oss 100 kroner!
1. januar trådte assosieringsavtalen mellom EU og Ukraina i kraft. Samme dag sa Russland opp sin frihandelsavtale med Ukraina. I tillegg til borgerkrigen i Øst-Ukraina og Russlands anneksjon av Krim er skiftet i handelsrelasjoner det tydeligste resultatet av opprøret på Maidan, som endte med avsettelsen av den tidligere presidenten Viktor Janukovitsj i 2014.
Europas mest korrupte land
Aftenposten kunne nylig melde at Ukraina igjen har blitt kåra til Europas mest korrupte land. En undersøkelse fra september utført av International Foundations for Electoral Systems viste at 40 prosent av ukrainerne har opplevd å måtte bestikke offentlige tjenestepersoner de siste tolv månedene, opp fra 37 prosent i april 2014. En annen undersøkelse fra International Republican Institute (IRI) fra august viste at mens 11 % av ukrainerne mener bekjempelsen av korrupsjon har blitt styrka etter avsettelsen av Janukovitsj svarer hele 51 % at bekjempelsen av korrupsjon har blitt dårligere. 8 % sier at bekjempelsen av kriminalitet har blitt bedre under det nye regimet, mens 48 % sier at bekjempelsen av kriminalitet har blitt dårligere.
I en undersøkelse Gallup utførte sommeren 2015 sa 17 % av ukrainerne at de var fornøyde med president Petro Porosjenko. Til sammenligning var oppslutninga om Janukovitsj aldri lavere enn 28 %. 5 % mener at myndighetene gjør nok for å bekjempe korrupsjonen, mot 6 % i 2013. Tahsin Yasin, som leder den ukrainske avdelinga av det franske matvarefirmaet Danone, sier til Reuters at «Ulovlig skattlegging forekom under Janukovitsj. Heldigvis påvirka det ikke oss den gangen, men nå retter de seg mot oss på tross av såkalte reformer. Vi har å gjøre med en fullstendig uprofesjonell mafia som rett og slett prøver å karre til seg så mye som mulig så lenge de sitter med makta.»
Korrupsjonsanklager og splittelser i koalisjonen
I januar anklaga Sergej Lesjenko, parlamentsmedlem fra president Petro Porosjenkos Blokk, statsminister Arsenij Jatsenjuk og innenriksminister Arsen Avakov for korrupsjon. Georgias tidligere president Mikhail Saakasjvili, som Porosjenko utnevnte til guvernør i Odessa i mai, kalte Jatsenjuk og Avakov for tyver som hørte hjemme i fengsel. Fedrelandspartiets leder Julia Timosjenko sa i desember at Jatsenjuk burde stilles for retten, fordi landet ødelegges av den skyhøye inflasjonen «som fører til at landets borgere reduseres til tiggere, og at prisene stiger så raskt at folk ikke lenger har råd til å kjøpe noe som helst.»
Da økonomiministeren Aivaras Abromavicius annonserte sin avgang i februar, beskyldte han politikere fra presidentens parti for å presse ham til å ansette «tvilsomme folk» som søkte personlig berikelse i statseide selskaper. Han anklaga særlig Igor Konenko, som leder Porosjenkos blokk i parlamentet, for å ha blokkert arbeidet til departementet. I høst blei samme Konenko anklaga av en tidligere etterretningssjef for å hvitvaske penger og drive underslag av offentlige midler.
Donald Bowser, rådgiver til Ukrainas anti-korrupsjonsbyrå, fortalte til Al-Jazeera i desember at godt over 100 milliarder kroner i året fortsatt blir stjålet fra statsbudsjettet av korrupte tjenestepersoner. Bowser anklaga særlig Viktor Shokin, som blei utnevnt til riksanklager av Porosjenko i februar 2015, for å blokkere kampen mot korrupsjonen. Shokin skal ha latt være å ta ut tiltale mot hundrevis av profilerte korrupsjonsanklagede som har blitt forelagt ham av anti-korrupsjonskomiteen i parlamentet. Korrupsjonskomiteens leder Jegor Sobolev fortalte til Al-Jazeera at det ikke finnes politisk vilje hverken i parlamentet eller i presidentadministrasjonen til å rydde opp i det korrupte rettsvesenet. «De korrupte dommerne og de korrupte anklagerne lar den nye presidenten, den nye statsministeren og mange andre medlemmer av parlamentet få fortsette med de korrupte sammensvergelsene som blei etablert av Janukovitsj.»
Kommunistpartiet forbudt
Samtidig som misnøyen øker, har det nye regimet forbudt et av landets største opposisjonspartier. Ukrainas Kommunistiske Parti hadde så seint som i 2012 over 100 000 medlemmer, og fikk 13 % av stemmene i parlamentsvalget. Ved lokalvalget i høst blei partiet nekta å stille lister av det nye regimet. I desember blei partiet forbudt i en rettssak initiert av justisdepartementet, basert på en ny lov som forbyr kommunistiske navn og symboler. Forbudet har blitt fordømt av Amnesty International og det Europeiske Venstrepartiet, den venstresosialistiske fraksjonen i EU-parlamentet. Kommunistpartiet har anka dommen til den europeiske menneskerettsdomstolen.
