Politisk jordskjelv i tyske delstatsvalg

0

Det har oppstått en ny politisk situasjon etter landdagsvalgene i i Tyskland. Valgets store vinner ble det høyrepopulistiske partiet Alternative für Deutschland (AfD). Det var Sacshen-Anhalt, Baden-Württemberg og Rheinland-Pfalz som gikk til valg. Oversikt over valgresultatet her. I Sacshen-Anhalt fikk AfD 24,2% av stemmene og ble nest største parti. Det sosialdemokratiske partiet SPD ble halvert fra 21,5% til 10,6%. Og regjeringspartiet CDU ligger bare drøye fem prosentpoeng foran sin konkurrent på høyresida. Partiet Die Linke mistet nesten en tredel av stemmene sine i denne delstaten. I Baden-Württemberg vant Die Grüne, som fikk hele 30,3% og forviste CDU til annenplass. På tredjeplass kom AfD med 15,1% av stemmene. Igjen ble SPD nesten halvert til en oppslutning på 12,7%. I Rheinland-Pfalz derimot holdt SPD stillingen med 36,2%, CDU litt ned til 31,8% og AfD 12,6%.

Hovedtemaet i den tyske valgkampen har naturligvis vært innvandringspolitikken. Etter at tyskerne til å begynne med sluttet opp om Angela Merkels Willkommenskultur, er det nå et flertall, til dels stort flertall, av velgerne som er uenige i hennes innvandringspolitikk. Der Spiegel skriver at 48% av tyskerne mener at forbundskanslerens flyktningepolitikk er feil, mens 39% støtter den. En undersøkelse fra ARD-Deutschlandtrend viser at 81% av tyskerne tror at regjeringa ikke har grep om flyktningekrisa.

Det var derfor ikke noen overraskelse at AfD, som det eneste partiet som er markant motstander av denne politikken, ville få oppslutning. Men det overraskende er at de vant så mye at det politiske landskapet ble forandret.

Men det er viktig også å legge merke til at også andre spørsmål har spilt inn. Sachsen-Anhalt er en fattig delstat i det tidligere Øst-Tyskland. Andelen fattige er oppgitt til 20,9% av befolkninga, og blant velgerne var det da også arbeidsløshet som var den nestviktigste saka. En studie fra Otto Brenner Stiftung viser at klassegrunnlaget for AfD er langt mer akademisk i Baden-Württemberg og Rheinland-Pfalz enn i Sachsen-Anhalt. Så ser vi da også at det er de angivelige venstrepartiene som avgir mest stemmer til AfD i nettopp denne delstaten. I øst ser det ut til at det er arbeiderklassevelgere som har følt seg sviktet av «sine» partier og derfor har gått til AfD.

Det er også sterk motstand mot sanksjonene mot Russland i Sachsen-Anhalt, og der har AfD forlangt umiddelbar og betingelsesløs opphevelse av sanksjonene. Sanksjonene koster tysk eksportindustri milliarder av euro i tapte inntekter, og man regner med at hundretusener av arbeidsplasser er gått tapt eller står i ferd med å gjøre det. Dette er også et område der Angela Merkel antakelig har flertallet av velgerne mot seg.

De indre motsetningene i CDU vil øke som følge av valget, og der var det allerede en økende opposisjon mot «Mutti». Koalisjonspartner CSU forlanger en omlegging av flyktningepolitikken som følge av valget. Men det partiet som er mest ille ute er nok SPD. Det tyske sosialdemokratiske partiet har sammen med CDU vært en bærebjelke, den svart-røde konsensusalliansen, i den formen for kapitalisme man har sett i Tyskland,. Nå står partiet i fare for å gå samme vei som sine greske kolleger i PASOK. De er ikke der ennå, men fra å være en gigant, er de på vei mot å bli et mellomstort parti uten strategi og egenart. Deutsche Wirtschafts Nachrichten trekker en sammenlikning med kristelig-demokratene i Italia, som en gang var for en statsmakt å regne, men som nå er forsvunnet.

Sjøl om det bare var et valg i tre av Tysklands 16 delstater, så vil dette valget føre til store endringer i tysk politikk. Det er ingen dristig spådom.

 

 

 

Forrige artikkelHan fikk Norge med i krigen mot Syria. Hvor er han nå?
Neste artikkelRekoloniseringen av Libya fortsetter
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).