Den europeiske sentralbanken senker renta til null

0

Sjefen for Den europeiske sentralbanken (ESB), Mario Draghi, kunngjorde 10. mars 2016 at banken senker styringsrenta til 0%. Dette er et nærmest desperat forsøk på å sparke i gang en europeisk økonomi som ligger i stabilt sideleie. Rentekuttet var ikke på mer enn 0,05%, men symbolsk spiller det en større rolle. I tillegg tar banken nå en strafferente på 0,4% fra banker som har innskudd i ESB. Dette er et forsøk på å få i gang investeringene.

En økonom sa til FInancial Times at det virket som om ESB nå har kastet kjøkkenbenken etter problemene.

Mark Carney, sjef for Bank of England, advarte på forhånd mot at en nullrentepolitikk kunne låse fast verdensøkonomien i en lavvekstutvikling.

Økonomikommentator Ambrose Evans-Pritchard i The Telegraph sier at dette betyr at Draghi har spilt ut sitt siste kort.

Negative interest rates are widely seen as a tool to force down the exchange rate, a form of “currency war” that will no longer be tolerated by the US after the G20 meeting in Shanghai. The ECB’s shift to other tools is a sign that it is backing away from this game. “We’re not in that war at all,” said Mr Draghi.  … Professor Richard Werner from Southampton University, the man who invented the term QE, said the ECB’s policies are likely to destroy half of Germany’s 1,500 savings and cooperative banks over the next five years.

Eurokursen falt bratt da Draghis melding kom, men gikk rett til værs bare to timer seinere.
Negativrenter er en av grunnene til at tunge finansaktører nå ønsker å forby kontanter. For hvis det er forbudt med kontanter kan ikke folk ta ut penger dersom banken senker renta til under null. Da må de bare kjappe seg og bruke fra sin elektroniske konto før sparepengene blir enda mindre verdt.

Det Drgahi holder på med er det som kalles kvantitative lettelser, og etter læreboka hans skal dette føre til økte investeringer, flere jobber og økt produksjon. Men det har ikke fungert sånn, verken i USA eller EU. Investeringsgraden fortsetter å være rekordlav, og det kommer av at kapitaleierne ikke finner noe å investere i som kan gi dem den profittraten de ønsker. Som Michael Roberts skriver:

You can lead a horse to water, but you cannot make it drink. So no matter how much cash the central bank pumps in by buying government or even corporate securities, investment does not recover.  It’s like pushing on a string.  Such was the argument of Marx against the quantity on money theorists during the banking crisis of the 1840s.

Så Gammer’n har rett igjen.

Forrige artikkelNye amerikanske leiesoldater til Jemen
Neste artikkelHemlig SÄPO-agent bestämmer Sveriges och Amnestys inställning i Assange-fallet
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).