Hvem eier Schibsted – del 2

0

Gjennom betydelige aksjeposter i Schibsted har Wall Street skaffet seg en nøkkelposisjon i et av Norges og Nordens største mediehus. For Schibsted er stort også i Sverige. Konsernet har virksomheter i 30 land.

Schibsted eier fem av de ti største norske avisene: riksavis­ene Aftenposten og VG, og regionavisene Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædre­landsvennen. Schibsted er Norges største aviseier og kontrollerte 27 prosent av avisopplaget i 2014. Dette innbefatter også enkelte små lokalaviser eid gjennom regionavisene. Gjennom aksjeposten i Polaris Media er konsernet er også største eier i Adresseavisen og en rekke lokalaviser.

Som jeg viste i forrige artikkel har noen av de mest kjente finanshaiene i Wall Street skaffet seg til sammen over 30% av aksjene i Schibsted. En leser spør hvorfor jeg kan kalle dette en kontrollerende posisjon – det er jo tross alt under en tredjedel av aksjene.

jp morgan schibsted

Det er ikke helt slik kapitalismen fungerer. En av nestorene i den svenske Wallenberg-familien, som er Sveriges overlegent største kapitalister, sa en gang at de ikke trengte å sitte med mer enn 7–8% av aksjene i et selskap for å kontrollere det.

I Schibsteds tilfelle skulle jeg tro at J P Morgan Chase har nokså god kontroll alene med sine 7,66%. Når dette kombineres med de øvrige finansgribbenes posisjoner til i alt 30,4%, vil jeg insistere på at de har kontroll. Dette har naturligvis med finans å gjøre. La oss si at ledelsen i Schibsted-konsernet ville prøve å gå Wall Street etter i sømmene og la mediebedriftene sine grave i skittentøyet til Chase og Goldman Sachs. Hvis dette ble plagsomt nok, vil finansselskapene kunne blokkere konsernet på lånemarkedet. Men så lenge konsernet opptrer slik Wall Street ønsker, vil finansieringa gå greit og nye oppkjøp og kampanjer kunne sikres. Slik som når Schibsted nå planlegger en ny medieoffensiv.

Det finnes ikke den toppsjef i Schibsted som ville overleve et stormløp mot Wall Street. Ikke med 30,4% eierskap derfra.

Jeg vil supplere min forrige artikkel med enda en tabell for å vise hva vi står overfor. Jeg har sett på hvem som eier Schibsteds eiere, og da ser vi noe svært interessant.

schibsteds eiere

Disse finansselskapene eies igjen av de samme selskapene. Selskaper som  State Street Group, Vanguard Group, FMR (Fidelity Management and Research) og BlackRock. eier alle betydelige poster i alle de største finansbankene i USA.

Sju finansgiganter inngår i et finansielt supernettverk.
Sju finansgiganter inngår i et finansielt supernettverk.

Det britiske finanstidsskriftet The Economist illustrerer det samme på denne måten:

economist usa banker
De sju store finansinstitusjonene i USA er altså i virkeligheten et kartell med et gjensidig krysseierskap som er så sterkt at de framstår som et finansielt supernettverk.
Og det er dette kartellet som har 30,4% av aksjene i Schibsted. Kan man da si at Schibsted er et uavhengig norsk medieselskap? Eller bør det heller oppfattes som et underbruk av Wall Street?
Og dermed ser vi det samme som i USA: Finanskapitalen tar mer og mer kontroll over medieindustrien, og vil dermed kunne styre hva som skries eller sies om dem – og ikke minst hva som ikke sies eller skrives.

 

Forrige artikkelUn nuevo modelo de reorganización de la sociedad ha nacido
Neste artikkelMøkkagraver i Kardemomme by
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).