Episoden i Østersjøen – Kjernefysisk opptrapping i Europa

0
USA spilte overrasket under angreps-simuleringen av et russisk fly mot USS Donald Cook i Østersjøen. Og nå, som vi har tidligere rapportert, har Russland allerede kapasitet til å blokkere skipets kommunikasjons- og kommando-systemer. Dette ble også gjort, konstaterer Manlio Dinucci, fordi skipet var i ferd med å bryte  INF-avtalen. Videre skjer USAs utplassering av kjernefysiske våpen mens Kina utvikler hypersoniske bæreraketter, hvor deler av banen vil være i glide-modus, noe som inspirer ny forskning av DARPA (organ for ny militær forskning i USA, overs.). Fra nå av er Raytheon og Lockheed Martin blitt delaktig i «The Tactical Boost Glide Program»


Denne artikkelen er skrevet av den italienske geografen og forfatteren Manlio Dinucci. Oversatt til norsk av Knut Lindtner. Publisert første gang på derimot.no


 

Destroyeren USS Donald Cook. Den er del av et meget avasert kjernefysisk våpensystem og bærer selv kjernefysiske raketter. To ganger som vi vet om er den stoppet uttenfor Russlands territorialfarvann av et russisk elektronisk scamble-system. Hva ville USA gjort hvis Russland drev på slik utenfor USAs kyst?

Det Hvite Hus er «bekymret» fordi russiske jagerfly fløy over et US-skip svært nært i Østersjøen og gjorde «simulerte angrep» – slik nyhetsmediene meldte. Men de informerte ikke om hvilket skip dette var, heller ikke hvorfor det var i Østersjøen. Faktisk var dette USS Donald Cook, et av de fire rakett-skipene som er utplassert av USAs marine for «forsvaret av NATO-raketter i Europa». Disse enhetene som skal økes i antall, er utstyrt med Aegis radar-system og SM-3 avskjærings raketter, men også med dobbel-kapasitet av Tomahawk krysser-raketter, både konvensjonelle og kjernefysiske. Med andre ord er dette kjernefysiske angrepsenheter utstyrt med «skjold» som er konstruert for å avverge fiendtlig respons.

Donald Cook som forlot den polske havnen Gdynia den 11. april, krysset i 2 dager knapt 70 kilometer fra den russiske marinebasen i Kaliningrad og fikk av den grunn besøk av både russiske jagerfly og helikopter. Bortsett fra disse rakett-skipene, består USA/NATO skjoldet i Europa i sin nåværende form av en fremskutt radar-base i Tyrkia, et batteri av bakkeraketter tilhørende USA i Romania av 24 SM-3 raketter og et tilsvarende batteri som etableres i Polen.

Moskva har sendt en advarsel – disse bakke-batteriene som også er i stand til å avfyre kjernefysiske Tomahawk-raketter, representerer en åpenbar overtredelse av INF-avtalen, som forbyr europeisk utplassering av kjernefysiske mellomdistanse raketter. USA protesterer over det kaller «en nytteløs eskalering av spenningen» med over-flygingene – men hva ville de ha gjort hvis Russland hadde rakett-fartøyer langs USA-kysten og installere rakett-batterier i  Cuba og på Mexico?

Ingen reiser det spørsmålet i de ledende mediene som fortsetter å tildekke realitetene. Den siste skjulte nyheten – var overføringen av F-22 Raptors, de mest avanserte kjernefysiske angrepsflyene USA har, fra Tyndall-basen i Florida til Lakenheath-basen i England, som ble annonsert 11. april av USAs Europeiske Kommando.

Fra England vil disse F-22 Raptors bli «utplassert til andre NATO-baser i en fremskutt posisjon for å kunne maksimere treningsmulighetene og også for å fungere som avskrekking mot enhver handling som kunne «destabilisere den europeiske sikkerheten.»

Dette er forberedelsene for en nært forestående utplassering i Europa, derav Italia, av flere US B61-12 kjernefysiske bomber som, hvis de blir avfyrt på en avstand på 100 km. vil treffe målet med et stridshode som kan ha «fire forskjellige valgbare muligheter». Dette nye våpenet er en del av programmet for forsterkning av kjernefysiske styrker som ble lansert av Obama-administrasjonen, med planer, blant andre ting, om 12 nye angrepsubåter (til 7. milliarder pr. stk. hvor den første allerede er bygget), hver bestykket med 200 kjernefysiske stridshoder.
New York Times rapporterer at en ny type kjernefysiske krigshoder nå er under utvikling, det «hypersoniske glider-fartøyet» som, når det returnerer til atmosfæren, manøvrerer for å unngå avskjæringsraketter og har en fart mot målet på 16 800 miles i timen. Russland og Kina følger opp ved å utvikle lignende våpen.

I mellomtiden høster Washington fruktene, Ved å gjøre Europa om til en frontlinje for en kjernefysisk konflikt, og ved hjelp av de europeiske regjeringene sjøl som saboterer de EU-russiske økonomiske relasjonene for å knytte  EU permanent til USA via TTIP-avtalen. Ved hjelp av de samme virkemidlene tvinger de sine europeiske allierte til å øke sine forsvarsutgifter som er til fordel for USAs krigsindustri som har øket med 60% de siste 5 årene og blitt den sterkeste sektoren i USAs eksport.

Hvem sa at ikke krig lønner seg?

 

Oversatt av Knut Lindtner

Forrige artikkelUro i konsensusland
Neste artikkelKjempedemonstrasjon i Hannover mot TTIP, bare 17% av tyskerne støtter avtalen
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).