Fra Libya skal Afrika de-stabiliseres og nykoloniseres

0

USA forbereder en ny krig i Libya, fem år etter den forrige. Akkurat som forrige gang vil påskuddet være «humanitært», men akkurat som forrige gang handler det bare om imperialisme og nykolonisering. Den islamske staten er et nyttig redskap. Den brukes som påskudd for ny krig, og den kan bruke Libya som base for å utløse terror i halve Afrika – og dermed gi nye påskudd til intervensjonskriger. Det handler om å plyndre Afrikas ressurser, og om nødvendig skape flere «failed states» for å få kontroll over dem.

usa krig libya

Den islamske staten i Libya

Etter at det russiske flyvåpenet har knust eksportveiene for den illegale oljen til Den islamske staten/Da’esh i Syria og den syriske arméen har frigjort mange byer og landsbyer fra terrorister har IS startet omgruppering til Libya.

The Independent skriver: IS forbereder en retrettsone i Libya nå som koalisjonens luftstyrker bombarderer dens posisjoner i Irak og Syria.

Den FN-rapporten som avisa bygger på sa i desember 2015 at styrkene til IS i Libya ikke er store, kanskje opp mot 3000 mann, men at de kontrollerer det midtre av Libya med den strategisk viktige havnebyen Sirte, som også er eksporthavn for olje.

IS-lederen Abu al-Mughirah Al Qahtani i Libya siteres i rapporten slik: «Libya er svært viktig fordi landet ligger i Afrika rett sør for Europa. Landet har også en masse ressurser som ikke kan tørke ut. … Det er også inngangsporten til den afrikanske ørkenen som strekker seg inn i en rekke afrikanske land.»

IS ser altså for seg Libya som en base både for angrep mot Europa og djupt inn i Afrika. FN-rapporten peker på at et fotfeste for IS i Libya vil bety inntekter fra olje, fra menneskesmugling og fra plyndring og skattlegging.

is libya afrika kart
Kartet viser noen av de viktigste retningene for spredning av jihadistisk terror fra Libya og sørover i Afrika.

Høsten 2014 erklærte Boko Haram at de hadde etablert et «kalifat» i den nordøstlige delen av Nigeria, et område på størrelse med Belgia. I 2015 ekspanderte de inn i Tsjad, Niger og Kamerun og erklært kalifatet i grenseområdene der også.

I august 2014 roste Boko Harams «kalif», Abubakar Shekau, lederen for IS, deres «kalif», Abu Bakr al-Baghdadi, og erklærte at hans eget kalifat vil adlyde al-Baghdadi: «Vi oppfordrer muslimer over alt til å erklære lojalitet til kalifen.» «Kalifen» har fått liknende lojalitetserklæringer fra Egypt, Libya, Algerie, Jemen og Saudi Arabia, skriver BBC.

NATOs nye krig i Libya er i gang

Både USA og Frankrike har spesialstyrker i Libya, og det skal også finnes en liten italiensk spesialenhet der. Disse styrkene skal berede grunnen for en ny krig i full skala, fem år etter den forrige. Jens Stoltenberg sa 6. desember 2016 at NATO er klar for å intervenere i Libya «hvis en nasjonalregjering ber om det». All erfaring viser at hvis NATO, les: USA, ønsker å intervenere på invitasjon, så skaffer man seg en regjering som kommer med en slik invitasjon. Dette holder man da også på med i Libya, sjøl om man riktignok plundrer litt. (Stoltenberg fikk jo jobben som generalsekretær i NATO fordi han sendte det norske flyvåpenet i spissen for den krigen som ødela Libya.)

Italia er tiltenkt en nøkkelrolle i den nye krigen. Det er litt ugreit, fordi det ikke er noe parlamentarisk flertall for noen sånn krig i Italia. Men den ikke-valgte regjeringa til Matteo Renzi er lett å presse. Trykk på et ømt punkt, det være seg flyktninger, fare for bankkollaps, truende skandaler, en passende terroraksjon, så stiller den opp. Dessuten har USA to av sine Afrika-kommandoer i Italia, skriver journalisten Manilo Dinucci i avisa Il Manifesto. I Vicenza i Nord-Italia har U.S. Army Africa sin flybase. Og i Napoli har U.S. Naval Forces Africa sin marinebase. Admiralen der står direkte under kommando av sjefen for de allierte styrkene i Europa.

Så enten Italia vil eller ikke, kommer landet til å bli dratt inn i denne krigen, eventuelt bli satt «til å lede den» for syns skyld.

Kolonialismen er ikke død
Kolonialismen er ikke død

I sør lokker Nigerias olje

Nigeria er Afrikas mest folkerike land og største økonomi. Denne økonomien er basert på olje, og norske Statoil er blant dem som utnytter ressursene der. På grunn av den lave oljeprisen er nå Nigeria ute av stand til å betale regningene side. Landet klarer ikke en gang å betale sine lærere, skriver E24.

Blant landene som er aller hardest rammet er Afrikas mest folkerike land – og største økonomi – oljeprodusenten Nigeria.

Nå har det gått så langt at landet sliter med å betale lønnen til flere lærere og flere infrastrukturprosjekter grunnet synkende oljeinntekter, skriver Bloomberg.

I 2014 sto oljeinntekter for to tredeler av landets statsbudsjett.

I slutten av januar ba landet om et kriselån fra Verdensbanken og African Development Bank på til sammen 3,5 milliarder dollar.

Og i Nigeria har altså jihadistkalifatet allerede en filial i form av Boko Haram. Den filialen vil komme til nytte nå. Nigeria har vært lite villig til å la USA få sende styrker inn i landet. Da Boko Haram kidnappet ei gruppe småjenter lanserte Michelle Obama kampanjen #BringBackOurGirls med støtte av David Cameron, Sarah Brown, Anne Hathaway, Angelina Jolie, Kim Kardashian (!) og Malala Yousafzai. Kampanjen kunne like gjerne ha hett #BringInOurTroops, fordi det var det den i siste instans dreide seg om. Heller ikke dette var nok til å få Nigeria til å godta en amerikansk intervensjon «mot terrorismen». Men nå som landet er konkurs og IS/Boko Haram kan lansere nye terrorangrep, kan pipa få en annen lyd.

Mellom Libya og Nigeria ligger det et belte av fattige land som er rike på ressurser som gull, fosfat, uran og sjeldne mineraler. Det er Tsjad, Niger, Mali, Mauritania og Burkina Faso. I nord ligger Algerie med sin olje og gass, og i sørøst Sudan. I hele dette beltet ønsker USAs Africom å drive sine operasjoner, og gjør det til dels allerede. (Og Norge er naturligvis med. Vi var for eksempel med på Operation Flintlock i Tsjad.)

(Les også Terroren i Mali, salafistene og krigen om Afrika.)

Alt tyder på at den nye krigen i Libya vil være en krig for at USA og NATO skal slå en djupere kile inn på det afrikanske kontinentet. Dette handler om nykolonisering i stor skala. Det eneste manusforfatterne nå jobber med er å lage den Holywood-narrativen som kan sikre støtte fra humanistene og prestene og det nyliberale venstre. Men vær sikker: den kommer.

Forrige artikkelRekoloniseringen av Libya fortsetter
Neste artikkelBankene og våpenindustrien får sin kandidat i USA
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).