Lokalvalget i høst viste at Ukraina fortsatt er splitta mellom øst og vest. Pro-russiske Opposisjonens blokk blei det tredje største partiet, med 10,54 % av stemmene, bare forbigått av Porosjenkos blokk med 19,52 % og Fedrelandspartiet med 12,23 %. I de sørøstlige regionene blei Opposisjonens blokk størst i fire av de seks regionene der det blei avholdt valg. Opposisjonens blokk skylder valgnederlaget i Kharkiv på at myndighetene trenerte registreringa av valglistene deres. I Øst-Ukraina er det fortsatt flere som ønsker at landet skal gå inn i den russisk-leda Eurasiatiske Unionen enn i EU – 28 % mot 26 %. Og de tallene er ikke medregna opprørskontrollerte områder.
Bananrepublikk uten bananer
Ukrainas økonomi krympa med 7 % i 2014 og 12 % i 2015. I tillegg til krigen i Øst-Ukraina og innstramningskravene fra IMF skyldes dette handelskrigen som blei satt i gang da Kiev bestemte seg for å undertegne assosieringsavtalen med EU og skrote frihandelsavtalen med Russland, som til da hadde vært Ukrainas største handelspartner. Mens eksporten til EU hovedsaklig er råvarebasert, har eksporten til Russland vært dominert av industrivarer som hverken er teknisk eller kvalitetsmessig kompatible med standarden i EU. EU har derfor ikke vært i stand til å kompensere for noe av det enorme fallet som har skjedd i eksporten til Russland siden 2014. I en artikkel i den ukrainske utgaven av Forbes fra august 2015 klager den tidligere nasjonalbanksjefen Sergej Arbuzov over at «I denne en gang så mektige industrinasjonen blei korn den største eksportvaren i 2015. På andreplass finner vi solsikkeolje… Det er bare fraværet av bananproduksjon som forhindrer Ukraina i å begynne å kalle seg en bananrepublikk.»
Økonomen Erik S. Reinert skreiv i en artikkel i Klassekampen 13. januar i år at han forventer at frihandelen mellom EU og Ukraina vil føre til massiv industridød, og at rundt 20 % av befolkninga vil forlate landet for å søke arbeid. Det vil i tilfelle bety åtte millioner nye arbeidssøkere inn i et EU der arbeidsløsheten allerede ligger på 10,4 %. I tillegg til arbeidskraft er det først og fremst eksporten av jordbruksprodukter som kan tenkes å finne økt innpass i EU-markedet – i en situasjon der europeiske bønder allerede sliter med en kraftig overproduksjon på grunn av handelskrigen med Russland. I tillegg er det fortsatt en viss usikkerhet om Ukraina faktisk får tilgang til de europeiske markedene. Nederland skal ha avstemning om ratifisering av avtalen mellom EU og Ukraina i april. IMF truer dessuten med å stanse utbetalingene hvis ikke det gjøres framskritt i korrupsjonsbekjempelsen, noe det som vist over ikke ligger an til.
I følge en artikkel fra det russiske nyhetsbyrået RIA Novosti, har den gjennomsnittlige inntekta i Ukraina falt fra 2300 til 1100 kroner i måneden fra 2013 til 2015. I løpet av 2015 økte matprisene med 40 %, og strømprisene med 50 %. Mens ukrainerne tidligere brukte i gjennomsnitt rundt 50 % av lønna si på mat, alkohol og tobakk, må de nå bruke 90 % på det samme. Rundt en fjerdedel av den ukrainske befolkninga befinner seg under fattigdomsgrensa. Et av få unntak fra trenden med økt fattigdom ser ut til å være Ukrainas 6. rikeste mann, president Petro Porosjenko, hvis formue økte med 20 % fra 2014 til 2015.
Om ikke annet viser den tidligere nevnte undersøkelsen fra IRI at USA har lykkes i sine anstrengelser for å trekke Ukraina nærmere Vesten. Russlands folkerettstridige reaksjoner på den USA-støtta avsettelsen av Janukovitsj har ført til at andelen ukrainere som mener at landet bør melde seg inn i den eurasiatiske unionen har sunket fra 37 % i 2013 til 14 % i 2015, mens de som vil inn i EU har økt fra 42 % til 55 %. NATO-tilhengerne har vokst fra 34 % til 41 % siden mars 2014, mens NATO-motstanden har blitt redusert fra 43 % til 30 %. Sett fra Washington er kanskje borgerkrig, partiforbud, økonomisk kollaps og økende korrupsjon en pris de har vært mer enn villige til å betale for å svekke Russlands innflytelse over Ukraina.
—
En kortere utgave av denne artikkelen er publisert i Ny Tid
