En elites tenkemåter — tilfellet Thorbjørn Jagland

19
Terje Tvedt
Terje Tvedt

Vi lever i en tid da hevdvunne verdensbilder står for fall og det blir stadig klarere at det er et økende gap mellom samtidens konfliktlinjer og det politiske lederskaps forståelse av dem.

Globaliseringen, klimautviklingen, islamsk terrorisme, og migrasjon – alle er vanskelige spørsmål som ingen vet sikkert hvordan skal løses. I en slik overgangsfase er det derfor spesielt viktig å identifisere dominerende tenkemåter for å forstå samtiden, men også for at politikerne skal kunne handle klokt i fremtiden.

26.3.2016 skrev Thorbjørn Jagland en kronikk i Dagbladet som gir et usedvanlig aktuelt og tydelig bilde av disse tenkemåters dogmatikk og historiske feste. To dager etter at Den islamske stat påtok seg ansvaret for å ha myrdet 35 mennesker i Brussel og New York Times slo fast at IS siden januar 2015 har drept mer enn 1000 mennesker i aksjoner utenfor Irak og Syria, skrev han en artikkel hvor hovedpoenget var at islamismen ikke må kritiseres, og at det som skjedde i Belgia viser at «vi er konfrontert» med «dessverre mange ulykkelige mennesker».

Hellas uvær_jagland

Det er betydningsfullt når Norges tidligere statsminister, stortingspresident, utenriksminister, leder av Nobelkomiteen og nå generalsekretær i Europarådet, definitivt en del av den norske og europeiske elite, ikke med ett ord nevner Det islamske kalifat som har erklært krig mot Vesten; de mange vel integrerte jihadistene, eller de danske imamenes planer for å overta makten i Danmark. I hans bilde av verden finnes ikke arrogante og seierssikre islamister som er villige til å ofre sitt og andres liv for et teokratisk diktatur, bare ulykkelige mennesker som av grunner «vi» ikke skjønner blir radikaliserte.

Jagland avviser enhver diskusjon om hvorvidt den islamske religionen eller dens politiske historie har trekk som kan forklare terror som strategi og hatet mot de vantro. I stedet advarer han mot kritikk av islamismen. Han skriver at jo mer «vi snakker om dem og oss, jo mer vi ønsker å vinne over dem, jo flere vil bli rekruttert».

Jaglands perspektiv vil kreve at de som prøver å bekjempe IS i Midtøsten må legge ned våpnene. Og de som i Europa ved sin kritikk av islamismen søker å støtte de muslimene som lever sine liv spent mellom moderne pluralisme og skriftens dogmer, og som overhodet ikke vil ha noe med IS, terrorisme eller islamsk fundamentalisme å gjøre, må stoppes.

Det bildet av verden som Jaglands tekst tegner, er en verden hvor islamismen er uten historie, og hvor terroristene er de «som føler seg som tapere og er stilt utenfor». Eller med andre ord: Det er de ikke-muslimske europeere som tildeles ansvaret for de «ulykkelige» terroristene. Og det er majoritetsbefolkningen han kritiserer for å trekke farlige skiller mellom «oss og dem» og ikke islamistene – til tross for at det er de som deler verden i to: «islams hus» mot «krigens hus».

Jagland plasserer Europa i sentrum for alt og som forklaring på alt, og det innebærer at islamsk terrorisme fortolkes bare som et europeisk fenomen, mens den i virkeligheten rammer kristne i Pakistan, hinduer i India, og, ikke minst, andre muslimer i Midtøsten. Jagland kombinerer taushetens og selvbebreidelsens strategi på en måte som uvegerlig vil forsterke det polariserte verdensbilde han advarer mot.

Men det viktigste med Jaglands kronikk er ikke at han åpenbart underslår at Koranen, hadithen, eller islams historie kan legitimere terror som strategi, og at han er lukket inne i sitt eget fortolkningsunivers av europeisk botferdighet. Det mest oppsiktsvekkende er at han vil omskrive historien for å svekke det han mener gir grobunn for terrorismen.

