Utpresning: Tyrkia øker kravet til EU

0

Tyrkia har skjerpet kravene til EU for å stanse flyktningestrømmen. Ankara vil ha raskest mulig visumfrihet til EU for tyrkiske borgere. Recep Erdoğan krevde i november et årlig tilskudd fra EU på 3 milliarder euro i året. Nå sier han at det er altfor lite. Den tyske EU-kommissæren Günther Oettinger sier at det kan være på tale med 7 milliarder euro i året, noe Ankara ennå ikke har bekreftet. Men det alvorligste nye kravet fra sultanen er at Tyrkia forlanger at EU bidrar til å bygge en tyrkisk-kontrollert flyktningeby på syrisk territorium. Det vil si å ta et område fra Syria som Tyrkia har krevd siden det osmanske rikets sammenbrudd.

Dette samsvarer med den ny-ottomanske doktrinen til Tyrkias statsminister Ahmet Davutoğlu, som går ut på at Tyrkia skal bli en internasjonal stormakt med ambisjoner over hele det området som var Det osmanske riket – og ut over det.

Men et slikt territorialkrav med flyktningekrisa som påskudd, er et krav om støtte fra EU til å begynne en oppdeling av Syria. I Syria står det russiske fly- og rakettvåpenet som har stående ordre om å etablere kontroll over Syrias grenser om møte enhver krenkelse med militærmakt.

EU-kommisjonen viser seg fortsatt som meget svak overfor Erdoğans utpresning. EU-president Donald Tusk snakker om at det er en positiv vending i samtalene med Tyrkia, og EUs reaksjoner på Tyrkias brutale krenkelser av pressefriheten er heller svake.

Tyrkisk politi brukte tåregass og vannkanoner da de rykket fram mot redaksjonslokalene til avisa Zaman for å ta kontrollen over bygningen. På tross av dette og på tross av Tyrkias påviselige støtte til Den islamske staten og massive krigføring mot den kurdiske befolkninga, gir EU-toppene etter på punkt etter punkt over for Erdoğan.

Erdoğan vet at han sitter med en trumf på handa. Hvis EU ikke gjør som han forlanger, så vil han sende en ny flyktningebølge inn over Europa. Han bruker virkelig flyktningene som våpen for å oppnå store økonomiske konsesjoner fra EU. Og han vet også at EU-lederne er svake og splittet og har lite å stille opp med.

Forrige artikkelSyrien. Turkiet använder flyktingar för EU-stöd/tystnad- Brittisk EU-rådgivare
Neste artikkelUSAs nye krig i Libya
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).