

SWEIDA

Sweida er en by med omland som har 600 000 innbyggere,  80 km sørøst for Damaskus. Det oppsiktsvekkende med denne byen er at den er helt uberørt av den fem år lange krigen. Opprørere hadde gjort noen forsøk på å komme seg inn, men hadde blitt enkelt nedkjempet.  Grunnen til det er at opprørerne overhodet ikke hadde støtte innen byen, den er 100% Assad-vennlig. Det var da heller ingen militære kontrollpunkter inne i byen.  Befolkningen består av 90% drusere, og det var i Sweida opprøret mot de franske koloniherrene startet i 1937. Nå hadde byen i tillegg omkring 500 000 flyktninger som uten unntak bodde i private hjem. Det var å bli hensatt i en god sinnsstemning å bli mottatt i husene til byens notabiliteter der vi til og med ble mottatt av en syrisk general. Drusisk gjestfrihet innbefatter at bedrestilte familier har gjesterom med åpne dører der farende kan ta inn gratis og få mat, uten at noen spør hvem de er! Bare dette dagsbesøket i denne verdenen så fjernt fra krigens daglige brutalitet og oppleve slik overstrømmende gjestfrihet var verdt hele turen, følte meg for første gang i mitt liv som en nordmann som blir spesielt nobelt mottatt i utlandet.  I det hele tatt en utrolig opplevelse så fjernt fra demoniseringen av det syriske regimet i vesten som mulig.

Palmyra er påført store skader av IS (Foto: Roald Aune)
Palmyra er påført store skader av IS (Foto: Roald Aune)

PALMYRA

Denne kjente turistperlen, kalt ørkenens brud, ble inntatt av IS i september i fjor mens amerikanske fly kretset over byen. 3000 IS-krigere ankom i en endeløs rekke Toyotaer og fikk ganske lett spill da byen var dårlig befestet, og den såkalte koalisjonen mot IS sin fremste representant beskyttet i stedet for å angripe IS. Palmyra ligger langt ute i ørkenen og har stor symbolverdi for Syria, men er militærstrategisk av mindre betydning. Befrielsen av Palmyra var en russisk ledet operasjon, muligens initiert av Putin selv som ville ha denne fjæren i hatten å smykke seg med. Vi måtte få tillatelse av russiske militære myndigheter for å komme inn i byen, ledsaget av en syrisk oberst. Vi var selvsagt de første fra vesten som var inne i byen etter frigjøringen. Russere hersket fortsatt men fikk et klart njet når vi spurte om å få ta bilder av de.

Det verste ødeleggelsen IS sto for var å sprenge Baal tempelet. En slik forbrytelse mot menneskenes felles kulturarv er utilgivelig og var et veldig trist skue. For øvrig er det mye av ødeleggelsene som kan restaureres. Syria er som kjent en betydelig del av den vestlige kulturs vugge, Damaskus er den eldste kontinuerlig bebodde by i verden, de første kirkene er i Syria (og Sør i Tyrkia). Vår kultur oppsto i Mesopotamia, som omfatter Tyrkia, Irak og Syria. Moderne vandaler som tolker en religion med store bokstaver skal ikke få ødelegge det. Syria vil alltid være landet der vår kultur har sin opprinnelse.

Krigen i Syria, tønnebomber og vestlig media

I fem lange år har det norske folk fått sine opplysninger fra noe som kaller seg Syrian Observatory for Human Rights. Denne organisasjonen ledes fra Coventry i England, et enmannsforetak av Rami Abdulrahman som er tilknyttet det muslimske brorskapet. Huset han bor i har en klesbutikk og dette observatoriet i kjelleren.  NRK har ukritisk pøst på med alskens propaganda som ingen etterprøver fra denne personen som er sterkt engasjert på opprørernes side. Et land som Qatar har brukt milliarder på propaganda mot det syriske regimet, og sto bak Caesar falskneriene, der en påstått avhopper skulle vise bilder fra torturerte i syriske fengsler. Nå viste det seg i ettertid at dette var bilder av falne soldater. Gassangrepet i Ghouta, en klassisk false flag operasjon i den hensikt å få med USA i krigen, var utført av tyrkisk etteretning med gass hentet fra Libya. URIX bruker reportasjer fra de såkalte hvite hjelmene som om det skulle være et lokalt Røde Kors mens det i virkeligheten er en Soros finansiert operasjon som skal brukes som propaganda mot regimet.  Slitk opplyser URIX ikke om. Leser en bare vestlig media om krigen i Syria framstår Assad som en brutal diktator, mens han i realiteten har enorm støtte i sitt hjemland. Sannheten tapes i krig, når det gjelder Syria så fordreies informasjonsflyten ytterligere ved at landet støttes av Russland, som er NATO og vestens store fiende for tiden.

Det grenser til det tragikomiske når NRK viser en reportasje fra Aleppo sin utkant og opprøreren NRK intervjuer forklarte det lave antallet som flykter til Tyrkia da med at folk ikke hadde råd til å flykte. Nei, de hadde ikke råd til å gå de få kilometerne til grensen. Sannheten er at områdene i Aleppo som opprørerne kontrollerer er tømt for sivile unntatt opprørernes familier. Det var fra Aleppo Human Rights Watch angivelig viste bilder av resultatet av tønnebomber, men det viste seg å være bilder fra Gaza.

Disse tønnebombene som det snakkes om er meget presise som brukes mot militære mål etter at det er sluppet flygeblad som har bedt sivilbefolkningen om å evakuere.  Dagen etter at russiske fly begynte sine tokter i september i fjor kunne vi lese om hundrevis av sivile tapstall, og slik fortsatte det. Virkeligheten er at det russiske flyvåpenet har smadret hundrevis av IS og Al-Nusra (Al Qaida i Syria) sine kontrollposter og befestete steder, og det er lagt grunn for ytterlige framgang for den syriske hæren.

Det er vanskelig fra et humanitært ståsted å begripe hvorfor vesten ikke deltar i Syria og Russland sin kamp mot terrorisme. Men grunnen er åpenbar, det er viktigere å bekjempe faren fra øst enn å bekjempe terror. Det er ikke russere som utgjør en trussel i Europas byer, det er terrorister som vender tilbake fra Syria. Men krigsindustri og politikere er avhengig av fiender for å kunne utfolde seg, slik har det alltid vært og vil alltid bli. Det lille landet Syria ønsker fred og forsoning. Ikke hevn og flere drap. Vil vi ikke hjelpe de med det?

tirsdag 26. april 2016

Roald Aune

 

Forrige artikkelLinjegods 1976: En streik som viste vei
Neste artikkel– Mannen som brakte jihad til Storbritannia, gjorde det takket være MI6