Jagland forklarer fremveksten av islamsk terrorisme med sin versjon av samtidshistorien; en tid hvor «det er lett å fortelle muslimer at de er under angrep». Men hvordan kan han finne det «lett å fortelle» dette? Realiteten er jo: Det var etter at Vesten styrtet de mer sekulært orienterte diktatorene i Irak og Libya at islamismen styrket seg overalt og kunne ta makten i Tripoli. Vesten er Saudi Arabias mektige allierte, den viktigste sprederen av global wahabisme, og støttet islamister mot Assad i Syria. Vesten fører krig for en islamsk regjering i Kabul. Og i de siste tiårene har Norge gitt mer bistand til islamske områder enn til kristne land, inkludert støtte til 115 koranskoler i Pakistan. Selvsagt har Nato, sammen med muslimske regjeringer, kjempet mot islamister, men Jaglands «lette» fortelling forutsetter omskriving av historien for å passe virkeligheten inn i sitt bilde.

Men Jagland vil også fremme en ny syntese av verdenshistorien. Selv de troendes gud kan ikke endre fortiden, men for generalsekretæren er det lett match. Han vil utarbeide en «samlende fortelling for muslimer, kristne og jøder» hvor konklusjonen er klar, og basert på tre premisser:

A) «Vi vet at muslimer, kristne og jøder springer ut av det samme». Men dette er jo nettopp noe av det vi ikke vet noe om, og påstanden er absurd fra et historisk ståsted. De tre religionene deler noen religiøse fortellinger, men historien kan ikke påvise at milliarder av mennesker har samme skaper eller stamfar, og ingen historiker vil heller si at de «sprang ut» av samme kultur.

B) «Vi vet … at vi i stor grad har en felles historie». Selvsagt har religionene interagert på forskjellige tidspunkt i historien, og som del av menneskeheten har vi alle felles historie, men det som er mest slående fra en historikers synspunkt er jo hvor forskjellig akkurat disse religionenes historie har vært, ikke minst islams rolle i Asia og kristendommens i Europa.

C) «Vi vet … at muslimene har bidratt mye til det vi i dag kaller den europeiske kulturarv» og at de «ikke kommer fra underlegne kulturer». I de siste tiårene er det gjort mye forskning som har dokumentert hvor viktig den muslimske verden var for å redde den klassiske arven og dermed bidra til renessansen, men det finnes ikke noe grunnlag for å hevde at «muslimene har bidratt mye» til den europeiske kulturarv, og et spørsmål som stadig flere historikere er opptatt av er jo snarere hvorfor den islamske verden ikke lyktes i å modernisere fra 1500-tallet og utover.

Men Jaglands nye versjon av historien har et mål. Europarådet skal, i klassisk paternalistisk ånd, avklare noen av de store stridsspørsmålene innenfor historievitenskapen – for å «gjøre muslimene stolte, for de har mye å være stolte av».

Det er alltid grunn til å være bekymret når politikere vil retusjere fortiden for å tilpasse den sine verdensbilder. Det er ekstra urovekkende når en slik autoritær idé beskrives som en nødvendig handling av overordnede moralske grunner. Lederen av Arbeiderpartiet, Trygve Bratteli, sa da han på 1970-tallet hørte om Thorbjørn Jaglands stigende stjerne (tatt fra Hans Olav Lahlums bok, «Haakon Lie»): «Hvis han der får noen makt i dette partiet, skalker jeg alle luker!».

Det kan neppe være tvil om at dersom Jaglands forståelse av islamistisk terrorisme får dominans og han samtidig blir vår historielærer, så må vi alle skalke lukene.

