Monarkiets skjulte økonomi

0

Det norske monarkiet koster mye mer enn tidligere kjent, skriver Dagbladet.

Dagbladets undersøkelser viser at store hemmeligholdte utgifter bringer den årlige prislappen opp på minst 460 millioner kroner.
Dagbladet kan avdekke at utgiftene til kongehuset har skutt kraftig i været de siste årene.
•  De samlede utgiftene til monarkiet har vokst minst 37 prosent på seks år, fra 336 millioner kroner i 2010 til minst 460 millioner kroner i 2016.
• Lønnsutgiftene til hoffet er mer enn doblet siden 2002. Da brukte hoffet 52 millioner kroner til å lønne faste og midlertidig ansatte. I 2014 var tallet økt til 119 millioner. Antallet fast ansatte økte i samme periode fra 136 til 153, ifølge hoffets årsberetninger.
• Siden 2002, da kronprins Haakon avsluttet studiene, har staten over tredoblet overføringen til kronprinsparets stab, som i 2016 mottar 18,8 millioner kroner.
• I samme periode er kronprinsparets skattefrie apanasje doblet til 9,3 millioner kroner i 2016.

Dette er fortjenstfullt av Dagbladet. Normen i Norge er at mediene lister seg utenom alt som har med kongehuset og økonomi å gjøre. Det vakte riktignok litt furore da det ble kjent at kronprinsparet hadde fått gratis ferie på luksusyachten «Mia-Elise» av en ukjent milliardær. Men slottet slapp unna med å si: – Vi kommenterer ikke privat program. 

Det norske kartellpartiet har slått ring om kongehuset og vil ikke ha noen diskusjon om hva det foretar seg. Men kronprinsen dro i begravelsen til kong Abdullah i Saudi Arabia. Han er en del av et globalt millliardærnettverk, og han bidrar til markedsføringa av de største helse- og asylmilliardærene i Norge.

Og hvor har kongen og kronprinsen plassert pengene sine, og hva er den faktiske formuen deres?

Kongehuset er en fullstendig anakronisme i et demokrati. Arvelig statsoverhode burde høre fortida til. Og når nå kongehusets økonomi er brakt på banen, burde mediene gjøre en full granskning av kongehusets reelle økonomi og skjulte nettverk.

Forrige artikkel– IMF ville provosere fram ei krise i EU
Neste artikkelSitter Västkapitalismen fast i en ”lågtillväxtfälla”?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).