Kaller Bernt Hagtvet for «tankepoliti»

0

I sin nye bok «Etter i saumane: Kultur og politikk i arbeiderklassens hundreår», som utgis denne uka, skriver Kjartan Fløgstad blant annet om den spanske borgerkrigen, kampen mellom borgerskap og arbeiderklasse, og hvordan fascismen levde videre etter andre verdenskrig. Boka inneholder flere nyskrevne essays. Blant annet ett hvor Fløgstad går til angrep på professor Bernt Hagtvet og UiOs «Nettverk for studier av totalitarisme og demokrati», som Fløgstad kaller «tankepoliti». Dette skriver Dagsavisen 7. april 2016.

floegstad om hagtvet

– Hagtvet og dette nettverket har hatt en destruktiv virkning på den offentlige samtalen om klassekamp, frigjøring og folkestyre. De demoniserer sine motstandere gjennom ukontrollerbare begrep som «det totalitære», sier Kjartan Fløgstad til Dagsavisen. I boka skriver

Fløgstad at Hagtvet og nettverket er «djupt forskansa i forelda kaldkrigstenking», og at nettverket står for en antikommunisme som «i dag er den mest trugande totalitære tankeforma».

– I de siste romanene mine, og med denne essaysamlingen, peker jeg på borgerskapets generelle demonisering av arbeiderkulturen og mange av de politiske bevegelsene arbeiderklassen skapte i det 20. århundre, med linjer fram til i dag. Kommunismen er erklært død og maktesløs, kastet på historiens skraphaug, men samtidig insisterer de på å ta det samme oppgjøret igjen og igjen, med talefigurer og tankemønstre avleiret fra den kalde krigen, sier Fløgstad.

Et betimelig oppgjør av Kjartan Fløgstad, men jeg vil gi ham et tips: Du bør utfordre Bernt Hagtvet til å møte deg i på et offentlig møte. Sannsynligheten taler for at mannen ikke tør å stille opp. Han er nemlig ikke bare anti-kommunist, men han er også veldig feig.

Hvordan kan jeg påstå dette, er ikke dette bare en urimelig karakteristikk fra min side? Nei, i dette tilfellet er den en presis og objektiv observasjon. Det har seg nemlig slik. 1. august 2011 brukte professor Hagtvet nemlig terroraksjonene til Anders Behring Breivik til å angripe norske kommunister. I artikkelen Den perverterte idealismen presterte han å skrive:

Men hvem tør fortelle oss i dag hvor nær AKP (ml) var til å si ja takk til tilbudet fra RAF i Tyskland om terroristisk bistand på 1970-tallet. Svaret ble nei. Hvorfor? Moralske grunner? Vurdering av at vold var unorsk? At det ikke ville føre frem nå? Kanskje senere? Var det ikke maoistenes fremste kvinnelige leder som sa det så bedårende: «Vi vil revolusjon, men ikke skade noen». En slik himmelropende naivitet kan bare komme fra mennesker som ikke vet hvilket tankestoff de bader seg i. Og hvilket selskap de er i.

Dette var så grovt at jeg sendte følgende svar til Dagbladet:

Ikke bestått, professor Hagtvet

Etter at Bernt Hagtvet gjorde et svært klønete og pinlig forsøk på å klebe et terroriststempel på den kommunistiske bevegelsen i Norge på 70-tallet, stilte jeg spørsmålet «Finnes det ikke minstemål for professorer?» Etter Hagvets svar i Dagbladet 11. august er dette spørsmålet besvart. Svaret er nei, det finnes ikke minstemål for professorer. Hagtvet skrev i sin kronikk: «Men hvem tør fortelle oss i dag hvor nær AKP (ml) var til å si ja takk til tilbudet fra RAF i Tyskland om terroristisk bistand på 1970-tallet.»

AKP(ml) hadde aldri noen form for samarbeid med RAF og diskuterte naturligvis heller ingen form for bistand fra dem, terroristisk eller annen. AKP sloss alltid mot terrorismen, og all terror i Norge har kommet fra høyresida. Det fantes folk i Norge og i Norden som flørtet med venstreterrorismen. Dem førte vi en hard politisk kamp mot.

Jeg utfordret Hagtvet til å møte meg i åpen debatt hvor han skulle få lov til å legge fram det han måtte mene dokumenterer hans påstander. Det tør han tydeligvis ikke. Han skyver i stedet en danske foran seg. Jeg har ikke noe usnakket med denne dansken. Det er Hagtvet som har satset sin professorverdighet på grovt usanne påstander. Det er ham jeg vil møte i en åpen debatt.

Hagtvet har som professor i oppgave å undervise studenter i vitenskaplig metode, kildekritikk og saklig argumentasjon. Han har nå i to omganger kommet med grove påstander som ikke lar seg bevise, av den enkle grunn at de ikke er sanne. Og han har ikke framlagt så mye som et forsøk på dokumentasjon. Som besvarelse til et semesteremne i et hvilket som helst fag står dette til ikke bestått, professor Hagtvet. Men du skal få en sjanse til å gå opp på nytt. Møt meg i åpen debatt, om du tør!

Pål Steigan

Jeg tilbød Hagtvet å betale ham professorhonorar for å holde innlegg på et slikt møte, jeg tilbød å betale for møtelokalet og å sjøl utpeke en møteleder som jeg tilbød meg å betale honorar til. Men Hagtvet turte ikke stille opp. 

Dette kan vanskelig kalles noe annet enn feighet.

Hagtvet har svart på Fløgstads uttalelser med å kalle Fløgstad «en klovn», så det professorale lavmålet er tydeligvis ennå ikke funnet.

Mitt tilbud til Fløgstad: Inviter Hagtvet til å møte deg i en tilsvarende holmgang som jeg foreslo i 2011. Jeg spleiser med deg hvis han stiller opp. Det skulle ha vært en sann fryd!

 

Forrige artikkelKungspudeln i Riyadh — den förlorade utrikespolitiska oskulden
Neste artikkelNATO ønsker å bli en global krigsmakt
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).