Det samfunnsmessige problemet er at Jagland ikke er alene. Hans oppfatninger er påvirket av tunge idéhistoriske tradisjoner. Den tankefiguren som dominerte norsk offentlighet da Jagland ble dannet som politiker, var rotfestet i forestillinger om universelle utviklingsteorier og en todelt modell av verden som besto av «utviklede land» og «utviklingsland». Da var det logisk for et samlet Storting å gruppere alle land i Afrika, Asia og Latin-Amerika under én betegnelse og med én felles utviklingsstrategi, som de i tillegg mente var basert på historisk erfaring.

Politikerne kunne sende ut hjelpere for å realisere den utvikling som historien selv gikk svanger med. Så sent som på begynnelsen av 2000-tallet slo Stortinget i fullt alvor fast at hele verden var enig om samfunnsutviklingens mål og hvordan den skulle nås.

Alle kulturer og religioner er blitt oppfattet som grunnleggende like, alle har utviklet like ideer om menneskerettigheter og deler de samme basale verdiene. I tiden etter årtusenskiftet kan den dominerende tankefiguren kalles «Den schizofrene verdensborger». Nå er perspektivet også i økende grad blitt påvirket av en elite som er spent mellom en nasjon de lurer på om fortsatt finnes, og en verdenspolitisk arena de vil være en del av, men ennå ikke forstår eller har funnet sin plass i.

De fleste vil være enige om, også mange i den politiske eliten, at det i de siste årene er fattet viktige beslutninger, til og med av verdenshistorisk betydning, hvor konsekvensene ikke bare ble helt annerledes enn hva som var meningen, men hvor selve forståelsen av situasjonen var overflatisk og basert på en tilnærming man ikke forsto begrensningene til. Det er derfor ikke ideen om nestekjærlighet som har krasjet med realitetene. Det er snarere en epokes dominerende tenkemåter som har kollidert med en virkelighet de ikke klarer å forklare.

Først publisert som kronikk i Dagbladet.

Terje Tvedt er aktuell med boka «Norske tenkemåter».

KampanjeStøtt oss

19 KOMMENTARER

    • Så Jagland «har vært kjent med» problemene i Ukraina et par år. En middels våken ungdomsskoleelev har vel fått med seg at det har vært problemer i Ukraina i lengre tid. Og med Jagland som fredsmekler bør ingen sove godt…

  1. For venstresida sin del, ligger vel problemet i at en stor del av oss har gitt opp klassepolitikken til fordel for identitetspolitikk. Og når en skal drive identitetspolitisk basert kamp mot rasisme, blir slutninga fort at muslimer blir diskriminert pga sin muslimske identitet. Ergo tilhører alle muslimer en diskriminert minoritet. Problemet med denne forestillinga, er at den forutsetter at europeiske muslimer diskrimineres innafor et religiøst hierarki. Men saken er at både mange muslimer og mange ikke-muslimer diskrimineres innafor et klassesamfunn. Barna og barnebarna av muslimske fremmedarbeidere som ble hentet til Frankrike og plassert i ghettoer, har all grunn til å føle seg diskriminert og utsatt for rasisme. Men det handler nok mye mindre om deres muslimske identitet enn det handler om deres sosiale plassering. Imamene utgjør derimot en del av et muslimsk borgerskap; å putte dem og ghettoungdommene i samme gruppe blir meningsløst. Men det er nettopp det som er konsekvensen av identitetspolitikken; siden muslimske ghettoungdommer blir diskriminert, kan vi heller ikke angripe reaksjonære imamer for da angriper vi den «muslimske identiteten». Da overser vi at imamene og ghettoungdommene tilhører to forskjellige samfunnsklasser, og at imamene i mange tilfeller står i veien for ghettoungdommenes sosiale frigjøring.

    • «Hvite» og muslimske arbeidere tilhører samme klasse. Det er det som er mitt poeng. Som er en helt annen klasse enn imamene. Jeg kan ikke se hvor i teksten ovenfor jeg har kalt hvite arbeidere utakknemlige og priviligerte. Og det var ikke venstresida som hentet fremmedarbeiderne til Frankrike, det var franske kapitalister som skulle presse prisen på arbeidskraft og ikke tok hensyn til de menneskelige omkostningene, det være seg for «hvite» eller muslimske arbeidere.

