Brussel – var det falsk flagg?

0

Etter terroraksjonene i Paris og Brussel har en del skribenter hevdet at dette må dreie seg om falsk-flagg-aksjoner. Hva er en «falsk flagg»-aksjon og hva er det eventuelt som skulle tale for at det er dette det dreier seg om her? Det som i hvert fall er tilfelle er at vi ikke har fått vite den fulle sannheten, og at etterretningstjenestene har vært godt informert om terrornettverket og planene deres.

Abdelhamid Abaaoud, hjernen bak terroren i Paris, her fra et magasin som utgis av IS
Abdelhamid Abaaoud, angivelig hjernen bak terroren i Paris, her fra et magasin som utgis av IS

Hva er falsk flagg?

En falsk flagg-aksjon er en operasjon som er utført slik at den skal se ut som om den er utført av personer, grupper eller nasjoner som er noen andre enn dem som faktisk planla og gjennomførte dem.

Dette er en form for militær og paramilitær taktikk som er blitt brukt mange ganger opp gjennom historien. Da Sverige var en stormakt ble en svensk avdeling iført russiske uniformer for deretter å angripe en svensk utpost på den svensk-russiske grensa. Dette gjorde at kong Gustav 3. fikk overbevist riksdagen om å gå til krig mot Russland i 1788.

Japan brukte en tilsvarende taktikk i den såkalte Mukden-episoden for å utløse en krig som førte til invasjonen av og okkupasjonen av Mandsjuria i 1931–32. Den gangen var det en hemmelig japansk sprengning av jernbanelinja til et japanskeid selskap i Mukden (Shenyang) som skulle se ut som om den var blitt utført av kineserne. Dette brukte det japanske keiserdømmet som påskudd for å gå til krig.

Riksdagsbrannen i Berlin i 1933 var en annen berømt falsk flagg-aksjon. Riksdagen ble satt i brann, kommunistpartiet, som var det sterkeste opposisjonspartiet mot Hitler, ble beskyldt for brannstiftelsen. Dette ga Adolf Hitler påskudd til å innføre unntakslover og forby Det tyske kommunistpartiet. Med kommunistene, og deriblant deres riksdagsmedlemmer, i fengsel, hadde nazipartiet flertall, og Hitler kunne konsolidere sin makt.

At falsk flagg derfor kan være en effektiv taktikk for å oppnå noe man ellers ikke kan få til, kan det derfor ikke være tvil om.

Italias historie fra 1970- og 1980-tallet er full av slike tilfeller, der fascistgrupper i nær tilknytning til de hemmelige tjenestene utførte terroraksjoner som skulle se ut som om det ble utført av ytre venstre. Det er vel neppe noen tvil om at Brigate Rosse var tungt infiltrert av italiensk og amerikansk etterretning.

Jeg har sjøl påvist at nederlandsk etterretning på 1970-tallet opprettet et helt lite ml-parti der flertallet av sentralkomiteen og flertallet av medlemmene var etterretningsagenter. Så dette spillet har pågått lenge og i svært mange forskjellige former.

terror paris

Hva så med Paris og Brussel?

Ved terroraksjonene i Paris november 2015 og i Brussel i mars 2016 var det Den islamske staten som påtok seg ansvaret. Ved Charlie Hebdo-massakren var det Al Qaida på den arabiske halvøya (AQAP) som påtok seg ansvaret. Men flere skribenter har hevdet at dette må ha vært en falsk-flagg-aksjon, siden de var så profesjonelt utført og fordi timing, gjennomføring og etterspill tyder på at det ikke kan ha vært forvirrede amatører som sto bak.

Nå har det seg slik med falsk-flagg-aksjoner at det nettopp er vanskelig umiddelbart å skjønne at det dreier seg om et forfalsket angrep. (Riksdagsbrannen i 1933 er et godt eksempel. Der er det fortsatt uklarheter om enkelte deler av begivenhetene, enda ansvaret synes å være helt åpenbart.) Derfor er det som oftest vanskelig å avvise en teori om falsk flagg. Det kan jo ikke gjøres a priori, men bare på grunnlag av fakta. Og fakta er det ofte så som så med i slike tilfeller.

brussel terrorister

Konsekvent inkompetanse eller?

Etter terroraksjonene i Paris og Brussel er det kommet fram en serie med opplysninger om hvordan terroristene uten problemer har flydd på kryss og tvers gjennom Europa, til tross for at de sto på terrorlistene. De har infiltrert flyplassen i Brussel og har bygd et omfattende terrornettverk rett under nesene til de hemmelige tjenestene.

I en artikkel i The New York Times med tittelen How ISIS Built the Machinery of Terror Under Europe’s Gaze blir det lagt fram en del detaljer om hvordan dette har skjedd.

In one of the highest-profile instances, Mehdi Nemmouche returned from Syria via Frankfurt and made his way by car to Brussels, where on May 24, 2014, he opened fire inside the Jewish Museum of Belgium, killing four people. Even when the police found a video in his possession, in which he claimed responsibility for the attack next to a flag bearing the words “Islamic State of Iraq and Syria,” Belgium’s deputy prosecutor, Ine Van Wymersch, dismissed any connection.

He probably acted alone,” she told reporters at the time.

I likhet med aktor Van Wymersch har europeiske myndigheter systematisk bagatellisert og prøvd å bortforklare terrornettverket og terrorplanene. NYT viser til et videobudskap fra IS-talsmannen Abu Muhammad al-Adnani i 2014, der han varslet terroren i Europa:

“We will strike you in your homeland,” he promised, calling on Muslims everywhere to kill Europeans, “especially the spiteful and filthy French.” And he urged them to do it in any manner they could: “Smash his head with a rock, or slaughter him with a knife, or run him over with your car,” he said, according to a translation provided by the SITE Intelligence Group, which monitors extremist propaganda.