      • Du har rett i at jeg ikke ser noe poeng i å skille mellom hvit og «farget» arbeiderklasse. Utover det skjønner jeg ikke helt hva jeg skal erklære meg skyldig i. Jeg synes innlegget ditt virker ganske rørete; dog tidvis underholdende.

  2. Jagland er nok et surrehue som produserer villedende ideologi. Men det gjør Terje Tvedt også.
    Det er ikke nok å dra fra wahabistene og deres rolle. Det leder inn i en religionsdebatt som er ganske betent.
    Følg pengene. Hvem finansierer dritten og hvem tjener på det.
    Det gir er helt annet kart. Ganske skremmende velkjent, men likevel mer forståelig. For det er fremdeles slik at kapitalmakta rår.

  3. JAGLAND, TVEDT OG VERDENSFREDEN

    «En elites tenkemåter — tilfellet Thorbjørn Jagland»

    Etter å ha lest først Jaglands unngdomsskolestil-enkle kronikk, og dernest Tvedts grundige slakt og partering av samme, dannes et bilde av forenklingsdemagogen Jagland overfor den kunnskapsbaserte realisten Tvedt.

    Det er befriende å lese Tvedts fremstilling. Den ligner ihvertfall på virkeligheten.

    Det eneste befriende ved Jaglands tekst er hvor forutsigbart enkel og Politisk Korrekt hans påberopte tenking er.

    Enten forstiller mannen realitetene bevisst, eller så er han ganske enkelt så enkel. Og det siste er det mest sannsynlige. – Jagland har dessverre trolig en metaforisk form for cellulose der vi andre har resonnerende evne. «Hvorfor ikke begynne med å prøve skjønne mer?» – som Jagland selv spør.

    Etter vestlig deltagelse i knusing av ihvertfall Afghanistan, Irak, Sudan, Somalia, Pakistan, Libya og Syria gjennom to tiår, presterer Jagland å skrive om «dessverre mange ulykkelig mennesker som av grunner vi ikke forstår, er blitt radikalisert.» – Ja, leit, det der. Dvs. at Jagland ikke «forstår» bedre. Er det sant, er det den tragedien kronikken hans underforstått fremst viser til.

    Men Jagland er en pappfigur, i en symbolsk maktrolle. Hans maktrolle-sinekyre krever ingen forståelse, kun evne til formelrepetisjon.

    Likevel kan uttalelsene hans lyttes til nettopp for å oppfatte hva de politiske formlene for tiden går ut på – slik Tvedt instruktivt gjør.

    «Religion er inne i bildet». – Se, det har Jagland fått med seg. Men at IS et al representerer wahhabismen, en form for islam som er enda fjernere fra sunn spirituell tenking enn Jagland fra bakkekontakt, det har Jagland ikke fått med seg. Alt er «islam» – bortsett fra at «[r]adikal islam er i en viss grad noe nytt» (wahhabismen som politisk makt bare siden 1744). Og «rekrutteringen skjer i en verdenssituasjon der det er lett å fortelle muslimer at de er under angrep».

    Men hvorfor er det så «lett», tro? – Her skylder Jagland lettvint på åndsbror G W Bush sin erklæring om «krigen mot terror», og at «dette mobiliserte de som hadde bare et ønske, nemlig å bli involvert i en slik krig mot «vesten»». – Hvor dette ønsket kommer fra, har ikke Jagland en eneste tanke om. Det stopper der – på høyde med: «They hate us for our freedoms». Knuste land gjelds ikke. Det spørs om de i det hele tatt finnes, i Jaglands utsikt.

    Jagland – «Tenkeren fra Lier» 😉 – tenker videre: «Hvordan overvant man De Røde Fraksjonsbrigader i Italia og Tyskland? Terroraksjonene den gang ble utøvet av «radikalisert» ungdom (…)».

    Her hopper både Jagland og Tvedt fort og lett over at cia-nettverket Gladio startet og sto bak mye av terroraksjonene i Italia (fra 1969 og gjennom ca. 15 år), som «Brigate Rosse» tildels fikk skylden for. (Jf. f.eks. https:// + rottaproletaria.wordpress.com/gladio-p2-regie-occulte/ )

    Dette er et fortsatt levende vepsebol – som få vil ta eller ha noe grep i, eller har begreper om. Ihvertfall ikke Jagland. Men Jaglands svar, at «nettverkene ble uttørket og gikk til slutt i oppløsning», kan generøst kalles Disney-versjonen.

    Jaglands svar på hvordan terroranslag skal «uttørkes», er indoktrinering i skolen. «For å kunne gjøre skolene til «sikre steder for meninger» må lærerne kunne takle mange vanskelige spørsmål og diskusjoner. Vi har derfor satt i gang arbeid for å finne ut hvilke spørsmål unge mennesker sitter inne med, særlig (…) der vi vet radikalisering finner sted. Vi bruker eksperter (…) til å finne ut. De interjuer (sic.) barn og ungdom i forstedene (…). De interjuer (sic.) lærere om hva de hører i klasserommene. Det vi allerede kan se, er at det eksisterer et hav av konspirasjonsteorier og oppdemmet hat der ute.» – Se, det har han oppfattet – ved hjelp av «eksperter til å finne ut». Internettet der ikke ut til å ha nådd Jagland, ennå. Men hva fakta er i «havet» bekymrer ikke Jagland: «Vi vil nå utarbeide veiledninger om hvordan dette kan takles i klasserommene».

    Som det heter: Good luck with that. – Ditto om «å utarbeide det vi kaller en samlende fortelling for muslimer, kristne og jøder.» – Hvem disse smarte «vi» er, bør en lure på. Trolig er Disney igjen involvert.

    Heldigvis har vismannen Jagland løsningen: «Det er på tide «å finne ut» for å forstå. Hvis vi gjør det, kan vi stå overfor et vannskille.»

    – Ja, Jagland, «hvis» du gjør det, vil det utvilsomt gi et «vannskille» for deg og dine. Igjen, lykke til med det. – Tror ikke en bør holde pusten i åndeløs spenning akkurat der.

    Tvedt foreslår at: «Det er derfor ikke ideen om nestekjærlighet som har krasjet med realitetene. Det er snarere en epokes dominerende tenkemåter som har kollidert med en virkelighet de ikke klarer å forklare.»

    I all respekt for Tvedt, her bør man føye til at «tenkemåter» bak USA-NATOs re-kolononialistiske angrepskrigføringer har «kollidert» med treghet mot krigingene, både i angrepne land og i angriperlandene. Folk liker simpelthen ikke krig og kostnadene godt nok. Dette er «en virkelighet» som er ganske grei å forklare.

    For å få slutt på krigene, både direkte angripende og ved stedfortredere – og dermed terroren tilknyttet dem – ville slutt på våpensalg fra særlig USA-NATO (ca. 2/3 av totalen) kunne gjøre underverker.

    Aktive rustningsstopp-konferanser ville Russland og Kina (hhv. ca. 1/5 og 1/10 av totalen) trolig med reell glede bli med på (de har mest å tape, lite å vinne på krigsfarene). Jf. https://en.wikipedia.org/wiki/Arms_industry

    Forhandlinger om rustningsstopp ville også gi Nobels Fredspris-komiteen tilbake annet å gjøre enn å gi Fredsprisen til krigshissere (Obama/EU) og lidende småjenter (Lalala).

    Stopp av våpenspredning, pluss avståelse fra angrepskriging støttet av USA-NATO for å redde dollaren som global valuta til kontroll over verdensøkonomien, ville være viktigste bidrag til fred i verden.

    Resten av ressursfordelingsvanskene globalt kunne så, eller samtidig, forhandles fram under press fra felles menneskelig interesse av å stoppe de eskalerende klimakrisene, innen rammer av FN og eksisterende internasjonal lov.