Planene har vært kjent, ideologien har vært kjent, bakmennene i oljediktaturene og Tyrkia har vært kjent, og til tider har også sikkerhetstjeneste hatt nøyaktige inromasjoner om terroraksjonene på forhånd. Den israelske dagsavisa Ha’aretz skriver på sine nettsider:

De belgiske hemmelige tjenestene, i likhet med andre vestlige etterretningsorganisasjoner, hadde på forhånd presis etterretningsinformasjon om terrorangrepene i Belgia tirsdag, har Haaretz fått vite.

Sikkerhetstjenestene visste med høy grad av sikkerhet at det var planlagt angrep i nær framtid både på flyplassen og i metroen. Angrepen ble planlagt i hovedkvarteret til Den islamske staten i Raqqa i Syria.

Det drepes massevis av mennesker i europeiske hovedsteder. Dette gjøres av kjente terrorister og ett terrornettverk som etterretningstjenestene har ganske god oversikt over. Og de lykkes gang på gang. Jeg spurte retorisk om dette skyldes konsekvent inkompetanse. Men all sannsynlighet taler for at svaret på det spørsmålet er nei.

islamic state henrettelse

Hva er hensikten?

Slik situasjonen er i Europa kan man jo tenke seg at krefter på ytterste høyre fløy, for eksempel med forbindelser til de hemmelige tjenestene, ønsker å utføre aksjoner som kan sette den store muslimske minoriteten i et negativt lys eller stimulere til konfrontasjoner mellom majoritetsbefolkninga og muslimene. Det ville ha vært falsk flagg. Dette er jo ikke noe utenkelig scenario.

Men i motsetning til i Sverige i 1788, i Kina i 1931 og Tyskland i 1933 har jo de antatt skyldige påtatt seg ansvaret, så da blir jo logikken helt annerledes. Det er jihadister som sprenger og dreper i islams navn, altså under eget flagg.

Det leder oss til å stille spørsmålene: Hva er egentlig AQAP? Og ikke minst: Hva er Den islamske staten? Kan de være produkter av etterretningstjenestens manipulasjoner? Og det er spørsmål som ikke så lett kan avvises.

Det er ingen tvil om at både USA og Saudi Arabia har spilt helt avgjørende roller for framveksten av jihadistgrupper som al Qaida og IS. Dette går tilbake til krigen i Afghanistan der både USA og Saudi Arabia trente opp og finansierte islamistiske mujahedin, og at mange av lederne har vært reine agenter for USA og Saudi Arabia.

Det kan jo være at etterretningsorganisasjonene har mistet kontrollen over de monstrene de har skapt, og at disse nå handler mer eller mindre på egen hånd.

Det vil antakelig ta mange år før vi får vite sannheten om dette spillet.

Hvis vi bare ser på Den islamske staten, så virker den spesielt mistenkelig. Den oppsto nesten ut av intet og består av leiesoldater fra hele verden. Nesten ut av en klar blå himmel lyktes den i å erobre store områder av Irak og Syria, til det punkt at jihadistene kom rullende inn i Mosul i en kolonne av flunkende nye Toyotaer, som enhver overvåkingssatellitt ville har sporet øyeblikkelig. Hvis noe i denne verden er et konstrukt av etterretningsorganisasjoners manipulasjoner, så er Den islamske staten en soleklar kandidat.

Det har etter hvert blitt klart at mye av kaderen og de fremste lederne i IS har bakgrunn i irakisk militærvesen fra Saddam Husseins tid. Men det forhindrer ikke at den også er tungt infiltrert av saudiarabisk og tyrkisk militær- og etterretningsvesen. Til tider framstår IS som om den er en spesialkommando nettopp av den tyrkiske og den saudiarabiske hæren. Det vil forklare hvor IS er så velutstyrt og så oppdatert både på teknologi og våpen, og hvorfor den kan gjennomgå mange metamorfoser, slik at den kan oppstå snart her og snart der og så plutselig omgruppere fra Syria til Libya. Og kong Abdullah av Jordan sa jo også nylig til politikere i USA at «Tyrkia sender terrorister til Europa.»

Det produktive spørsmålet blir derfor ikke om Den islamske staten har utført terroraksjoner som Den islamske staten sjøl har tatt ansvaret for. Det produktive spørsmålet er: Hva er forbindelsene mellom Den islamske staten og de ulike hemmelige tjenestene? Og ikke minst: Hva er forbindelsen mellom IS og Tyrkia/Saudi Arabia i dag? Og hvor tett jobber de amerikanske etterretningstjenestene med sine kolleger i Ankara og Riyadh med dette?

Og hvis det så er IS som er det falske flagget, hvem er så tjent med det? Cui bono?, som den romerske konsulen og dommeren Lucius Cassius skal ha sagt i flere av sine dommer (Hvem tjener på det?)

Dette kan foreløpig best besvares med noen motspørsmål: Hvem er tjent med å skape kaos i Midtøsten? Hvem tjener på å skape kaos i Europa? Hvem er tjent med å sette folkegrupper opp mot hverandre? Hvem er tjent med den raske innføringa av politistaten som vi er vitne til i Europa?

 

Forrige artikkelUSA har solgt våpen for 33 milliarder til oljediktaturene på 11 måneder
Neste artikkelRussland i FN: – Tyrkia smugler våpen til IS
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).