    Det bare nevnes som mulighet, i all beskjedenhet. – Fullt mulig. Bare å gjøre. Straks vi gidder. (Og Jagland et co. holdes utenfor.)

    I mellomtiden vil terroraksjoner og kriginger herje. Mens også klimakrisene øker. Men det kan altså stoppes. Av oss alle sammen.

    *

    (Denne kronikken er pre-refusert i Blabladet og Klassekampen – dvs. bryet ikke tatt med å sende dem den.)

    • Takk til både Tvedt og Ullern.

      Bra utdyping og rettmessig påpekning av skjemmende svakhet ved Tvedts artikkel (Gladio/ Røde Brigade/ Italia post 69).

      Jagland er muligens DEN enkeltstående mest irriterende politikeren på kloden. Han er nok for enkel til å være så farlig som f.eks. JGS eller Jensemann, men irriterende er’n, det skal han virkelig ha. Og slik han blir brukt blir han jo farlig, selv om han ikke skjønner et kvidder av noe som helst selv.

      En ting fortjener enda litt oppmerksomhet; inndoktrinering i skolen, som Ullern skriver. Her får vi dagens leksjon i nytale fra Tåkefyrstedømmet. Det sier:

      «Det andre tiltaket som gjelder skolene er hvordan de skal kunne opprettholde sin status som «sikre steder for ytringsfrihet». Skolene skal være et sted der meninger må kunne komme fram, bli diskutert og utfordret. I stedet er ikke bare skolene, men samfunnet i sin helhet, i ferd med å bli steder der mistenkeliggjøring skjer. Mange myndigheter oppfordrer folk til å rapportere hvis de hører eller ser noe mistenkelig: Resultatet blir frykt for å uttrykke seg og meninger går under jorda.»

      «Sikre steder for ytringsfrihet» er en konstruert selvmotsigelse du ikke har suget av eget bryst, Jagland. «Safe Spaces» er det amerikanske navnet, det skal innføres i hele vesten, og det er det stikk motsatte av «et sted der meninger må kunne komme fram, bli diskutert og utfordret». Poenget er at Safe Spaces er PK-spaces der det ikke er lov, og da menes det ikke lov å nevne visse temaer eller si visse ting. Mistenkeliggjøring bidro nettopp Jagland til ved i det hele tatt å lansere Safe Spaces. «Resultatet blir frykt for å uttrykke seg, og meninger går under jorda,» det er helt korrekt, Jagland – når du innfører straff for å gjøre det. Men det er jo også det som er hensikten. Hans egen kronikk er, i sin skrikende mangel på vilje til å konfrontere selv de mest horrible varianter av Islam, et lærebokeksempel på resultatet av samme type hjernevask. Nå har ikke Jagland store hjernen å vaske selvfølgelig, men noen har i hvert fall skrubbet den lille bullshitkjertelen skinnende ren uansett. Sikre steder meg i rævva. Aaaaarrrgh!!! 🙁

      • Bra påpekt om den selvmotsigende nytalen om «sikre steder» («Safe Spaces» – der alle fritt kan få regregere til et intellektuelt kritisk nivå av babyer med tommelen i munnen) – hvilket Jagland naturligvis aktivt støtter.

        Da kan vel Jagland få bukt med slike saker som «Terje Tvedts fundamentalisme» og «usle knep».

        Poenget med «Safe spaces»/»sikre steder» er at de blir usikre for alle med andre syn enn de Politisk Korrekte:
        «[A] safe-space is: «A place where anyone can relax and be fully self-expressed, without fear of being made to feel uncomfortable, unwelcome or challenged (…)». Jf. https://en.wikipedia.org/wiki/Safe-space

        Men tankefrihet er frihet til å tenke upopulære tanker – ukomfortable, uvelkomne og utfordrende – nettopp fordi flokktanker alltid trenger å justeres for at flokken ikke skal gå utfor nærmeste stup – slik lemen, reinsdyr og andre flokkdyr (som Homo Sapiens) er kjent for.

        «If you believe in freedom of speech, you believe in freedom of speech for views you don’t like. Goebbels was in favor of freedom of speech for views he liked. So was Stalin. If you’re in favor of freedom of speech, that means you’re in favor of freedom of speech precisely for views you despise.»
        – Noam Chomsky, jf. https:// + en.wikiquote.org/wiki/Noam_Chomsky

  4. Her er noen andre, og kanskje også litt «underlige» uttalelser, fra den samme Torbjørn Jagland. Men dere får vel de politikerne som dere stemmer på, – kanskje på tide å bytte ut befolkningen:

    «Fremtiden ligger foran oss»
    «Enhver går sin egen vei, så blir alle glade og fornøyde!»
    «Arbeiderpartiet er på vei, ja, vi er allerede der»
    «Vi satt foten ned, og vi stod på den!»
    «Det er slik med syltetøy at det kommer oppå skiva og spises. Det kan ikke flyttes og spises til vanlig forbruk!»
    «En for alle, alle hver for seg»
    «Norsk politikk kommenterer jeg ikke når jeg er i utlandet»
    ”Det er ikke så lett å uttrykke seg klart når man ikke har alt klart for seg.”
    ”For å si det med tre ord – ingenting feil!” (Thorbjørn Jagland om sin håndtering av Juul-saken (NRK)
    «Bongo fra Kongo»…
    «Vi er alle i samme båt. Nå gjelder det bare å få båten til å gå rundt.»
    ”Under krigen i Jugoslavia ønsker jeg ro og nasjonal samling”

    ”Yes we have to keep the gåll, bøtt have we du need to have new instruments.”
    Dette er et ordrett sitat fra hans avslutningstale under Europarådets 60-års jubileum, og er – som så mye annet som kommer fra denne karakteren – komplett uforståelig.

    ”Vi må også være klar over følgende. De fleste europeiske land har sanert sine økonomier.”
    Fokets Hus, Oslo, September 1998

    ”Når kurven er full er den full. Da skal man ikke fortsette å fylle opp fordi noen andre har fylt den opp på forhånd.”
    Stortinget, Oslo, Oktober 1998

    ”Alle land har nå gått ombord i samme skip mot framtida.”
    Stortinget, Oslo, Oktober 1998

    ”Jeg vil anbefale statsministeren å komme inn i mitt hakk.”
    Møte i Oslo arbeiderparti

    ”Arbeiderpartiet satte ned foten og vi stod på den.”
    Arbeiderpartiets landsmøte, November 1998

    ”I Noas ark var alle arter bundet i samme skjebnefellskap. Også i vår tid er vi gått ombord i samme skip i framtida. Spørsmålet er om vi som Noa kan føre arken trygt i land på Ararats berg.”
    Arbeiderpartiets landsmøte, November 1998

    ”Men vi andre klarer ikke å kalle varmen tilbake i peisen.”
    Arbeiderpartiets landsmøte, November 1998 (fra manus)

    ”Syltetøy ender som kjent alltid opp på brødskiva. Det er derfor det blir spist. Vi vil ikke at dette syltetøyet skal bli spist opp av rent forbruk.
    Arbeiderpartiets landsmøte, November 1998 (fra manus)

    ”Ja, vi kommer igjen. Vi er her allerede.”
    Arbeiderpartiets landsmøte, November 1998 (fra manus)

    ”I en gitt situasjon er det ikke sikkert at alt er som det er.”
    TV2, Holmgang, November 1998

    ”Står du for alt du står for? ”
    TV2, Holmgang, Spørsmål til Carl I. Hagen, November 1998

    • Men så er spørsmålet: Hvordan har en slik tilbakestående fjomp klart å komme seg dit han er? Og hva sier det om velgerne?

      • «Hvordan har en slik tilbakestående fjomp klart å komme seg dit han er?»

        Tja, han er jo en ekte AP-utklekket broiler med fartstid fra kortbuksenes tid i partti’ og akkurat enkel og firkanta nok til å ha orket å være god på byråkrati og pappsløyd.

        Men smålighet, hevngjerrighet, intrigemakeri, forfengelighet og ryggslikking, kombinert med litt psykisk utfordret sånn at han passer fint som nyttig idiot, kan selvfølgelig ha hjulpet i tillegg.

        «Og hva sier det om velgerne?»

        Belønning etter innsats, antakelig. Det er ikke nok å velge eller å la være å velge. Da får man alltid Jagland.

        • «smålighet, hevngjerrighet, intrigemakeri, forfengelighet og ryggslikking, kombinert med litt psykisk utfordret sånn at han passer fint som nyttig idiot»

          Ta Jagland på det han gjør og det han uttaler – ikke bruk slike personangrep, det svekker troverdigheten og er skadelig, også for denne viktige bloggen..
          Dessverre er det slikt nivå som dominerer i kommentariatet på internett.

          • Er i prinsippet enig i at en bør omtale sak og ikke personen bak. – Men er villig til å gjøre unntak for Jagland, en person som er mester i å gjøre seg selv til saken.

            Jf. f.eks. Jaglands arrogante tilsvar til historiker Tvedt, i form av en ubehjelpelig historieleksjon (fra det gamle Egypt ca. år 3000 f.0 og til «Paris’ forsteder i 2005») i Dagbladet 05.04.16. Her bruker Jagland «jeg» ikke mindre enn ti – 10 – ganger i artikkelen: http://www.dagbladet.no/2016/04/05/kultur/meninger/debatt/innvandring/historie/43747595/ .

            Jagland serverer bl.a. dette fantastiske avsnittet:
            «Praktisk talt alle de de muslimske befolkningene ble kolonalisert (sic.) av europeerne. Men europeerne har siden opplevd bevegelsen av immigranter fra disse landene, noe som har tilført oss nye impulser.»

            For kun å evne noe, her glemmer Jagland at det ottomanske imperiet (1299 – 1923), uovervunnet av «europeerne», etter internopprør selv gikk over til dagens Tyrkia. – Tyrkias President Erdogan – lite ytringsfrihetsvennlig, forsiktig sagt – ville høyst sannsynlig sperret Jagland inne for påstanden om at: «Praktisk talt alle de de muslimske befolkningene ble kolon[i]alisert». Jaglands utsagn blir et grelt eksempel på europeisk etnosentrisme.

            Jagland underslår også at mye av de «nye impulser (…) tilført oss» er nettopp hva europeiske befolkninger – i motsetning til profitthøstende eliter – er reserverte mot.

            Jagland tilsvar til Tvedt blir et lysende eksempel på nettopp «smålighet, hevngjerrighet, intrigemakeri, forfengelighet og ryggslikking, kombinert med litt psykisk utfordret sånn at han passer fint som nyttig idiot». Samt tillegging av meningsmotstandere andre syn enn det presenterte. Han nevner Tvedt ved navn elve – 11 – ganger, og vrir dermed emnet fra sak til personlig skittkasting.

            – Og Dagbladet er helt fornøyd med å la Jagland dumme seg ut, skrivefeil og alt. 🙂

          • Jeg er glad karakteristikkene traff godt nok til at noen reagerte.

            Klart sånt er en uting. Det er da også nesten bare Jagland som får det.

  5. Det er nok flere som er virkelighetsfjerne her. For eksempel angående terroraksjonen i Brussel, som tilskrives islamistene, men som i virkeligheten var en CIA/Mossad false-flag aksjon av typen Gladio.

    Ted Pike har produsert en video «The Whole Story Of Zionist Conspiracy», som nå går viralt på internett. Anbefales.

    https://www.youtube.com/watch?v=QH_Bs-pN46s

  6. Tror problematikken i denne saken kan munne ut i følgende: Tvedt SKRIVER historie, Jagland vil SKAPE historie.

Legg igjen en kommentar til Øystein Avbryt svar

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.